Ombudet tok stilling til hvorvidt A ble utsatt for diskriminering av Helse- og omsorgsdepartementet på grunn av nedsatt funksjonsevne og/eller alder ved ikke å bli innstilt til en stilling.

Ombudet konkluderte med at departementet, Helse- og omsorgsdepartementet ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved ikke å innstille A til stillingen.

Ombudet mente at det ikke var grunn til å tro at As nedsatt funksjonsevne eller alder, eller disse i kombinasjon, var årsaken til at A ikke ble innstilt til stillingen. A var ikke bedre kvalifisert til stillingen enn de øvrige som hadde blitt innstilt. Ombudet påpekte at arbeidsgiver er nærmest til å vurdere hvilken kompetanse den som skal ansettes skal ha.

Konklusjon: Departementet har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 eller arbeidsmiljøloven § 13-1 (1).

Saken er påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemda. Nemnda var enige i ombudets konklusjon og sluttet seg i hovedsak til ombudets vurdering. Saken er tilgjengelig diskrimineringsnemndas nettsider (saksnr. LDN 3/2015).

• Saksnummer: 14/1077
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 og arbeidsmiljøloven § 13-1 (1)
• Dato for uttalelse: 15. desember 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om A er blitt diskriminert av Helse- og omsorgsdepartementet på grunn av nedsatt funksjonsevne og/eller alder ved ikke å bli innstilt til stillingen som førstekonsulent/rådgiver ved Seksjon for internasjonalt samarbeid i departementet. Stillingen var midlertidig med en varighet på ett år.

A:

A er 49 år gammel, har innvandrerbakgrunn og bruker rullestol på grunn av polio. Den 25. mars 2014 søkte han på stilling som førstekonsulent/rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementetet. Det var 169 søkere til stillingen, og av disse var det kun A som hadde opplyst om nedsatt funksjonsevne. A ble kalt inn til førstegangsintervju fordi han fylte minstekravene til stillingen. Det var totalt åtte som ble innkalt til intervju, og kun de tre som ble innstilt som ble innkalt til annengangsintervju.

Av utlysningsteksten fremgår det blant annet følgende om arbeidsoppgavene som ligger til stillingen og hvilke kvalifikasjonskrav søker må oppfylle:

Seksjon for internasjonalt samarbeid er ein av fire seksjoner i Helse- og omsorgsdepartementet si Administrasjonsavdeling. Seksjonen samordnar sitt arbeid i internasjonale fora som EU/EØS, SN/WHO, Europarådet og nordisk ministerråd, helsesamarbeidet i nordområda (Barentssamarbeidet, Den nordlige dimensjon og Arktisk Råd), følger opp bilaterale avtaler og samarbeid med enkeltland og legg til rette for den politiske leiinga sitt internasjonale engasjement. Helse- og omsorgsdepartementet forvaltar ei tilskotsordning for helsesamarbeidprosjekt med Russland på vegne av DU. Den som blir tilsett, vil få ansvar for å følgje opp prosjekt som er tildelt støtte gjennom tilskotsordninga. Om lag 50 % av stillinga vil dreie seg om oppgåver innenfor dei andre arbeidsfelta til seksjonen. Du må rekna med noko reisning. Vi søkjer etter en fagleg dyktig og engasjert medarbeidar med interesse for å arbeide med tilskotforvaltning og internasjonalt helsesamarbeid. Du må ha høgare utdanning på universitets- eller høgskulenivå og god skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. Vi legg vekt på erfaring frå offentleg forvaltning og internasjonalt arbeid. Kunnskaper i russisk kan vere ein fordel, men er ikkje eit krav.

Av As CV fremgår det at han har følgende utdannelse og arbeidserfaring:

Utdanning

• 2011-01- UiO- Bachelor i Fransk VT/studiepoeng: 180
• 2003-10 – 2004-01 HiA- Saksbehandlerutdanning VY/studiepoeng: 10 karakter: C Autorisasjon.
• 2001-09 – 2001-12 UiO- cand. scient. Matematikk/statistikk VT/studiepoeng: 90 vekttall Karakter:2,8 Autorisasjon.
• 2001- 09 – 2001-12 HiO- Økonomisk utdanning VT/studiepoeng: 10 Karakter Godkjent.
• 1989-09 – 1992-12 UiO- cand. mag. Matematikk/statistikk VT/Studiepoeng: 70 vekttall Karakter 2,5. Autorisasjon.
• 1988-09 – 1988-12 UiO- Tolker Tolkerutdanning VT/studiepoeng: 10 vekttall Karakter 2,5 Autorisasjon.

Erfaring

• 2013-08- Oslo kommune - Valgfunksjonær (100 %).
• 2008-04 – 2008-08 Sosial- og helsedirektoratet – Rådgiver (100 %) Regnskapskontroll og søknadsbehandling.
• 2007-05 – 2007-12 Sosial- og helsedirektoratet – Førstekonsulent (100 %) Deltasenteret, Arbeidsområdet: kollektivtransport.
• 2005-03 – 2007-05 Sosial- og helsedirektoratet – Førstekonsulent (100 %) Regnskapskontroll og søknadsbehandling.
• 2004-01 – 2004-07 Statistisk sentralbyrå – Førstekonsulent (100 %).
• 2003-03 – 2004-03 Smedstua voksenopplæringssenter Lærervikar (50 %).
• 2002-01 – 2001-06 UiO- Arkivmedarbeider (100 %).
• 2001-01 – 2001-06 D N M I - Radiosondeoperatør (100 %).
• 1999-09 – 1999-11 UiO- Arkivmedarbeider (100 %)
• 1992-01 – 1992-06 NORAD- statistisk medarbeider (100 %) Økonomikontroll for prosjekter i inn- og utland.

I innstillingen er de aktuelle kandidatene rangert i følgende rekkefølge:

1. Søker 145: B
2. Søker 132: C
3. Søker 49: D

Deres utdanning og arbeidserfaring var følgende:

B:

Utdanning:

• 2010-09 – 2011-08 London School of economics – Mastergrad Europeisk styring og politikk.
• 2006-01 – 2009-01 Queen Mary, University of London – Bachelor Historie.

Erfaring:

• 2013-08 - Helsedirektoratet- Rådgiver (100 %)
• 2012-04 – 2013-07 Helsedirektoratet- Førstekonsulent (100 %)
• 2012-01 – 2012-04 Helse Sør-Øst – Kontormedarbeider
• 2011-08 – 2011-12 Den europeiske delagasjon til Norge, Oslo – Trainee (100 %)
• 2010-01 – 2010-08 Utenriksdepartementet, Den nirske ambassaden i Bosnia-Herzegovinia- Praktikant (100 %)
• 2009-12 – 2010-01 Statsbygg – Konsulent (100 %)
• 2008-09 – 2009-06 Greenvoice – Prosjektassistent (50 %)

C

Utdanning:

• 2012-08 - UiO - Master i statsvitenskap VT/studiepoeng: 120.
• 2013-01 – 2013-06 European University in St. Petersburg – Del av Mastergrad Eurasian Studies VT/Studiepoeng: 30.
• 2011-08 – 2012-08 Universitetet i Oslo – Bachelor Språk VT/Studiepoeng: 180.
• 2010-09 – 2010-12 Det Norske Universitetssenteret i St. Petersburg – Del av bachelorgrad Russisk språk og politikk VT/Studiepoeng: 30.
• 2007-08 – 2010-06 UiO- Internasjonale studier VT/studiepoeng: 180.

Erfaring:

• 2013-09 - Fridtjof Nansens Institutt – Studentstipendiat
• 2012-05 - Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon- resepsjonist
• 2011-09 – 2012-06 Nordberghjemmet Sykehjem – Pleieassistent
• 2008-09 – 2011-10 Oslo Universitetssykehus – Assistent ved Avdeling for Nyfødt Intensiv
• 2011-02 – 2011-08 Den norske ambassaden i Vilnius – Stidentpraktikant (100 %)
• 2003-06 – 2008-08 Høgskolen i Sør-Trøndelag – Sommerhjelp i Biblioteket
• 2008-06 – 2008-07 Trøndelag Folkemuseum – Resepsjonist

D:

Utdanning:

• 2012-08 - UiO – Mastergrad Health Economics, Policy and Management.
• 2009-08 – 2012-06 UiO – Bachelorgrad Europeiske og amerikanske studier: Språk litteratur, område.
• 2008-08 – 2009-06 Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet – Lingvistikk VT/Studiepoeng: 60.
• 2007-08 – 2007-12 UiB – Examen philosophicum og examen facultatum VT/Studiepoeng: 20.

