Ombudet kom i sin uttalelse av 9. juni 2010 frem til at sentrumsbussen i Bergen ikke er universelt utformet grunnet manglende automatisk holdeplass utrop, og manglende automatisk visuell holdeplass utrop. Den 6. oktober 2010 foretok ombudet en ny vurdering av saken på bakgrunn av klage fra Bergen kommune. Ombudet fant grunnlag for å omgjøre sin uttalelse, og konkluderte med at manglende audiovisuell holdeplassinformasjon ikke er i strid med gjeldende krav til universell utforming av busser.

Sentrumsbussen er buss i klasse I. Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport m.v. fra 2009 stiller per i dag kun krav til audiovisuelt holdeplassinformasjon for busser i klasse II og III, og krav til busser som er anskaffet etter 1. januar 2010.

Saksnummer: 09/1542
Lovanvendelse: Diskriminerings- tilgjengelighetsloven § 9
Ombudets omgjøring av 6. oktober 2010:

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til uttalelse av 9. juni 2010, i forbindelse med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Hordaland sin klage på manglende universell utforming av Sentrumsbussen i Bergen.

Ombudet konkluderte med at samferdselsetaten bryter plikten til å sikre universell utforming av sentrumsbussen fordi den audiovisuelle informasjonen om holdeplasser ikke er godt nok tilrettelagt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) § 9 tredje ledd.

I brev av 9. september 2010 påklaget Bergen kommune, ved samferdsels-etaten, ombudets konklusjon, da det etter deres oppfatning er slik at de fire sentrumsbussene tilfredsstiller gjeldende krav til universell utforming i lov og forskrift. Samferdselsetaten påpeker at verken EUs bussdirektiv (2001/85/EF) eller kjøretøysforskriften oppstiller noen krav om audiovisuell holdeplassinformasjon.

Etter en ny vurdering konkluderer ombudet med at uttalelsen av 9. juni 2010 omgjøres, og at Bergen kommune ikke bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Uttalelsen kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet. Se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Bergen kommune har inngått kontrakt med Tide Reiser AS for drift av fire gratisbusser i Bergen sentrum, også kalt Sentrumsbussen. Bussene ble satt i drift sommeren 2009. Disse bussene har ikke automatisk holdeplassannonsering med tale, eller elektronisk tavle som viser holdeplassinformasjon. Ombudet konkluderte med at dette var i strid med plikten til å sikre universell utforming, da bussene ikke er godt nok tilrettelagt for personer med nedsatt hørsel eller syn.
 
Bergen kommune ved samferdselsetaten har påklaget ombudets konklusjon med følgende begrunnelse: Det vil være å gi loven tilbakevirkende kraft dersom den gis anvendelse for avtaleforhold etablert før lovens ikrafttredelse. Forutsatt at DTL får anvendelse, så setter ordlyden ingen konkrete krav til innholdet av universell utforming. Når loven fastslår et krav uten nærmere beskrivelse, så mener samferdselsetaten at det må være opp til virksomheten å avgjøre hvilke tiltak som skal gjennomføres for å sikre universell utforming.
 
For det andre viser samferdselsetaten til at  kravet til universell utforming ikke er forskriftsfestet. . EUs bussdirektiv 2001/85/EF har ingen krav om automatisk holdeplassutrop eller visuell holdeplassinformasjon. I den nye forskriften om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport er det tatt inn et slikt krav, men denne gjelder imidlertid busser i klasse II og III anskaffet etter 1. januar 2010. Denne saken gjelder busser i klasse I.
 
For det tredje viser Samferdselsetaten til at det på sentrumsbussen benyttes elektronisk utstyr for manuelle utrop av holdeplasser. Dette systemet har hatt noen oppstartsproblemer, men fungerer nå tilfredsstillende. I tillegg er det oppslag over alle holdeplasser både i bussen og på holdeplassene.
 
Til slutt  anfører Samferdselsetaten at kostnadene ved å etablere et slikt system uansett vil være større enn nytteverdien. En slik tilrettelegging vil også ha liten effekt da kontraktstiden snart løper ut. Følgelig mener samferdselsetaten at en slik tilrettelegging av disse gratis bussene, vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf DTL § 9 tredje ledd.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr.

DTL § 9 fastslår at det ikke regnes som diskriminering når ”virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming”

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis understreke at selv om DTL ikke hadde trådt i kraft 3. november 2008, da avtalen med Tide Reiser AS ble inngått, så er dette gratis busstilbudet i Bergen sentrum rettet mot allmennheten i dag. Fra og med 1. januar 2009 er alle private og offentlig virksomheter forpliktet til å gjennomføre universell utforming av av virksomhet som er rettet mot allmennheten. Dette betyr ikke at loven gis tilbakevirkende kraft, men at det stilles nye krav til virksomheten. Bergen kommune er derfor ansvarlig for at bussene er i tråd lovens og forskriftens krav til universell utforming.
 
Spørsmålet som ombudet imidlertid finner grunn til å vurdere på ny i denne omgjøringen, er om kravet til universell utforming av busser i klasse I også innebærer krav om audiovisuell holdeplassinformasjon.

Forarbeidene til DTL (Ot.prp. nr 44 (2007-2008)) stiller ingen konkrete krav til utforming av holdeplassinformasjon.

EUs bussdirektiv 2001/85/EF ble vedtatt i 2004, fem år før DTL trådte i kraft. Direktivet innholder krav til tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelsesevne, men det er ikke oppstilt krav i direktivet til at busser i klasse I skal ha elektronisk holdeplassutrop og visuell holdeplassinformasjon.

Den 1. januar 2010 trådte forskrift om universell utforming i løyvepliktig transport mv i kraft. Ombudet håndhever ikke denne forskriften. Forskriften gjelder for busser i klasse II og III, jf § 1. Forskriften gjelder derfor ikke direkte for Sentrumsbussen, som er en buss i klasse I.

DTLs formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf DTL § 1.Isin tidligere uttalelse av 9. juni 2010, la ombudet til grunn at kravene i den nye kjøretøyforskriften også er retningsgivende for det nærmere innholdet av kravet til universell utforming av busser i klasse I.

Ved en ny gjennomgang av det rettslige grunnlaget for å stille et slikt krav ser ombudet imidlertid at dette er en tolkning som ikke kan hjemles direkte i loven, forskriften eller direktivet. Dette til tross for at en slik tolkning harmoniserer med DTLs formålsbestemmelse. Universell utforming er en rettslig standard, hvor det nærmere innholdet fremdeles ikke er endelig fastsatt.

Ifølge DTL § 9 femte ledd regnes det ikke som diskriminering dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. I dette tilfellet innholder ikke DTL noen konkrete krav til audiovisuell holdeplassinformasjon. Forskriften som regulerer busser i klasse II og III fastsetter krav om audiovisuell holdeplassinformasjon for busser anskaffet etter. 1. januar 2010. Kjøretøyforskriften som gjelder for busser i klasse I, stiller ikke krav om slik informasjon. Ombudet mener derfor at det ikke kan settes krav til audiovisuell holdeplassinformasjon for busser i klasse I på det nåværende tidspunkt.

Konklusjon

Ombudet omgjør derfor sin uttalelse av 9. juni 2010, og konkluderer med at Bergen kommune ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 grunnet manglende universell utforming av holdeplassinformasjon i Sentrumsbussen.

***

Likestillings- og diskrimineringsombudet er av den oppfatning at for å sikre at personer med nedsatt bevegelsesevne, -hørselsevne eller -synsevne skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre, herunder deltakelse i arbeidsliv og andre sosiale aktiviteter, så er det viktig at alle trygt, enkelt og effektivt kan benytte seg av det kollektive reisetilbudet.

Kjøretøyforskriften innholder kun krav om tilrettelegging for personer med nedsatt bevegelsesevne, og den nye forskriften om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport angir nærmere krav for busser i klasse II og III som er anskaffet etter 1. januar 2010. Følgelig gjelder ikke disse kravene for busser i klasse I og busser som er anskaffet før 2010. Disse bussene vil kunne være i trafikk i mange år fremover uten å være forpliktet til å foreta nødvendig tilrettelegging, noe som nødvendigvis vil innebære en del ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudet mener at en slik manglende forskriftregulering av krav og eventuelle frister for universell utforming av eksisterende kjøretøy, ikke er forenelig med DTLs formålsbestemmelse eller regjeringens visjon om en universelt utformet transportsektor innen 2025.

På bakgrunn av dette vil ombudet nå vurdere å sende en henvendelse til Samferdselsdepartementet.

Ombudets tidligere uttalelse, datert 9. juni 2010:

Spørsmål om universell utforming av sentrumsbussen i Bergen

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Hordaland av 22. juli 2009.

FFO mener Samferdselsetaten i Bergen kommune (Samferdselsetaten) ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi Sentrumsbussen i Bergen ikke er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Samferdselsetaten bryter plikten til å sikre universell utforming av sentrumsbussen fordi  informasjon om holdeplassene ikke er godt nok tilrettelagt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd. Når det gjelder tilgjengeligheten for rullestolbrukere i bussene, mener ombudet bussene er godt nok tilrettelagt.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Samferdselsetaten mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Klagen gjelder utformingen av de fire bussene som går i trase i Bergen sentrum. Bussene går under navnet ”Sentrumsbussen”.Det ble gjennomført en anbudskonkurranse om bussene. Avtale om drift av sentrumsbuss ble endelig inngått 3. november 2008.  Samferdselsetaten i Bergen kommune og Tide Reiser AS er parter i avtalen.  ”Konkurransegrunnlaget – åpen anbudskonkurranse for drift av sentrumsbuss i Bergen” ble lagt til grunn for avtalen.  Sentrumsbussene er registrert i 2009 i registreringsklasse 1 vogngruppe 2. Med dette menes kjøretøy som er innrettet med ståplasser for å gi mulighet for hyppig av- og påstigning. Bussene er et gratis tilbud til alle i Bergen.

På bakgrunn av klagen fra FFO ble det i regi av kommunen den 30. juli 2009 arrangert et møte med representanter fra kommunen og FFO, hvor klagen fra FFO ble drøftet, og partene kom med sine synspunkter.

Partenes syn på saken

FFO Hordaland hevder at Sentrumsbussen ikke er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne, herunder nedsatt bevegelsesevne, nedsatt hørsel og nedsatt syn.

FFO mener at sikkerheten til rullestolbrukere i bussene ikke er tilfredsstillende. Sikkerhetsbeltet på bussen er for kort. Når rullestolbrukere kommer på bussen, tar  heller ikke sjåførene seg tid til å vente med å kjøre før passasjerene er kommet inn på bussen.

FFO viser også til at det følger av Konkurransegrunnlaget for drift av sentrumsbuss i Bergen punkt 4.3.94 at ”… bussene skal være utstyrt med mikrofon og høyttaleranlegg som skal benyttes til å gi meldinger med god gjengivelse til hele passasjerområde. Mikrofon og høytaleranlegg skal benyttes til holdeplassutrop og annen relevant informasjon til passasjerene…” FFO viser til at dette ikke gjennomføres.

FFO viser videre til at organisasjonen har utført en stikkprøve om bord på bussene hvor sjåføren bekreftet at lydanlegget i bussen ikke fungerte. Videre viser FFO til en brukerundersøkelse hvor FFO sendte ut spørsmål til medlemsorganisasjonene. Tilbakemeldinger ble mottatt for perioden 30. juli 2009 til 31. august 2009. FFO viser til at resultatet av undersøkelsen var at i 35 av 51 tilfeller ble ikke stoppested annonsert muntlig i bussen. I 3 tilfeller var det utydelig annonsering, og delvis annonsering.

FFO viser til at det ikke er visuell informasjon om holdeplassene i bussen. På møte med kommunen 30. juli 2009 ga FFO uttrykk for at bussene skal være utstyrt med elektronisk holdeplassutrop og elektronisk visuell holdeplass informasjon, for å anses som universelt utformet.

Samferdselsetaten i Bergen kommune viser til at Sentrumsbussen ikke omfattes av diskriminerings – og tilgjengelighetsloven fordi loven ikke var trådt i kraft da avtalen om bussene ble inngått. Kommunen mener uansett at sentrumsbussen er utformet i tråd med kravet til universell utforming i § 9.

Når det gjelder sikkerheten til rullestolbrukere i bussene viser Samferdselsetaten til at bussdirektivets krav til universell utforming er oppfylt. Samferdselsetaten viser til at det i alle bussene er plass til en rullestol, og at det er installert sikkerhetsbelte til bruk for rullestolbrukere. Det er også lagt til rette med hinder til beskyttelse ved kraftig oppbremsing. Bussene har rampe, og det er montert knapp for tilkalling av fører både i og utenfor buss.

Det vises videre til at ulike former for visuell og muntlig informasjon om bord i bussen ble vurdert før anbudsprosessen ble satt i gang. Det ble besluttet at det skulle være krav om oppslag om holdeplasser og ruter, samt muntlig informasjon om holdeplasser fra fører over høyttaleranlegg. Det var et mål for Samferdselsetaten å motta tilbud med kostnadsnivå som sannsynligvis ville vedtas politisk.

Samferdselsetaten er klar over at det følger av avtalen med driftsoperatøren at førerne skal angi holdeplass over mikrofonanlegget. Det vises til at driftsoperatøren har innrømmet at svikt i rutinene har medført mangelfull oppfølging av dette. Samferdselsetaten viser til at Tide har begrunnet manglende utrop på holdeplass med at i sommerferien 2009 hadde selskapet vikarer uten kjennskap til ”konseptet Sentrumsbussen”. Samferdselsetaten viser til at Tide er gjort kjent med at dette var et brudd på konkurransegrunnlagets bestemmelser. Tide har meddelt overfor kommunen at rutinene er skjerpet inn og etterfulgt fra 27. juli 2009.

Samferdselsetaten viser til at oppslag over trase og holdeplasser kom på plass i bussene etter at etaten ble gjort oppmerksom på at driftsoperatøren ikke hadde fulgt dette punktet i konkurransegrunnlaget.

Samferdselsetaten viser videre til at på oppstarttidspunktet for gratisbussen var det ikke krav om elektronisk holdeplassutrop i lov eller forskrift. Elektroniske holdeplassutrop vil imidlertid vurderes fortløpende. I avtalen med Tide følger det at Bergen kommune kan installere elektroniske holdeplassutrop med lyd og tekst.  Samferdselsetaten har imidlertid ikke kjøpt inn elektronisk holdeplassutrop fordi kommunen ønsker å vente til Hordaland Fylkeskommune har ”høstet erfaring” med bruk av slikt utstyr. Samferdselsetaten mener det vil være en uforholdsmessig byrde å installere elektronisk holdeplassutrop og elektronisk visuell informasjon på sentrumsbussene.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene, pasientene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Selv om Samferdselsetaten la drift om Sentrumsbussen ut på anbud, og inngikk avtale med Tide AS om drift av Sentrumsbussen, er det Samferdselsetaten i kommunen som har hovedansvaret for drift av disse bussene. , og som er ansvarlig for at bussene er universelt utformet etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9.

Ombudet understreker at det er virksomheten, herunder Samferdselsetaten som etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsning er universelt utformet. Samferdselsetaten driver her bussvirksomhet ved å tilby byens innbyggere gratis transport. Etaten har derfor plikt til å tilrettelegge bussene.

Selv om diskriminerings – og tilgjengelighetsloven ikke var trådt i kraft 3. november 2008, da avtalen med Tide AS ble inngått, er bussene rettet mot allmennheten i dag. Samferdselsetaten er da ansvarlig for at bussene er i tråd med lovens krav til universell utforming. Det første ombudet må ta stilling til er om sentrumsbussene tilfredsstiller kravet til universell utforming i diskriminerings – og tilgjengelighetsloven.

Tilgjengelighet for rullestolbrukere

FFO anfører at sikkerheten for rullestolbrukere om bord i bussene ikke er tilstrekkelig ivaretatt. FFO viser til at sikkerhetsbeltet om bord i bussene er for kort, og at sjåførene ikke venter med å kjøre før rullestolbrukere er kommet om bord.

