Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne.

Norges Handikapforbund (NHF) klaget på at Aronsløkka skole i Drammen kommune ikke oppfylte kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. NHF hevdet at det var flere forhold ved skolen som hindret personer med nedsatt bevegelsesevne lik tilgang til undervisningsbygningene.

Dette var første saken hvor ombudet vurderte om en skole var i tråd med plikten til å sikre universell utforming. I uttalelsen framhever ombudet at skoler skal være universelt utformet. Lovgiver har presisert. Spørsmålet i saken var derfor om Drammen kommune kunne bli hørt med at de ikke hadde en plikt allerede i dag. Kommunen hevdet at pliktene først ville trå i kraft på et senere tidspunkt.

Ombudet mener at kommuner har en plikt til å sikre tilgjengeligheten allerede i dag. Dette følger av blant annet av Stortinget diskusjon i forbindelse med vedtakelsen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet konkluderte derfor med at Drammen kommune brøt plikten til å sikre universell utforming av Aronsløkka skole.

Drammen kommune klaget på ombudets uttalelse til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til motsatt resulat enn ombudet. Referanse: 40/2010

Saksnummer:  09/2073
Lovhjemmel:  diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, jf. § 9 fjerde ledd.
Hele uttalelsen, datert 4. mai 2010:

Spørsmål om diskriminering på grunn av manglende generell tilgjengelighet

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges Handikapforbund (NHF) av 28. september 2009.

NHF mener Drammen kommune ikke oppfyller kravet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi Aronsløkka skole ikke er universelt utformet. NHF mener at både hovedinngang, sideinnganger, toalettfasiliteter og flere av skolens undervisningsrom ikke er utformet slik at personer med nedsatt bevegelsesevne har tilgang.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Drammen kommune bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler på Aronsløkka skole, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Drammen kommune mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Aronsløkka skole ligger i bydelen Åssiden, vest i Drammen kommune. Skolen er en av 13 barneskoler i Drammen komme. I følge Drammen kommunes hjemmesider har Aronsløkka skole i dag ca 350 elever og 32 ansatte. Skolen ble åpnet i 1974.

Partenes syn på saken

NHF:

NHF mener at driften av skolen bryter med plikten til universell utforming. NHF viser til at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 krever at ”offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har [en] plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon”.
NHF har gjennomført befaring på skolen den 18. september 2009. NHF har informert Aronsløkka skole om funnene fra befaringen. På bakgrunn av befaringen har NHF informert om følgende forhold:

1. Inngangspartier:

• Hovedinngang med trapp rett innenfor døren. Ingen døråpner.
• Sideinngang 1 med for høy terskel (ca 7 cm). Ingen døråpner.
• ideinngang med for høy terskel (ca 16 cm). Ingen døråpner.
• Sideinngang på ekstrabygg med for høye terskler (7 cm og 11 cm). Ingen døråpner.

2. Undervisningsrom/administrasjon:

• Mangel på heis gjør at de aller fleste ordinære klasserom (i 3. og 4. etasje), inkludert PC-rom, bibliotek, fellesarealer og heimkunnskapsrom er utilgjengelig for rullestolbrukere.

Kun administrasjonsfløy (i 1. etasje) og noen få undervisningsrom (i 2. etasje) er delvis tilgjengelige for rullestolbrukere (dersom inngangspartiet og terskler innendørs oppgraderes).

3. Toalettfasiliteter:

• Ingen forskriftmessige handikaptoaletter på skolen.

NHF mener også at manglene strider med krav til universell utforming, nærmere beskrevet i teknisk forskrifter til plan- og bygningsloven og veiledning til forskriftene. NHF viser også til reglene i opplæringsloven vedrørende krav om tilrettelegging av det fysiske miljøet.

Drammen kommune:

Drammen kommune har erkjent at ingen deler av Aronsløkka skole sin hovedbygning anses å være tilfredstillede tilrettelagt for bevegelseshemmede. Kommunen har også bekreftet at uformingen av toalettarealene på skolen ikke tilfredsstiller tilgjengelighet og brukbarhet for bevegelseshemmede.

Drammen kommune hevder at ombudets forståelse av kommunens plikt til å sikre at undervisningsbygg er universelt utformet er feil. Kommunen mener at eventuelle tidsfrister vil kunne bli innarbeidet i forskrifter med grunnlag i ny plan- og bygningslov. Drammen kommuner mener derfor at de ikke har plikt til å sikre universell utforming av Aronsløkka skole per i dag.

Drammen kommune hevder at kommunens plan for kartlegging av eksisterende bygningsmasse og planlegging av implementering av tiltak i løpet av 2010, er innenfor myndighetens forventinger og definerte krav. Kartleggingen av ca. 300 bygninger hvorav 21 skoler, kan vanskelig gjennomføres på kortere tid enn i løpet av 2010.

Drammen kommune kan ikke antyde kostnadsnivået for å sikre at blant annet Aronsløkka skole blir universelt utformet. Før Drammen kommunen gjennomfører kartleggingen av eksisterende bygningsmasse, har derfor kommunen ikke grunnlag for å vurdere om en sikring av universell utforming av skolen vil innebære en uforholdsmessig byrde.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, første setning, lyder:

”Offentlige og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.”

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetenes alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 annet ledd. I dette ligger at butikker skal sikre tilgang til virksomheten for flest mulig gjennom hovedinngangen. Plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er en rettslig standard.

Dersom virksomheten sannsynliggjør at en eventuell utbedring vil være en uforholdsmessig byrde, faller plikten til universell utforming bort. Hva som menes med en uforholdsmessig byrde, presiseres i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, annen setning:

”Ved vurderingen av om en utforming eller tilretteleggingen medfører en uforholdmessig byrde skal det særlig legges vekt [på] tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.”

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr det ikke at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

Ombudet skal vurdere om Drammen kommune oppfyller plikten til å sikre universell utforming av Aronsløkka skole.

Drammen kommune erkjenner at ingen deler av Aronsløkka skoles hovedbygning anses å være tilfredsstillende tilrettelagt for bevegelseshemmede. Kommunen har også bekreftet at uformingen av toalettarealene på skolen ikke tilfredsstiller tilgjengelighet og brukbarhet for bevegelseshemmede.

Drammen kommune hevder at kommunen må foreta tilpasninger i eksisterende bygningsmasse over noe tid. Dette vil også være tilfelle for eventuelle utbedringer på Aronsløkka skole. Kommunen mener dette tidsperspektivet har støtte i forarbeidene og følger av regjeringens handlingsplan. Drammen kommune mener derfor at de ikke har plikt til å foreta utbedringer av Aronsløkka skole før tidsfrister blir innarbeidet i forskrifter med grunnlag i ny plan- og bygningslov.
 
Ombudet er ikke enig med Drammen kommune i at kommunen ikke har plikt til å sikre universell utforming av blant annet skoler allerede fra 1. januar 2009. Drammen kommunen fikk fra 1. januar 2009 en plikt til å sikre at blant annet Aronsløkka skole ble universelt utformet. Ombudet viser blant annet til Ot.prp. nr. 44 (2007-2008). På side 136 er det uttalt:

”Siden universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven innføres som et rettskrav, i form av en rettslig bindende standard som pålegger forpliktelser og utløser sanksjoner ved overtredelse, er definisjonen på universell utforming i loven her mer presis enn når universell utforming brukes som en planleggingsstrategi.”

På side 149 er det videre uttalt:

”Plikten i § 9 gjelder også i forhold til bestående bygninger mv., men innenfor rammen av uforholdsmessighetsbegrensningen i § 9 tredje ledd.”

Ombudet viser også til:

”Utvalget viser til at den delen av plikten som knytter seg til det bygde miljøet vil være tidsbegrenset inntil oppgradering av eksisterende bygninger mv. er vedtatt. Brudd på denne plikten vil kunne utløse pålegg om retting, og dermed kostnader. Departementet mener at uforholdsmessighetsvurderingen vil legge en viktig føring for avgrensningen i pliktens omfang, i og med at økonomiske hensyn skal kunne tas med i vurderingen”, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 242.

I Innst. O.nr. 68 (2007-2008) er det i tillegg uttalt:

”Komiteen vil understreke at når det gjelder skolebygg, er hele bygningsmassen å regne som rettet mot allmennheten, jf. bestemmelsene i den nye plan- og bygningsloven.”

Regjering og Storting har gitt uttrykk for at det vil bli vedtatt egne forskrifter som klargjør innholdet av plikten til universell utforming. En forskrift vil bestemme innholdet av plikten til universell utforming, og vil langt på vei utfylle den rettslige standarden vedtatt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 annet ledd, jf. § 9 tredje ledd. Inntil forskriften er vedtatt bestemmes plikten til universell utforming av lovens generelle regler.

Ombudet konkluderer derfor med at Drammen kommune allerede nå plikter å sikre at Aronsløkka skole skal være universelt utformet slik at personer med nedsatt bevegelsesevne kan benytte skolen på lik linje som andre elever.

Uforholdsmessig byrde:

Kommunen har ikke anført at det vil være for kostnadskrevende å sikre universell utforming. Drammen kommune viser kun til at kommunen i løpet av 2010 skal foreta en gjennomgang av bygningsmassen, herunder Aronsløkka skole, for å kartlegge hva som kreves. Det er først etter gjennomgangen av bygningsmassen at kommunen har mulighet til å vurdere om det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av Aronsløkka skole. Drammen kommune har heller ikke redegjort for om de har vurdert andre former for tilrettelegging på Aronsløkka skole.

Det er Drammen kommune som må sannsynliggjøre at det vil være en uforholdsmessig byrde å foreta tilrettelegging etter loven. Dette har kommunen ikke gjort. Ombudet finner derfor at en utbedring av tilgjengeligheten ved Aronsløkka skole ikke vil være uforholdsmessig byrdefullt for Drammen kommune. 

Ombudet ser at det er utfordrende for Drammen kommune å sikre universell utforming av den bygningsmassen som er rettet mot allmennheten. Både regjeringen og Stortinget har gitt uttrykk for at det skal settes i gang et arbeid med å sikre at blant annet skoler blir universelt utformet. I forarbeidene er det også gitt uttrykk for at sikringen av universelt utformede offentlige virksomheter skal kunne gjøres med relativt enkle midler. Ombudet er også kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet har gitt uttrykk for at dette arbeidet ikke skal bli for kostbart for kommunene.

Når dette arbeidet ikke er igangsatt, medfører imidlertid ikke dette at Drammen kommune kan unnlate å følge lovpålagte plikter. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger offentlige virksomheter, slik som en kommune, å sikre universell utforming av for eksempel skoler. Ombudet viser her til Ot.prp. nr. 77 (2007-2008) side 142.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at Drammen kommune bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler på Aronsløkka skole, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre Drammen kommune til å rette seg etter uttalelsen.

Dersom Drammen kommune ikke retter seg etter ombudets uttalelse, vil ombudet vurdere å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe bindende vedtak om det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Drammen kommune eventuelt ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge Drammen kommune en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet imøteser Drammen kommune tilbakemelding på om de vil rette seg etter ombudets uttalelse. Ombudet ber om at Drammen kommune i så fall angir hvilke tiltak de vil iverksette, samt når de antar tiltakene vil være gjennomført. Frist for tilbakemelding er 16. juni 2009.

Likestillings- og diskrimineringsnemndas behandling

Nemndas vedtak og uttalelser.

Aronsløkka skole - Nemnda omgjorde ombudets konklusjon

Saken om Aronsløkka skole i Drammen ble brakt inn for nemnda. Nemnda omgjorde ombudets konklusjon om at Drammen kommune brøt loven grunnet manglende universell utforming av skolebygget.

Nemnda uttaler at DTL § 9 får anvendelse for eksisterende bygg selv om forskrifter etter Plan og bygningsloven ikke er på plass enda. Nemnda foretar likevel en tolking av § 9 på bakgrunn av DTL § 10, forarbeidene og Rundskrivet om universell utforming fra Barne og likestillingsdepartementet. Nemnda mener en må tolke DTL § 9 med forsiktighet frem til forskrifter er på plass, og at det kun er ”enkle tiltak” som kan kreves i den midlertidige perioden frem til forskrifter er på plass.

I den konkrete saken hadde Drammen kommune vedtatt å igangsette tiltak etter DTL § 12 fordi en elev med nedsatt funksjonsevne skulle begynne på skolen. Løsningen var et tilbygg på 50 kvadratmeter, heis og HC-toalett. Nemnda uttalte at plikten til individuell tilrettelegging etter DTL § 12 prinsipielt er noe annet enn universell utforming etter DTL § 9, men at tiltak som utføres for å sikre individuell tilrettelegging, kan medføre at det ikke kan pålegges ytterligere tiltak etter dtl. § 9, hensett til forholdsmessighetsvurderingen.

Nemnda gikk ikke spesifikt inn på hvilke tiltak som måtte gjennomføres for å oppfylle kravet i DTL § 9.