Erfaring:

• 2013-09 - Folkehelseinstituttet – Praktikant
• 2011-02 - Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS –Servicemedarbeider
• 2008-01 – 2008-08 Elkjøp Stormarked Haugesund – Lager/servicemedarbeider (100%)
• 2006-08 – 2007-07 Forsvaret - menig

Det fremgår av innstillingen at B er 27 år gammel, men i CV-en hennes står det at hun er 29 år. C er 27 år gammel og D er 27 år gammel.

Det fremgår videre av innstillingen om A at han har «erfaring fra Helsedirektoratet der han har vært ansatt i tre kortere perioder som førstekonsulent og senere rådgiver (sist gang i 2008). Det står videre at «han har imidlertid svært begrenset kunnskap om Russland, EU/EØS eller annet internasjonalt arbeid. Han var åpen på at han ikke kjente til tilskuddsordningen eller hva Norge og Russland samarbeider om på helsesiden». Det fremgår følgende under vurderingen av han: «Han har erfaring fra tilskuddsforvaltning. Han vil imidlertid måtte trenge vesentlig tid på å sette seg inn i problemstillinger knyttet til ADA/SIS sitt arbeidsområde. Han mangler kunnskaper om innholdet til tilskuddsordningen til Russlandsprosjekter så vel som EU/EØS-arbeid, og pga manglende forkunnskaper, vil han ikke være operativ i arbeidet på lang tid. På denne bakgrunn anser jeg ham ikke kvalifisert for stillingen».

I innstillingen står det om følgende om B: «Hun gjorde et svært godt intervju. Hun fremsto som moden og reflektert, særlig gjaldt dette hennes tanker om det å arbeide med tilskuddsforvaltning…Hun demonstrerte forståelse for både detaljesiden og det overordnede/politikken i arbeidet. B har noe kunnskaper om Russland fra sin bachelorgrad der hun har kurs i Russlandshistorie. Hun har meget gode kunnskaper om EU/EØS og erfaring fra offentlig forvaltning gjennom sitt arbeid i Helsedirektoratet». Departementet innhentet referanser etter intervjuet og konkluderte med at de anser henne som «godt kvalifisert for stillingen.»

Om C fremgår det at hun er i ferd med å avslutte sin mastergrad ved UiO. Av innstillingen fremgår det at hun ble vurdert slik: «Hun fremstod som moden og reflektert under intervjuet. Hun har god kompetanse på Russland og svarte på spørsmål fra E på godt russisk». Videre står det at hun har praktisk erfaring med tilskuddsforvaltning og EU/EØS-arbeid fra sitt praktikantopphold i Vilnius, og at hun skriver masteroppgave som «handler om relasjoner mellom EU og Russland på gassområdet». Etter innhenting av referanser ble hun også ansett som «godt kvalifisert til stillingen».

Om D fremgår det av innstillingen at han er i ferd med å avslutte sin mastergrad i Health Economics and Policy Management ved UiO. Det fremgår videre at han fremstod «som en reflektert og ærlig person som bød på seg selv uten at det ble for mye». Han svarte spørsmål på «brukbart russisk» og har «gode kunnskaper om Russland». Videre at D viste interesse for å arbeide med tilskuddsforvaltning. Det fremgår videre: «På EU/EØS- og avdelingens øvrige områder hadde han lite kunnskaper, men oppgir at han ønsker å lære om dette og sette seg inn i seksjonens arbeidsfelt». Under vurderingen av D står det at han har «gode kunnskaper om Russland og russisk språk, og fremstår som systematisk og strukturert, og med interesse for tekniske problemstillinger og å utvikle tilskuddssystemene videre…han virker svært interessert i å lære nye ting, og vil sannsynligvis raskt sette seg inn i øvrige oppgaver som vil bli tillagt stillingen». Departementet anså ham derfor kvalifisert for stillingen.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at han har vært utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og/eller alder ved ikke å bli innstilt til stillingen som førstekonsulent/rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Han hevder at han er bedre kvalifisert både når det gjelder erfaring og utdanning enn søkerne som ble innstilt til stillingen.