Sentrumsbussen er en såkalt ”klasse 1” buss. Krav til tilgjengelighet for busser i klasse 1 følger av kjøretøyforskriften, hvor EUs bussdirektiv (direktiv 2001/85/EF, vedlegg 7) er innarbeidet. Samferdselsetaten viser til at utformingen av bussene er i tråd med bussdirektivet.

Ombudet håndhever ikke kjøretøyforskriften eller bussdirektivet. Det følger imidlertid av forarbeidene til diskriminerings – og tilgjengelighetsloven at dersom virksomheten oppfyller forskrifter og standarder, vil det ikke foreligge diskriminering, jf ot.prp. nr 44 (2007-2008). s. 129. Kjøretøyforskriften har således betydning for hva som regnes som universell utforming etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9. Forskriften inneholder krav om tilgjengelighet, med spesiell vekt på bevegelseshemmede, jf. St. meld nr. 16 (2008-2009) s. 312.

Det følger av direktivets punkt 3.8 om ”Kørestoles stabilitet” at det i bussene skal etableres et fastholdeslsessystem til rullestoler. Av kjøretøyforskriften § 8-4 punkt 7.4 følger det at bBilbelter i buss skal være festet i festepunkter som tilfredsstiller styrkekravene i ECE-reg.nr. 14.

Samferdselsetaten har lagt frem bilder av bussene som viser at bussene har HC-plass som er merket, og er utstyrt med sikkerhetsbelte til rullestolbrukere.  Ombudet har ikke grunn til å overprøve Samferdselsetatens vurderinger av om lengden på sikkerhetsbeltet holder mål. Ombudet vil likevel oppfordre Samferdselsetaten til å utstyre bussene med et sikkerhetsbelte som er lengre dersom dette er mulig. Bussene har også rampe som kan slås ut, og er utstyrt med en knapp hvor rullestolbrukere kan tilkalle føreren ved behov.

Ombudet har forståelse for at det oppleves som et problem at bussenes sjåfører ikke tar seg tid til å vente med å kjøre når rullestolbrukere kommer om bord i bussene. Ombudet går imidlertid ikke nærmere inn på dette da dette ikke gjelder tilgjengelighet direkte, men om rutiner, og opplæring av bussjåførene er god nok.

Ombudet mener på bakgrunn av dette at tilgjengeligheten for rullestolbrukere i Sentrumsbussen er tilstrekkelig ivaretatt. Ombudet oppfordrer likevel Samferdselsetaten til å forbedre rutiner og opplæring av sjåførene når det gjelder transport av rullestolbrukere i bussene.

Informasjon om holdeplasser

FFO viser til at holdeplassene ikke annonseres godt nok i bussene. Det er heller ikke visuell informasjon i bussene om holdeplasser. FFO viser til at dette gjør bussen lite tilgjengelig for synshemmede og hørselshemmede.  FFO har på møte med kommunen anført at for å oppfylle krav om universell utforming må bussene utstyres med elektronisk holdeplassutrop, og elektronisk visuell informasjon.

Ombudet vil først understreke at det er ”fysiske forhold” i virksomheten som skal utformes universelt. Av lovens forarbeider følger det at tjenester som sådan ikke anses som fysiske forhold. Imidlertid vil ”fysiske forhold ofte utgjøre de grunnleggende forutsetningene for å benytte tjenesten… det avgjørende for bruk av en transporttjeneste vil være den fysiske utformingen av selve transportmidlet…”, jf ot. prp. nr 44 (2007-2008) s 138. Informasjon om holdeplasser er således en del av en virksomhets fysiske forhold, og skal være universelt utformet.

Det følger av forarbeidene til diskriminerings – og tilgjengelighetsloven at

”… krav til universell utforming av informasjon reiser særlige spørsmål… Utvalget påpeker at hvilke krav som eventuelt kan stilles etter § 9 må sees i sammenheng med den uforholdsmessighetsbegrensingen som foreslås…”, jf. ot.prp. nr 44 (2007-2008) s. 127. Det stilles imidlertid ingen konkrete krav til utforming av holdeplassinformasjon i lovens forarbeider.

EUs bussdirektiv 2001/85/EF har krav til tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Det er imidlertid ikke oppstilt krav i direktivet til at busser i klasse 1 skal ha elektronisk holdeplass utrop og elektronisk visuell holdeplass informasjon. Dette direktivet ble imidlertid vedtatt i 2004, fem år før diskriminerings – og tilgjengelighetsloven trådte i kraft. Den 1. januar 2010 trådte Forskrift om universell utforming i løyvepliktig transport mv i kraft.

Ombudet håndhever ikke denne forskriften. Forskriften gjelder for busser i klasse 2 og 3, jf forskriften § 1. Forskriften gjelder derfor ikke direkte for Sentrumsbussen, som er en buss i klasse 1. Forskriften handler likevel om universell utforming av busser. Forskriften gir derfor slik ombudet ser det,  føringer for hva som kreves for at busser i dag, også i klasse 1, skal regnes som universelt utformet etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven.

Av forskriften § 4 a) følger det at

”… bussene skal ha automatisk holdeplassannonsering med tale og elektronisk tavle slik at den kan ses tydelig fra reservert plass. Bussene skal også ha utvendig utroperanlegg som annonserer hvilken buss det er som ankommer holdeplassen…”

Det følger klart av forskriften at det skal være elektronisk holdeplassutrop og automatisk visuell informasjon på busser. Kjøretøyforskriften og bussdirektivet sier ikke noe konkret om dette. Ombudet mener dette er et argument for at Sentrumsbussen også skal ha automatisk holdeplassinformasjon per lyd og bilde i bussene, for å anses som universelt utformet etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven.

Det er ikke installert automatisk holdeplassutrop, eller automatisk visuell informasjon i bussene i dag. Samferdselsetaten har forsøkt å tilrettelegge informasjon om holdeplassene ved å utstyre bussene med mikrofon.  Det følger også av konkurransegrunnlaget punkt 4.3.9.4 at sjåførene skal annonsere holdeplassene over høyttaler. Det er også montert en oversikt over trase, og holdeplasser i bussene, men denne er ikke automatisk, og er heller ikke synlig fra alle plasser i bussene.

Ombudet ser at det følger av konkurransegrunnlaget for Sentrumsbussen punkt 4.3.9.1 at

”… oppdragsgiver forbeholder seg retten til å på egen regning ettermontere lesbart holdeplassutrop og automatisk lydutrop av holdeplass i hver enkelt buss…Tilbyder skal ta høyde for plass til fremtidig ettermontering av slike installasjoner…”

Selv om det er tatt høyde for installering av automatisk holdeplassutrop og visuell automatisk informasjon i konkurransegrunnlaget for sentrumsbussene, har Samferdselsetaten enda ikke gjennomført dette i praksis.

Ombudet finner derfor at informasjon om holdeplasser i sentrumsbussen ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. Ombudet finner derfor at Sentrumsbussen i Bergen ikke er universelt utformet.

Vil krav om UU av holdeplassinformasjon være uforholdsmessig?

Ombudet må vurdere om Samferdselsetaten i kommunen har dokumentert at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av sentrumsbussen, herunder installere automatisk holdeplass utrop med lyd og elektronisk tavle i bussene. Det er Samferdselsetaten i Bergen kommune som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde.

Ombudet må veie den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører for kommunen. I vurderingen av om det er uforholdsmessig å kreve universell utforming skal det legges vekt på bl.a. tilretteleggingens effekt, om virksomheten er av offentlig art, kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Sentrumsbussen er et gratis, offentlig tilbud til alle byens innbyggere. Ombudet mener derfor at å sikre at alle passasjerene får god informasjon om holdeplassene, uavhengig av funksjonsevne er særlig viktig. Å installere automatisk holdeplassutrop og automatisk visuell informasjon i bussene, vil gjøre det enklere for passasjerene å orientere seg i bussene.

Samferdselsetaten har vist til at det vil være mest hensiktsmessig at Fylkeskommunen, som er ansvarlig for kollektivtilbudet i Bergen kommune, får erfaring med automatisk holdeplassinformasjon, før kommunen går til innkjøp av slikt utstyr.

Ombudet ser at automatisk holdeplassannonsering ble drøftet i forbindelse med anbudsprosessen, og at det er tatt inn et punkt om dette i konkurransegrunnlaget. Dette viser at Samferdselsetaten har vært klar over utfordringene med universell utforming ved inngåelsen av anbudsavtalen. Ombudet er tilfreds med at kommunen har satt fokus på universell utforming i konkurransegrunnlaget. Tiltaket må imidlertid gjennomføres i praksis for å tilfredsstille krav til universell utforming i DTL § 9. Da det følger av konkurransegrunnlaget at tilbyder skal ha tatt høyde for ettermontering av elektronisk holdeplassinformasjon, legger ombudet til grunn at dette ikke vil være ressurskrevende for kommunen å gjennomføre.

Samferdselsetaten viser til at automatisk holdeplassinformasjon ikke ble installert i bussene fordi det var et mål for kommunen i anbudsprosessen, å motta tilbud med et kostnadsnivå som sannsynligvis ville vedtas politisk. Avtalen om sentrumsbussen er imidlertid vedtatt nå, og Sentrumsbussen er oppe og går. Samferdselsetaten er ansvarlig for å sikre universell utforming av Sentrumsbussen i dag. Her er det tale om å installere automatisk holdeplassutrop og automatisk tavle i kun 4 busser. Ombudet kan ikke se at dette vil være svært kostbart.

Et moment i uforholdsmessighetsvurderingen er tiltakets effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, jf lovens § 9 tredje ledd. I NOU 2005: 8 skriver lovutvalget at

”… tiltak er effektive der det oppnås store forbedringer av tilgjengeligheten for relativt små kostnader. I en del tilfeller foreligger det allerede en særløsning som sikrer tilgjengelighet, men ikke universell utforming. Den faktiske nytteeffekten ved universell utforming vil da være mindre enn der tilbudet i utgangspunktet er utilgjengelig…”

Det er mikrofon i alle sentrumsbussene. Sjåførene skal lese opp holdeplassene. Det er også montert tavle i bussene som viser holdeplassene. Det eksisterer en særløsning i bussene som til en viss grad gjør at synshemmede og hørselshemmede kan orientere seg i bussene. Med dagens ordning er det likevel opp til den enkelte sjåfør om holdeplassene annonseres eller ikke. FFO har lagt frem brukerundersøkelser som viser at det har vært problemer med bruk av mikrofon, og lydanlegg i noen av bussene, samt at sjåførene ikke har vært tydelige nok ved opplesning av holdeplassene. Samferdselsetaten har erkjent at dette var et problem ved oppstart av Sentrumsbussen. Det vil også kunne være vanskelig for hørselshemmede å følge med på tavlen med oversikt over holdeplasser samtidig som bussen kjører. Tavlen vil heller ikke være synlig fra alle plasser i bussene.

Etter en helhetsvurdering mener derfor ombudet at det ikke vil være uforholdsmessig byrdefullt å utbedre tilgjengeligheten for synshemmede og hørselshemmede, ved å installere automatisk holdeplassutrop, og automatisk visuell holdeplass informasjon i bussene.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at Samferdselsetaten i Bergen kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 grunnet manglende universell utforming av holdeplassinformasjon i Sentrumsbussen.

***
Ombudet uttalelser er ikke rettslig bindene. Ombudet oppfordrer likevel Samferdselsetaten i Bergen kommune til å revurdere muligheten for å installere automatisk holdeplass utrop, samt automatisk visuell holdeplass informasjon i de fire bybussene. Ombudet oppfordrer kommunen til å gå i dialog med Fylkeskommunen om hvilket utstyr som bør tas i bruk, samt om installering.

Dersom Samferdselsetaten i kommunen ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Samferdselsetaten ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet ber om at Samferdselsetaten i Bergen kommune gir tilbakemelding innen 1.august 2010 på om etaten vil rette seg etter ombudets uttalelse.