Saken gjaldt en rullestolbruker som ikke kom med på en rutebuss i Oslo, da denne hadde høyt gulv og trappetrinn i inngangsdøren.
Virksomheten redegjorde for at alle deres busser som trafikkerer linjer innenfor Oslo er tilgjengelige for rullestolbrukere, det er bare noen av bussene som trafikkerer regionslinjene som per i dag ikke er tilgjengelige for rullestolsbrukere. Disse bussene har foreløpig ikke blitt oppgradert eller byttet ut på grunn av manglende økonomi. Ombudet mener at det vil innebære en uforholdsmessig byrde å pålegge virksomheten å universelt utforme samtlige av sine busser på nåværende tidspunkt.
Saksnr: 10/1365
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 19.11.2010:
OMBUDETS UTTALELSE
Sakens bakgrunn
Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.
Klagen gjelder utforming av bussene som trafikkerer ruten fra Tonsenhagen til Tusenfryd, som begrenser tilgjengeligheten for personer med nedsatt bevegelsesevne.
Det fremgår av klagen at en reisende i rullestol ble henvist til å ta neste buss, da sjåføren hadde for dårlig tid til å kjøre bussen til et sted hvor rampen kunne legges ut. Da neste buss kom, så opplevde klager at sjåføren bare slapp til folk foran og kjørte videre, dette til tross for at klager gjentatte ganger trykket på døråpnerknappen og hadde gitt tydelig signal i forveien. Det fremgår videre at en annen sjåfør prioriterte å slippe til barnevogner fremfor en rullestol.
Ruter viser i sin redegjørelse til at det forventes at operatøren av den enkelte linje gir sine førere tilstrekkelig opplæring til blant annet betjening av manuelle ramper. Ruter viser videre til at førerne ved de påklagede tilfellene har vurdert situasjonen feil, og dette vil bli tatt opp med operatørselskapet.
Ruter hevder at alle deres busser internt i Oslo alt er tilrettelagt for rullestolbrukere. Regionslinjen Oslo sentrum – Tusenfryd trafikkeres i noen tilfeller med busser med høyt gulv uten løfteanordninger. Ruter viser til planer for utskifting av bussmateriell som ikke er universelt utformet, slik at alle busser i Oslo og Akershus vil være universelt utformet i løpet av 2-3 år.
I den forbindelse viser Ruter også til at det i 2009 ble utarbeidet en strategi for universell utforming med tilhørende handlingsplan. Ruter anfører at de har kommet noe på etterskudd med deler av handlingsplanen, da de ikke har fått tildelt nok midler til dette.
Avslutningsvis viser Ruter til at det, frem til alle bussene er universelt utformet, vil skje at rullestolbrukere blir frakjørt på linjer som kjøres med busser med høyt gulv. I den sammenheng har Ruter en reisegarantiordning hvor det ved frakjøring refunderes inntil 500 kr i utgifter til drosje.
Rettslig grunnlag
Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.
Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.
Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.
Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:
1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn
Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.
Ombudets vurdering
Ruter er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal derfor tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, får tilgang til virksomhetens tjenester og service.
Er Ruters busser universelt utformet?
Det første ombudet må ta stilling til er om bussene til Ruter tilfredsstiller kravet til universell utforming. I Nasjonal transportplan (2010-2019) fremsetter regjeringen en visjon om universelt utformet transportsektor innen 2025. Ruter betjener flere bussruter i Oslo og Akershus, og har en stor materiellpark som vil ha et stort alderspenn. Bussene vil derfor i ulik grad være universelt utformet. Busser med høyt gulv, og som ikke har løfteanordninger eller ramper vil ikke være tilgjengelige for rullestolbrukere, og dermed heller ikke i tråd med standarden universell utforming.
Vil krav om UU være uforholdsmessig?
Ombudet må deretter vurdere om det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av alle Ruters busser. Det er Ruter som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre bussene universelt utformet.
Ombudet vil innledningsvis påpeke at frakjøring og bussjåførenes rutiner og praksis faller utenfor vurderingen av universell utforming. Ombudet mener at det er kritikkverdig at bussjåførene kjører fra reisende med rullestol på grunn av at det tar for lang tid å legge ut rampen, eller at rullestolsbrukere ikke slippes på i det hele tatt. Denne problemstillingen må løses ved hjelp av retningslinjer og instruks, eventuelt opplæring av sjåførene. Ruter opplyser at dette vil bli tatt opp med operatørselskapet.
Ruter viser til at de er godt i gang med arbeidet med å sikre universell utforming av sine busser. Alle busser som trafikkerer linjer innenfor Oslo er tilgjengelig for rullestolsbrukere. Det angis riktignok ikke antallet busser som fremdeles ikke er universelt utformet, men Ruter anfører at det bare er noen av bussene som trafikkerer regionslinjene som per i dag ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere på grunn av høy gulv og manglende løfteanordninger.
Med virkning fra 2004 ble EUs bussdirektiv (2001/85/EF) innarbeidet i kjøretøyforskriften. Forskriften innholder krav om tilgjengelighet til buss for personer med nedsatt funksjonsevne, med spesiell vekt på bevegelsesevne. Ruter mener at de i sin handlingsplan for 2009 hadde fastsatt en strategi for universell utforming av sine busser, men på grunn av manglende økonomi og tildeling av midler fra tilskuddsordninger, har Ruter kommet noe på etterskudd. Ifølge Ruter vil imidlertid alle busser i Oslo og Akershus være tilgjengelige for rullestolbrukere innen 2 – 3 år.
Ombudet mener at dette på den ene siden er et langt tidsperspektiv, som i de kommende år nødvendigvis vil innebære ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. På den annen side vil et universelt utformet transportsystem være å foretrekke, fremfor mange forskjellige individuelle spesialløsninger. Et universelt utformet transportsystem vil kunne være brukbart for flest mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging.
Ombudet har mottatt flere klagesaker på manglende tilgjengelighet til buss og tog, og er på bakgrunn av dette kjent med at begrensninger i budsjett og manglende økonomisk tilskudd ofte fører til at arbeidet med universell utforming av transportmidler trekker seg noe ut i tid. Frem til man oppnår universell utforming er det imidlertid viktig at Ruter etablerer ordninger og tilrettelegger så lagt som mulig, slik at alle kan reise med bussene deres i Oslo og Akershus. Herunder er det viktig at Ruter følger opp sjåførenes praksis og retningslinjer for å slippe om bord rullestolbrukere og bruk av manuelle ramper.
Konklusjon
Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Ruter ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, da det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å universelt utforme alle busser i Oslo og Akershus.