Aldersspennet på NSBs tog er stor, og mange av togene til NSB er ikke universlt utformet i dag. NSB har inngått kontrakt for kjøp av nye tog, samt påbegynt oppgradering av eksisterende tog materiell. Med en stor materiell park vil universell utforming av samtlige tog ta noe tid. På denne strekningen har NSB i dag kun dette tilbudet for reisende med rullestol.

Ombudet konkluderte med at det dermed ikke var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, da det på nåværende tidspunkt vil innebære en uforholdsmessig byrde å universelt utforme alle tog.

Saksnummer: 10/314
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 15.11.2010:

MANGLENDE TILGJENGELIGHET FOR RULLESTOLSBRUKERE PÅ NSBS TOG

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på at NSB ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi reisende som sitter i rullestol alltid må sitte på stillevogn når de reiser med Østfoldbanen.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at NSB ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens togsett jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Nielsen mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Saken gjelder praksis for bruk av mobile ramper som ombordstigningshjelpemiddel på tog, og at rullestolsbrukere som reiser med Østfoldbanen bare kan benytte stillevogn.

Partenes syn på saken

Klager har en ni år gammel sønn som sitter i rullestol, de reiser ofte med Østfoldbanen, og da må rullestolsbrukere sitte på stillevogn. Klager viser til at ingen niåring synes at det er morsomt å sitte på stillevogn, og mener at dette er diskriminerende.

Videre anfører klager at togpersonellet er negative til å bruke den mobile rampen ved ombordstigning. Klager hevder at hun hver gang må argumentere, diskutere og krangle seg til at personellet bruker den mobile rampen. Klager og støttekontakten ønsker ikke å risikere noen ”ulykke” ved å måtte bære ham om bord.

NSB viser i sin redegjørelse til at stillevognen er det eneste tilbudet de har på denne strekningen for reisende med rullestol. Bakgrunnen for denne plasseringen er blant annet tilgjengelighet til handikaptoalettet. NSB erkjenner at dette ikke er den beste løsningen, men viser til at flytting av handikaptoalettet krever store inngrep i togets konstruksjon. På nåværende tidspunkt er ikke dette aktuelt da NSB er i gang med store oppgraderingsprosjekter av eldre tog, samtidig som de har kjøpt inn nye. NSB viser videre til at de har vurdert andre muligheter for rullestolplass i toget, men alternativene har vist seg å være for trangt både med tanke på adkomsten og selve plassen.

NSB hevder videre at det er vanskelig å variere tilbudet med stillevogn på dager med mange rullestolreisende. Merking av stillevogn er en omfattende prosess og kan ikke fjernes eller finnes frem til ved ulike avganger. Videre er det vanskelig for NSB å få oversikt over om og eventuelt hvor mange rullestolsbrukere som reiser med de enkelte avgangene.

For ombordstigningshjelpemidler hevder NSB at de eksisterende tog kan bruke løse skinner eller mobile ramper, det er konduktøren som må avgjøre hvilket hjelpemiddel som skal benyttes i den enkelte situasjon. NSB mener at passasjerer ikke skal oppleves å bæres om bord med begrunnelse om at det tar for lang tid å bruke rampe, og har beklaget togpersonellets den håndteringen som klager ble utsatt for.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. 

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

NSB er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.
Virksomheten skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende eller andre medfølgende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, får tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Er NSBs tog universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om NSBs tog tilfredsstiller kravet til universell utforming. Det fremgår av Nasjonal Transportplan 2010-2019 at NSB i dag har om lag 15 forskjellige hovedvarianter av tog i drift, som til sammen utgjør en materiellpark på 364 enheter. Togene er anskaffet i perioden 1970 til 2004 og har derfor et stort aldersspenn. Togene er derfor i svært ulik grad  stort sett ikke universelt utformet. På bakgrunn av dette er følgelig heller ikke Østfoldbanen universelt utformet.

Vil krav om UU være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av NSBs tog. Det er NSB som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre togene universelt utformet.

I tidligere klagesaker (sak 09/449 og 09/1471) for ombudet om manglende tilgjengelighet til NSBs tog har ombudet etter en helhetsvurdering konkludert med at det på nåværende tidspunkt vil innebære en uforholdsmessig byrde å pålegge NSB å universeltl utforming av e alle tog. Denne vurderingen bygger blant annet på følgende grunnlag:

For det første jobber NSB aktivt med universell utforming av sine over 300 tog, dette er en omfattende prosess, særlig med tanke på at det tidligere har vært lite helhetlig tenkning på dette området. NSB har allerede inngått kontrakt om kjøp av 50 nye togsett tilpasset standarden universell utforming.

For det andre angir regjeringen i sin handlingsplan, Nasjonal transportplan (St.meld. nr. 16 (2008-2009)), en tidsperiode fra 2010 til 2019 for arbeidet med universell utforming av kollektivtransportsystem, i tråd med visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025. Nasjonal transportplan viser at arbeidet med å sikre tilgjengelighet og universell utforming er godt i gang. Det vises blant annet til etableringen av overordnede mål og prinsipper, konkrete standarder, arenaer for samhandling og etablering av verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene.

For det tredje er det etablert assistanseordninger, som et stykke på vei skal kompensere for manglende tilgjengelighet på NSBs tog for reisende med rullestol.

Disse momentene vil i stor grad gjøre seg gjeldende i denne saken også. Regjeringen angir at de for planperioden 2010-2019 vil gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem. Ombudet mener at dette på den ene siden er et langt tidsperspektiv, som i de kommende år nødvendigvis vil innebære ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. På den annen side vil et universelt utformet transportsystem være å foretrekke, fremfor mange forskjellige individuelle spesialløsninger. Et universelt utformet transportsystem vil kunne være brukbart for flest mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging. Frem til man oppnår universell utforming er det imidlertid viktig at NSB etablerer ordninger og tilrettelegger så lagt som mulig, slik at alle kan reise med toget i Norge. Herunder er det viktig at NSB følger opp konduktørenes praksis og retningslinjer for bruk av mobile ramper.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at NSB ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, da det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å gjennomføre universellt utforming ave alle tog.

***

Ombudet ber om NSBs tilbakemelding på hvordan rutinene for bruk av mobile ramper skal følges opp, slik at reisende ikke opplever å måtte bli båret om bord, innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet.