14/1720 Borettslag fjernet HC-merking av parkeringsplasser

A hevder at styret i X borettslag handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da styret gjorde to tidligere HC-parkeringsplasser på borettslagets eiendom tilgjengelige for alle beboerne.

Ombudet kom til at A stilles dårligere enn de andre andelseierne i borettslaget ved at borettslaget avslo hennes søknad om parkeringsplass på borettslagets eiendom forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at borettslaget handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 da styret avslo As søknad om parkeringsplass forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne. Ombudet mente avslaget ikke var nødvendig for å oppnå et saklig formål.

Behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Styret i borettslaget påklaget ombudets uttalelse til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda omgjorde ombudets uttalelse og konkluderte med at styret ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 da styret avslo As søknad om parkeringsplass forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne. Nemnda la blant annet vekt på at parkeringsplasser på borettslagets eiendom er å anse som et knapphetsgode, og dersom en beboer har krav på reservert parkeringsplass vil flere kunne ha samme rett. I tillegg la nemnda vekt på at A kunne benytte en kommunal parkeringsplass for forflytningshemmede.

Nemndas vedtak blir publisert på www.diskrimineringsnemnda.no, saksnummer 29/2015.

• Saksnummer: 14/1720
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 6. februar 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A bor i X borettslag. Borettslaget har 27 leiligheter og totalt 11 parkeringsplasser. Ettersom to av disse plassene tilhører de to toppleilighetene i borettslaget, betyr det at 25 leiligheter deler 9 parkeringsplasser. Seks av disse plassene er på framsiden av bygget og tre på baksiden.

Frem til 2014 var to av disse 9 parkeringsplassene reservert for personer med nedsatt funksjonsevne. Borettslaget vedtok imidlertid på nyåret 2014 at de ikke lenger skal ha HC-parkeringsplasser på området ettersom kommunen har opprettet to HC-parkeringsplasser like utenfor borettslaget. Kommunen har tidligere opprettet en HC-parkeringsplass på baksiden av borettslaget og opprettet nylig en HC-parkeringsplass også utenfor byggets fremside.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at det at borettslagets fjernet de to HC-parkeringsplassene på eiendommen er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. A hevder at en av de to HC-parkeringsplassene styret fjernet var hennes. Når det gjelder styrets begrunnelse om at fjerningen av parkeringsplassene skjedde fordi det er kommet en HC-plass utenfor borettslagets eiendom, påpeker A at det er lenger å gå til denne plassen, og at plassen uansett ikke er forbeholdt beboere i borettslaget, men gjelder for alle med HC-parkeringsbevis. A opplyser at hun uansett ikke makter å gå slike avstander uten å ta medikamenter, som igjen medfører at hun ikke kan kjøre bil selv. A opplyser at hun har legeerklæring på at hun trenger kort vei til bil og at hun trenger å kunne bruke el-rullestol ut til bilen.

A påpeker at det ikke alltid er ledige plasser på borettslagets eiendom. A reagerer på at borettslagets totale antall plasser økes på bekostning av at funksjonshemmede får lengre avstand til sine biler mens flere funksjonsfriske får kortere vei. A har ikke tilgang til borettslagets tre parkeringsplasser på baksiden av bygget fordi det er trapper opp til plassene. Det er for øvrig en annen beboer som også har kommunalt parkeringsbevis som benytter seg av den kommunale HC-parkeringsplassen på baksiden av bygget, en parkeringsplass som for øvrig ble opprettet av kommunen for flere år siden.

X borettslag:

Borettslaget avviser at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

på nyåret 2014 fordi kommunen har opprettet to HC-parkeringsplasser like utenfor borettslaget. Borettslaget bemerker at disse plassene er svært nær As leilighet. Borettslaget opplyser at de selv tok initiativ overfor kommunen for å få opprettet en ny HC-plass på fremsiden av borettslaget. Borettslaget benekter at en av de tidligere HC-plassene på borettslagets eiendom var reservert A. Alle beboere eller besøkende med kommunalt løyve til å benytte seg av HC-parkering kunne benytte seg av plassene. Borettslaget er usikre på om initiativet til skiltingen av disse plassene kom fra borettslaget.

Borettslaget påpeker at det er ingen beboere, med unntak av de to toppleilighetene, som har fast parkeringsplass borettslagets område. Parkeringsplassene på borettslagets eiendom er ikke fjernet, men er tilgjengelig for alle beboere, inkludert A. Borettslaget viser til at disse plassene ligger mindre enn 20 meter fra inngangsdøren til inngangen som leder inn til A sin leilighet. Borettslaget bemerker at dersom beboere/besøkende med nedsatt funksjonsevne benytter seg av kommunens opprettede HC-plasser, så vil borettslaget ha totalt sett flere plasser disponibelt. Borettslaget påpeker at det i praksis alltid er ledig plass.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

X borettslag hadde tidligere to parkeringsplasser som var skiltet med reservert for bevegelseshemmede. Borettslaget fjernet skiltene slik at disse plassene er gjort tilgjengelig for alle beboerne i borettslaget. A kontaktet styret og ba om at plassene forble forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne. Søknaden ble avslått av styret.

Ombudet skal ta stilling til om X borettslag handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved å avslå As søknad om at parkeringsplassene forble forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne.

Ombudet vil påpeke at ombudet kun tar stilling til om borettslagets avslag når det gjelder det å ha parkeringsplasser forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5, ikke hvorvidt en eventuell HC-parkeringsplass skal forbeholdes A, eller hvor mange HC-parkeringsplasser borettslaget eventuelt bør ha.

Ombudet håndhever ikke borettslagsloven, men har kompetanse til å vurdere om et borettslag har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved å avslå en søknad om tiltak etter borettslagsloven § 5-11(2).

Borettslag har ikke plikt til universell utforming siden de ikke retter seg mot allmennheten, jf. forarbeidene til dtl (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 143):

«En rekke private virksomheter driver virksomheter som er rettet mot allmennheten. Butikker, hoteller, restauranter og transportvirksomheter for persontransport er eksempler på dette. Departementet er enig i utvalgets avgrensning mot borettslag, boligsameier og liknende og legger til grunn at disse ikke retter sitt tilbud mot allmennheten.»

Forskjellsbehandling i borettslag skal vurderes etter det generelle forbudet mot diskriminering. I forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 er forskjellsbehandling i borettslag nevnt som et eksempel på indirekte diskriminering (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 101):

«Forhold som vil være omfattet av forbudet mot indirekte diskriminering vil for eksempel være en bedrifts formelle rutiner ved kundebehandling, et borettslags vedtekter om krav til deltakelse i fellesaktiviteter, bruk av fellesarealer og lignende, eller kvalifikasjonskrav ved ansettelser, men også mer uformelle krav og rutiner.»

Forbudet mot indirekte diskriminering kan utgjøre en sikkerhetsventil for fysisk tilrettelegging i tillegg til bestemmelsene om universell utforming og individuell tilrettelegging, jf. brev av 1. september 2010 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Likestillings- og diskrimineringsombudet, som igjen viser til utredning av advokat Ann-Helen Aarø. Etter ombudets mening styrker også den ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 9 ombudets mulighet til å anvende diskrimineringsforbudet som sikkerhetsventil for fysisk tilrettelegging.

Forholdet i denne konkrete saken reguleres av borettslagsloven § 5-11 annet ledd:

«Ein andelseigar kan med godkjenning frå styret gjennomføre tiltak på eigedomen som trengst på grunn av nedsett funksjonsevne hos ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn.»

Bestemmelsen gir andelseier rett til å gjennomføre tiltak på eiendommen som er nødvendig på grunn av nedsatt funksjonsevne. Slike tiltak kan kun nektes dersom det foreligger en saklig grunn. Saklig grunn til å nekte godkjenning kan for eksempel være at tiltaket medfører ulemper for andre andelseiere, jf. note til bestemmelsen på www.rettsdata.no av Kåre Lilleholt.

Ut fra ordlyden i borettslagsloven § 5-11 annet ledd annet punktum kan det
synes som om saklig begrunnelse er det eneste vilkåret som må være oppfylt for at man kan nekte en andelseier å utføre nødvendige tiltak på grunn av nedsatt funksjonsevne. Forarbeidene til bestemmelsene gir begrenset anvisning på hvilke elementer som ligger i saklighetsvurderingen (Ot. prp. nr. 30 (2002-2003) s. 249):

«I andre leddet er det fastsett at andelseigaren har rett til å gjennomføre tiltak som trengst på grunn av funksjonshemming. Tiltaka treng godkjenning frå styret, men godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn. Inne i bustaden kan andelseigaren stort sett gjennomføre slike tiltak utan godkjenning. Det er andelseigaren sjølv som må bere kostnaden med tiltaka, om det da ikkje følgjer av byggje- og finansieringsplanen, avtale eller offentlege vedtak at laget har plikt til å gjennomføre slike tiltak. Liknande føresegner finst i eigarseksjonslova og husleigelova.»

