13/1913 Statens vegvesen diskriminerte ikke synshemmet

A klaget på manglende kontrastmerking av trappetrinn i tilknytning til gang- og sykkelundergangen under Riksvei 4 på Veitvet.

Ombudet la til grunn at trappene ikke oppfyller kravet til universell utforming. Ombudet konkluderte imidlertid med at de påklagede forhold, etter at Statens vegvesen region øst har gjennomført sine planer for utbedring, vil være i tråd med kravet til universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Ombudet har fulgt opp utbedringene til Statens vegvesen. Trappetrinnene er nå merket, men ikke i hele bredden. Partene er uenig om Statens vegvesen har utbedret forholdene. A har derfor bragt saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

• Saksnummer: 13/1913
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 25. juni 2015

 Saken ble klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda opprettholdt ombudets konklusjon. Nemndas saksnummer var 48/2016.

Sakens bakgrunn

A er synshemmet og benytter seg av trappene tilknyttet gang- og sykkelundergangen under Riksvei 4 på Veitvet daglig. Uten kontrastmerking på trappenesene opplyses det å være vanskelig å se hvor trinnene starter og slutter, særlig når det er mørkt ute.

I brev av 2. desember 2014 uttalte Statens vegvesen Region øst at virksomheten har beskjeden erfaring med kontrastmerking av trappeneser. Det fremgikk at det likevel vurderes som et tiltak som kan ha stor nytteeffekt, da flere føler seg tryggere i trapper med kontrastmerking. Ulempen er at tiltaket, ut i fra Oslo Sporveiers erfaring med kontrastmerking på utvalgte T-banestasjoner, har nokså kort levetid slik at nytteeffekten avtar over tid. Det ble gitt lovnad om at de aktuelle trinnene ville bli kontrastmerket med maling eller tape i første omgang. Mer varige løsninger ville deretter vurderes.

A uttalte i e-post av 5. desember 2015 at han ikke var fornøyd med ovennevnte svar fra vegvesenet, da det ikke ble gitt noe tidsangivelse for utbedringene. Ellers ble det forespeilede tiltaket i form av kontrastmerking med maling eller tape vurdert som tilstrekkelig av ham.

I brev av 24. mars 2015 la Statens vegvesen frem bevis på foretatte tiltak. Vedlagt var bilde av den aktuelle trappen hvor det fremgikk at kun nederste og øverste trappetrinn i hver trapp var kontrastmerket.

A uttalte i e-post av 25. mars 2015 at tiltaket ikke oppfylte krav til tilgjengelighet, da ikke alle trinnene er merket.

Den 26. mars 2015 var ombudet i kontakt med Statens vegvesen per telefon. Formålet var å komme frem til en løsning i saken. Vegvesenet uttalte at det er uklart om den foretatte merkingen tåler slitasje over tid og således er hensiktsmessig. Det er uaktuelt å kontrastmerke øvrige trinn før forestående evaluering i august eller september d.å.

I brev av 11. juni 2015 opplyser Statens vegvesen region øst at de har bestilt kontrastmerking av de øvrige trappetrinn. Etter som varmere vær tillater at konvensjonell merking benyttes, vil anledningen bli brukt til å sammenligne de listene som ble satt opp i vinter mot konvensjonell merking.

Statens vegvesen erkjenner videre at foretatt merking ikke anses å være i tråd med veiledningen i Statens vegvesens Håndbok V129 om universell utforming av veger og gater punkt 7.9. I det tidsrommet merkingen ble gjennomført kunne imidlertid ikke konvensjonell merking gjennomføres, noe som krevde at nytt materiale ble utprøvd. Som en prøveordning på material og varighet, ble derfor bare øverste og nederste trappetrinn i hver trapp merket. Nylig foretatt befaring viser imidlertid at materialet har hatt beskjeden slitasje og tålt bruken bra i de månedene det har vært i bruk.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § i andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (1Kr), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmedes barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om de påklagede forhold er i strid med kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Det er på det rene at trapper i undergangen på Veitvet er rettet mot allmennheten og derfor er underlagt krav til universell utforming. Ombudet tar imidlertid ikke stilling til om undergangen som sådan er universelt utformet. Det vi her tar stilling til er om de påklagede forholdene, manglende kontrastmerking av samtlige trappetrinn, er i strid med kravet til universell utforming i lovens § 13.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 15 bestemmer at for uteområder rettet mot allmennheten, gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Byggteknisk forskrift § 8-10 første ledd bokstav c bestemmer at trapp i uteareal med krav om universell utforming skal ha synlig kontrastmarkering på trappeforkant på samtlige trappetrinn, ikke bare øverste og nederste trappetrinn. Det samme følger av Statens vegvesens egen Håndbok V 129 om universell utforming av veger og gater punkt 7.9 om utendørs trapp.

Statens vegvesen region øst bestrider ikke at de påklagede forhold ikke er i tråd med kravet til universell utforming. Virksomheten har imidlertid bestilt kontrastmerking av de øvrige trappetrinn og vil nå foreta konkret utbedring av trappene i undergangen på Veitvet.

I henhold til ombudets og nemndas praksis er det tilstrekkelig for å oppfylle kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 at det dokumenteres at utbedringer vil foretas i nærmeste fremtid. På denne bakgrunn fastslår ombudet at trappene vil oppfylle krav til universell utforming for synshemmede etter at de foreslåtte utbedringstiltak er gjennomført.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at trappene tilknyttet gang- og sykkelundergang under Riksvei 4 på Veitvet i dag ikke oppfyller kravet til universell utforming. Ombudet konkluderer imidlertid med at de påklagede forhold, etter at Statens vegvesen region øst har gjennomført sine planer for utbedring, vil være i tråd med kravet til universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.