A anfører at mesteparten av tiden under intervjuet ble brukt til å spørre han om de praktiske sidene ved jobben, herunder å lage mapper til seminarer, tilrettelegge for ledelsens møter og konferanser osv. A svarte at hans erfaring som leder i en organisasjon med 300 medlemmer innebar at han var vant til å arrangere seminarer, møter og selskaper. Administrative oppgaver utgjorde kun 50 prosent av stillingen, mens de resterende 50 prosent mente direktør F at han hadde erfaring fra.

A erkjenner at han ikke kan russisk, men anfører overfor ombudet at han påpekte under intervjuet at han hadde kjennskap til Barentssamarbeid samt EU/EØS og annet internasjonalt samarbeid fra arbeidet i Deltasenteret og NORAD.

A viser til at B har mindre arbeidserfaring innen offentlig forvaltning enn han. Det er fremhevet i innstillingen at B har innvandrerbakgrunn, men dette er ikke nevnt om A, ei heller at han har en nedsatt funksjonsevne. Han anfører at B heller ikke har erfaring når det gjelder tilskuddsforvaltning.

A anfører at C har kortere erfaring enn han innen offentlig forvaltning, og ingen erfaring innen tilskuddsforvaltning. Han viser til at hun heller ikke var ferdig utdannet.

I forhold til D påpeker han at også han har kortere erfaring innen offentlig forvaltning, og at ekstraarbeid i resepsjonen hos advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig ikke kan regnes som offentlig forvaltning. A anfører at D heller ikke har erfaring innen EU/EØS-rett eller innen tilskuddsforvaltning, men ble likevel innstilt som nummer tre. Han viser til at D heller ikke var ferdig utdannet.

A mener at han også hadde lengre erfaring innen helsearbeid enn de som ble innstilt, og at han også har interesse for dette feltet. A viser til at innstillingen er uriktig når det gjelder hans arbeidserfaring i Helsedirektoratet. Han har arbeidet der i tre år med fem engasjementer, hvorav to av disse var over seks måneder.

A ringte til departementet og snakket med E et par uker etter intervjuet. A hevder at E sa at de var ute etter en statsviter, men viser til at dette ikke fremkom av utlysningsteksten og at C og D uansett ikke var ferdig utdannede statsvitere. A mener departementet har et forklaringsproblem når de overfor ombudet går bort fra det de sa under intervjuet og ikke husker/endrer sin uttalelse når det gjelder hva E skal ha svart over telefon til A.

Han viser til at departementet har anført at det er en «juniorstilling», som etter hans mening innebærer opplæring, og han anfører at han har evnen til raskt å sette seg inn i ulike arbeidsoppgaver. A påpeker også at det ikke fremgår i utlysningsteksten at de oppfordrer nyutdannede til å søke eller at nyutdannede vil bli prioritert.

A mener at det er fordomsfullt og diskriminerende at departementet anfører at han vil bruke lengre tid på å komme på operativt nivå. Han mener at departementet med dette synes å mene at han med sin nedsatte funksjonsevne vil bruke lengre tid på opplæring enn andre. Dette mener han bekreftes i departementets kommentarer til ombudet om at det er tilstrekkelig for de som ble innstilt med interesse for arbeidsoppgavene, da det vil være enklere for dem å tilegne seg de manglende kunnskapene.

Videre anfører han at prioriteringen av kravene for stillingen, det vil si at det ble lagt mer vekt på EU/EØS-kompetanse enn tilskuddsforvaltning ikke fremgår av utlysningsteksten. I utlysningsteksten fremgår at det legges vekt på erfaring fra offentlig forvaltning og internasjonalt arbeid. For øvrig mener A at han har mer erfaring i offentlig forvaltning enn de som ble innstilt.

Helse- og omsorgsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet avviser A sine påstander og anfører at det ikke har diskriminert han på grunn av nedsatt funksjonsevne eller alder.

Departementet tilbakeviser A sin påstand om at 50 prosent av stillingen omfatter administrasjon. De viser til stillingsannonsen om at 50 prosent av stillingen vil være seksjonens øvrige arbeidsfelt. Dette ble utdypet under intervjuet. Arbeidet vil hovedsakelig ha et faglig innhold, men kan inneholde et praktisk element som utarbeidelse og gjennomføring av faglig innhold til ulike møter/reiser/dokumenter. Arbeid med tilrettelegging av mappenes innhold vil inngå i stillingen i samarbeid med seksjonens forværelse. De viser også til at det faglige elementet i stillingen ble tydeliggjort ved at underdirektør i seksjonen, F, underveis i intervjuet kom inn og redegjorde spesielt for arbeidet med EU/EØS-saker.

Departementet anfører at under telefonsamtalen med E ble det ikke sagt at de var ute etter en statsviter, men at alle de innstilte var statsvitere.

Departementet anfører at A ikke tilkjennega kunnskap om Russland/Barentssamarbeid, EU/EØS og annet internasjonalt samarbeid. De mener at innstillingen slik sett er dekkende, der det fremgår at «pga manglende forkunnskaper vil han ikke kunne være operativ på lang tid.» De skriver at dette må også sees i sammenheng med at stillingen er et engasjement av ett års varighet. At innstillingen ikke nevner at han har innvandrerbakgrunn skyldes at dette var et moment i helhetsvurderingen for å rangere de tre best kvalifiserte.

A har for øvrig ikke oppgitt varigheten eller antallet engasjementer i Sosial- og helsedirektoratet mellom mars 2005 til mai 2007. Det var ikke mulig å vite at det dreide seg om fem engasjementer og at mer enn ett av disse var over seks måneder. De erkjenner at de kunne ha spurt om lengden under intervjuet, men at dette uansett ikke var av vesentlig betydning for departementets vurdering i tilknytning til innstillingen.

Vedrørende A sin anførsel om at ingen av de innstilte hadde erfaring fra tilskuddsforvaltning, og at alle de innstilte var under 28 år, svarer departementet at det ikke var et absolutt krav om erfaring fra tilskuddsforvaltning, men interesse for dette. C hadde praktisk erfaring med dette fra praktikantoppholdet i Vilnius og B var kjent med denne typen arbeid.

Departementet hevder at det at det er fremhevet i innstillingen at B har innvandrerbakgrunn i seg selv ikke gjør henne kvalifisert for stillingen, men ble brukt som et moment blant flere i en helhetsvurdering for å rangere de tre best kvalifiserte.

Departementet anfører at stillingen er en «juniorstilling», der også nyutdannede eller kandidater som er i ferd med å avslutte sin utdanning kan søke. Nyutdannede får da stillingsbetegnelsen førstekonsulent i sentralforvaltningen.

Avslutningsvis anfører departementet at det var et stort antall kvalifiserte søkere til stillingen. A ble vurdert som en reell kandidat og ble derfor innkalt til intervju. Den vesentligste grunnen til at A ikke ble innstilt skyldtes at han ikke hadde gode nok kunnskaper om Russland, EU/EØS og annet internasjonalt samarbeid.

Deres vurdering var at han ville ha brukt mer tid på å komme på operativt nivå, sett hen til at stillingen hadde en varighet på ett år. De anfører at dette utelukkende var knyttet til deres vurdering av hans faglige kvalifikasjoner.

Departementet mener at B hadde mer relevant erfaring fra tiden sin hos Helsedirektoratet og fra studietiden. Tilskuddsforvaltning er etter departementet sin mening enklere å tilegne seg enn EU/EØS- kompetanse.

Rettslig grunnlag 

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven kapittel 13 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3 og nr. 4.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder.

Med direkte diskriminering menes en handling eller unnlatelse som har til formål eller virkning at personer på grunn av alder blir behandlet dårligere enn yngre eller eldre personer blir, har blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon.

Forbudet er ikke absolutt. Bestemmelsen i § 13-3 (2) gjør unntak for forskjellsbehandling på grunn av alder som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. Forbudet gjelder både direkte og indirekte diskriminering.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 6 eller § 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5

Forskjellsbehandlingen er lovlig hvis den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Helse- og omsorgsdepartementet har diskriminert A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 og/eller arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) ved ikke å innstille han til stillingen som førstekonsulent/rådgiver ved Seksjon for internasjonalt samarbeid, Administrasjonsavdelingen.

Ombudet vil først slå fast at diskrimineringsforbudet i både arbeidsmiljøloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjelder alle stadier i ansettelsesprosessen. Arbeidsmiljøloven § 13-2 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 21 slår fast at forbudene gjelder alle sider av et arbeids-/ansettelsesforhold, herunder blant annet utlysning og ansettelse. Det er lagt til grunn i dom inntatt i Rt. 2012 s. 424 at forbudet i arbeidsmiljøloven kapittel 13 omfatter unnlatelse av å innkalle kvalifisert søker til intervju. Det følger av praksis fra ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda at forbudene også gjelder ved valg og rangering av kandidatene.

Saken gjelder spørsmål om direkte diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 og arbeidsmiljøloven § 13-1 (1).

Det er på det rene at A har en nedsatt funksjonsevne da han har polio og sitter i rullestol. Spørsmålet er om A er blitt «behandlet dårligere» enn andre søkere i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall skyldes hans nedsatte funksjonsevne og/eller hans alder. I en sak om ansettelse vil sammenligningsgrunnlaget i utgangspunktet være andre søkere med tilsvarende kvalifikasjoner.

Ombudet har vurdert om det er grunn til å tro at As nedsatte funksjonsevne og/eller alder var årsaken til at han ikke ble innstilt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30 og arbeidsmiljøloven § 13-8. En påstand fra A eller den omstendighet at A har en nedsatt funksjonsevne er ikke i seg selv tilstrekkelig til at bevisbyrden går over på departementet. Det er A som i utgangspunktet har bevisføringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. Dette betyr at det er A som må kunne vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at hans nedsatte funksjonsevne ble vektlagt negativt under ansettelsesprosessen.

Det følger av forarbeider og praksis fra ombud og nemnd at dersom klager fremstår som bedre kvalifisert, er det en omstendighet som kan gi ”grunn til å tro” at det har skjedd forbigåelse i strid med diskrimineringslovgivningen. Ombudet viser til følgende uttalelse om gjeldende rett i Ot.prp. nr. 104 (2002-–2003) på side 48-49: ”Bestemmelsen må på bakgrunn av forarbeidene (Ot.prp. nr. 34 (2000–2001)) forstås slik at dersom en arbeidssøker uten noen av kjennetegnene i artikkel 1 blir ansatt foran en som har samme eller tilsvarende kvalifikasjoner, men er for eksempel funksjonshemmet eller har en annen hudfarge, går en ut fra at funksjonshemmingen osv. har vært utslagsgivende med mindre arbeidsgiveren kan vise til andre saklige grunner for utvelgelsen.” I tilknytning til en endring i likestillingsloven, som har en tilsvarende bestemmelse om bevisbyrde, uttales følgende i Ot.prp. nr. 29 (1994–1995) på side 10: ”I praksis vil dette til dømes seia at dersom ein arbeidssøkjar blir vald framfor ein annan arbeidssøkjar med betre saklege kvalifikasjonar, så går ein ut frå at dette kjem av det kjønnet arbeidstakaren har, med mindre arbeidsgjevaren kan gjere mest truleg ein annan sakleg grunn til den ulike behandlinga.” Dette er også lagt til grunn i dom inntatt i Rt. 2012 s. 424, som gjaldt spørsmål om aldersdiskriminering ved utvelgelse til intervju.

Ved tilsettinger i det offentlige gjelder et ulovfestet kvalifikasjonsprinsipp. Kvalifikasjonsprinsippet følger av rettspraksis og innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys en utlyst stilling. Sivilombudsmannen har i sak 2011/235 uttalt følgende om prinsippet «Siktemålet i en tilsettingssak er normalt å finne frem til den av søkerne som etter en samlet vurdering må anses best kvalifisert for stillingen. Utgangspunktet for denne sammenlignende kvalifikasjonsvurderingen må tas i de kravene som er stilt i utlysningen og eventuelle lov- og avtalefestede krav. Ellers vil sentrale momenter være utdanning, praksis og personlige egenskaper». Kvalifikasjonskravene i denne saken fremgår av utlysningsteksten.

Dersom A i tråd med dette prinsippet burde ha vært innstilt, gir dette grunn til å tro at arbeidsgiver har tatt utenforliggende hensyn. På bakgrunn av alderssammensetningen til de innstilte, samt at ingen av de innstilte hadde nedsatt funksjonsevne, kan disse forholdene i dette tilfellet i så fall framstå som årsaken.

Det følger av praksis at ombudet og nemnda må være tilbakeholdne med å overprøve arbeidsgivers vurderinger angående søkernes faglige og personlige egnethet til den aktuelle stillingen. Nemndas og ombudets adgang til å sette til side skjønnsmessige kvalifikasjonsvurderinger er begrenset til tilfeller hvor vurderingen av søkerne fremstår som utenforliggende og usaklige, jf. blant annet nemndas sak 12/2014.

Ombudet har foretatt en sammenligning av As kvalifikasjoner med kvalifikasjonene til de som ble innstilt for å ta stilling til om departementets vurdering av kandidatene fremstår som utenforliggende eller usaklige.
Det er på det rene at alle fire kandidatene fylte minstekravene i utlysningsteksten da alle har utdanning på høyskole- eller universitetsnivå og interesse for arbeid med tilskuddsforvaltning og internasjonalt samarbeid. De skriftlige fremstillingsevnene er ikke omtalt spesielt. Ombudet viser til at selv om C og D ikke hadde fullført mastergrad, hadde de en bachelorgrad, og oppfylte følgelig minstekravet for utdannelse.

Ombudet vil for øvrig bemerke at det fremgår av utlysningsteksten at minstekravet er at søkere har interesse for tilskuddsforvaltning og internasjonalt samarbeid. At departementet har vektlagt at de innstilte har interesse for dette feltet synes derfor å være i samsvar med utlysningens minstekrav. Ombudet viser til at også dette er fremhevet som positivt i vurderingen av A.

Under ønskede kvalifikasjoner fremgår det at kunnskaper i russisk er en fordel, men ikke et krav. At de tre innstilte hadde kompetanse i russisk språk, kan derfor også tillegges vekt i en helhetlig vurdering.

Den siste ønskede kvalifikasjonen var «erfaring fra offentlig forvaltning» og at «internasjonalt arbeid skal vektlegges». Overfor ombudet har departementet også redegjort for at dette var et av de formelle kravene som ble stilt.

Ombudet legger til grunn at alle fire hadde erfaring fra offentlig forvaltning i varierende grad og lengde. Både C og D sin erfaring er knyttet til praktikantopphold. A hadde lengst erfaring av kandidatene, særlig med hensyn til tilskuddsforvaltning. Det var imidlertid ikke stilt krav til lengden på erfaringen.

Ombudet legger videre til grunn at både B og C hadde kunnskaper om og erfaring fra internasjonalt arbeid, Russland og EU/EØS-arbeid gjennom praktikantopphold, studier og arbeid i samsvar med de formelle kravene i utlysningsteksten.

Det fremgår av innstillingen at D har gode kunnskaper om Russland, men lite kunnskaper om EU/EØS og avdelingens øvrige områder. A har anført at han under intervjuet fremhevet sitt kjennskap til Barentssamarbeid, EU/EØS-arbeid og annet internasjonalt samarbeid gjennom NORAD og Deltasenteret. Ombudet viser imidlertid til innstillingen der det fremgår at A var «åpen på at han ikke kjente til tilskuddsordningen eller hva Norge og Russland samarbeider om på helsesiden». Ombudet viser også til at det ikke fremkommer av As CV eller søknad at han har kunnskaper om Russland, EU/EØS- arbeid eller internasjonal erfaring. Ombudet kan ikke utelukke at A under intervjuet har utdypet sin erfaring fra disse feltene. Departementet har imidlertid vurdert det til å være «svært begrenset kunnskap» og «mangler kunnskap». Ombudet finner imidlertid ikke grunnlag for å overprøve denne vurderingen.

Etter en sammenligning av D og A fremstår det for ombudet som at EU/EØS-kunnskapene også er vektlagt negativt hos D, men at forskjellen synes å være at D hadde gode kunnskaper om Russland. Ombudet viser i den sammenheng til at det fremkommer tydelig av utlysningsteksten at 50 prosent av stillingen er oppfølging av prosjekter støttet under tilskuddsordningen til helsesamarbeid med Russland. Ombudet mener derfor at det ikke er usaklig at departementet fremhever kunnskaper om Russland som positivt hos D.

Ombudet har etter en samlet vurdering kommet til at A ikke var bedre kvalifisert for stillingen enn B, D og C på bakgrunn av kravene stilt i utlysningsteksten.

Ombudet finner grunn til å påpeke at det står ord mot ord om hva A ble spurt om i intervjuet. Ombudet kan ikke legge til grunn den ene partens forklaring som mer sannsynlig enn den andres. Uten klare holdepunkter i den ene eller andre retning må ombudet nøye seg med å fastslå uenighet på dette punktet.

Ombudet vil også påpeke at det ikke er et holdepunkt for at diskriminering har skjedd, at E skal ha fortalt A at de var ute etter en statsviter eller at de innstilte kandidatene var statsvitere.

A anfører også at han oppfatter innstillingen som fordomsfull og diskriminerende da han tolker at han med sin nedsatte funksjonsevne vil bruke lengre tid på å komme på operativ nivå. For ombudet fremstår imidlertid vurderingen å være knyttet til hans faglige kunnskaper om tilskuddsordninger til Russlandsprosjekter og EU/EØS-rett, og ikke hans fysiske evner til å gjennomføre oppgavene. Det er etter ombudets oppfatning ikke holdepunkter for å tolke innstillingen dit hen at den har sammenheng med hans nedsatte funksjonsevne.

Ombudet finner det også nødvendig å påpeke at det er arbeidsgiver som er nærmest til å vurdere om tilskuddsforvaltning er enklere å tilnærme seg enn EU/EØS-kompetanse, og dette kan vanskelig overprøves av ombudet.

A reagerer i tillegg på at det er fremhevet i innstillingen at B har innvandrerbakgrunn, men ikke at han har både innvandrerbakgrunn og en nedsatt funksjonsevne. Det at B sin etnisitet ble brukt for å rangere de tre best kvalifiserte søkerne, har etter ombudets syn ikke medført at A har blitt «behandlet dårligere» på grunn av alder, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne. Departementet hadde på dette tidspunktet allerede konkludert med at A ikke var kvalifisert for stillingen.

Departementet omtaler stillingen som en «juniorstilling» da det var tale om en førstekonsulent-/rådgiverstilling der også nyutdannede eller personer som var i ferd med å avslutte sin utdanning kunne søke. En stilling på dette nivået vil som regel tiltrekke seg flere yngre søkere, men dette i seg selv tilsier ikke at alder var et kriterium på noe stadium i prosessen.

På denne bakgrunn finner ombudet ikke at det foreligger holdepunkter som gir grunn til å tro at alder eller nedsatt funksjonsevne var årsaken til at A ikke ble innstilt til stillingen. Ombudet finner heller ikke holdepunkter som gir indikasjon på at As nedsatte funksjonsevne og alder i kombinasjon har medført at han ikke ble innstilt til den aktuelle stillingen. Ombudets konklusjon er følgelig at A ikke ble behandlet i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Konklusjon

Helse- og omsorgsdepartementet handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 eller arbeidsmiljøloven § 13-1 (1) ved ikke å innstille A til stillingen som førstekonsulent/rådgiver i Seksjon for internasjonalt samarbeid, Administrasjonsavdelingen.