Borettslagsloven § 5-11(2) håndheves som nevnt ikke av ombudet, men vurderingstemaet etter denne bestemmelsen og diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser om indirekte diskriminering vil i stor grad være sammenfallende. Det følger av ombudets og nemndas praksis at det må innfortolkes en uforholdsmessighetsvurdering i saklighetskravet etter borettslagsloven § 5-11(2), jf. ombudets sak 09/342 og nemndas sak 17/2011. Etter dette vil vurderingstemaet etter borettslagsloven § 5-11(2) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven være det samme.

Ombudet slår fast at A har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.

Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til er om A er stilt dårligere enn andre andelseiere ved at borettslaget avslo hennes søknad om parkeringsplass forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne.

Styret har ikke fjernet parkeringsplassene, men gjort dem tilgjengelige for alle beboerne i borettslaget. Styret viser til at kommunen har opprettet to HC-parkeringsplasser i nærheten av borettslaget. A kan også benytte seg av de 9 parkeringsplassene borettslaget disponerer på eiendommen etter først til mølla prinsippet. Borettslaget opplyser at det i praksis alltid er ledige plasser. A påpeker at de tre parkeringsplassene på baksiden av huset ikke er tilgjengelig for henne fordi det er trapper opp til dem. A bemerker videre at det er lenger å gå til HC-parkeringsplassene som kommunen har opprettet, og at de uansett ikke er forbeholdt beboere i borettslaget, men gjelder for alle med HC-parkeringsbevis. A opplyser at hun ikke makter å gå slike distanser, og at hun i perioder er svært dårlig og trenger kort/ingen vei til bilen for i det hele tatt komme seg ut av huset. Ettersom A har vanskeligheter med å bevege seg, stilles hun dårligere enn andre beboere dersom det ikke er ledige plasser på borettslagets eiendom og hun må finne alternativ parkering i nærområdet.

På bakgrunn av dette er ombudet kommet til at A stilles dårligere enn de andre andelseierne i borettslaget ved at borettslaget avslo hennes søknad om parkeringsplass på borettslagets eiendom forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne.

Det neste spørsmålet ombudet må ta stilling til er om forskjellsbehandlingen er lovlig etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 oppstiller tre kumulative vilkår for at en forskjellsbehandling skal kunne anses som lovlig.

Unntaksadgangen

Spørsmålet er om forskjellsbehandlingen er nødvendig for å oppnå et saklig formål og om det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for A, jf. lovens § 6. Det er borettslaget som må sannsynliggjøre at disse vilkårene er oppfylt, jf. bevisbyrderegelen.

Styret har opplyst at bakgrunnen for at de fjernet HC-skiltene på de to parkeringsplassene var for å gjøre dem tilgjengelige for alle beboerne i borettslaget. Dersom beboere med nedsatt funksjonsevne benytter seg av kommunens HC-plasser, vil borettslaget totalt sett ha flere plasser disponibelt.
Ombudet utelukker ikke at andelseiernes behov for parkeringsplasser vil kunne være et saklig moment i en slik vurdering. Ombudet har imidlertid merket seg at styret har opplyst at det per i dag kun er 10-11 beboere som har bil, og at det i praksis alltid er ledige parkeringsplasser. Ettersom det ifølge styret ikke er noe problem for de andre beboerne å få parkeringsplass, kan ikke ombudet se at det er nødvendig å avslå As søknad om å forbeholde en parkeringsplass til HC-parkering for å oppnå formålet om å ha tilstrekkelig disponible plasser i borettslaget.

På denne bakgrunn mener ombudet at avslaget på søknaden om parkeringsplass forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne ikke er nødvendig for å oppnå et saklig formål. Avslaget er dermed i strid med dtl § 5.

Konklusjon

X borettslag handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 overfor A ved å avslå hennes søknad om parkeringsplass forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne.