14/1340 Pianolærer diskriminert på grunn av språk

Saken gjaldt spørsmål om B utsatte A for diskriminering på grunn av språk i forbindelse med ansettelse av pianolærer i en 20 prosent stilling ved B.

Ombudet konkluderte med at B har handlet i strid diskrimineringsloven om etnisitet § 6 ved ansettelse i 20 prosent stilling som pianolærer ved Søgne kulturskole. B hadde ikke gitt noen nærmere beskrivelse av intervjusituasjonen eller gitt eksempler på hva vanskelighetene bestod i. B hadde heller ikke underbygget denne opplevelsen med ytterligere bevis. For eksempel kunne en referansesjekk ha bidratt til å gi B et bedre vurderingsgrunnlag av hennes språkferdigheter. B kunne også ha observert A under en prøvetime med en elev. Samlet sett mente ombudet at B ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at As språkkunnskaper er utilstrekkelige for stillingen som pianolærer.

• Saksnummer: 14/1340
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet § 6
• Dato for uttalelse: 1. juli 2015

Sakens bakgrunn

Den 6. desember 2013 ble det utlyst en fast 20 prosent stilling som pianolærer ved B med søknadsfrist 6. januar 2014. Det var totalt 10 søkere til den aktuelle stillingen. Fire av disse ble innkalt til intervju, herunder A.

I utlysningen fremgår det følgende om stillingen som ble utlyst:

I B har vi ledig 20 % fast deltidsstilling som pianolærer ID 951

Kvalifikasjonskrav: Relevant faglig og pedagogisk utdanning

Stillingen stiller store krav til: Pedagogiske evner og evnen til å samarbeide med andre.

Ansettelsesutvalget i kommunen innstilte enstemmig C til den aktuelle stillingen som pianolærer.

C er utdannet faglærer i musikk (180 studiepoeng) fra Universitet i Agder (UiA). Hun har i tillegg videreutdanning i fløyte (30 studiepoeng) og ensembleledelse (30 studiepoeng), begge fra X. I 2013 fullførte C en master i musikk med fløyte som instrument (120 studiepoeng) ved X. Det framgår av sakens dokumenter at C fra 2008-2013 underviste i sang og piano ved X kulturskole. Fra høsten 2013 var C tilsatt i et 35 prosent vikariat som pianolærer ved B.

B har fire års utdannelse som musikklærer for grunnskolen fra videregående skole i Y. I tillegg har hun en lærerutdanning fra X (160 studiepoeng) i Y. I 2013 fullførte B en master i musikk med klaver som instrument ved X (120 studiepoeng). Når det gjelder arbeidserfaringen var B videregående skole konsertmester i perioden 1996-2001 i Y. I perioden 2004-2011 arbeidet hun som korpsdirigent. Videre arbeidet B som privat pianolærer i perioden 2008-2013, fra 2012 har hun arbeidet som pianolærer og musikklærer for Dkommune.

I e-post av 18. mars 2014 til B skriver B følgende:

Jeg lurer på hvordan jeg videre kan styrke meg som musiker, spesielt som klaverlærer. Pga jeg vil gjerne forbedre meg, syns jeg at det er veldig interessant hvilken person bak søknaden jeg er ifølge dere. Så vil jeg også gjerne vite hva dere mener om mellommenneskelig forhold når det gjelder meg. Hvilke plusser og minuser har jeg ifølge dere?

Så har jeg noen andre spørsmål: Hvordan har dere oppfattet min CV og søknad? Hvilket inntrykk fikk dere av meg som jobbsøker? Hva har dere lagt vekt på i ansettelsen? Har dere videre noen tips?

Den 19. mars 2014 svarer B følgende:

Du hadde en god søknad og gav et godt inntrykk. Den som ble ansatt gav et bedre inntrykk, men det er jo oppfatningen til de to personene i ansettelsesutvalget. Vi har flere pianolærere ansatt så for oss handlet det også om å se dette samlet. Den som ble ansatt skal ha noen pianoelever, men ikke alle. Forskjellige lærere har forskjellige styrker og svakheter, og det er viktig for oss å prøve å finne den riktige sammensetningen.

Din største utfordring er muntlig norsk. Du kan være litt vanskelig å forstå, noe som gjør at man dessverre må gjenta deler av en samtale.

Jeg har dessverre ikke kapasitet til å besvare deg mer, og ønsker deg lykke til videre med å søke jobber.

Y brakte saken inn for ombudet på vegne av B ved brev av 26. juni 2014.

Partenes syn på saken

Y

Y hevder at A ble utsatt for diskriminering på grunn av språk ved at hun ble forbigått til pianolærerstillingen ved B.

Kommunen ansatte en fløytepedagog i den aktuelle stillingen, noe som ikke er i henhold til utlysningsteksten. Y anfører at kommunen ikke har vektlagt søkerens kvalifikasjoner og pedagogiske evner, men har tatt utenforliggende hensyn.

Y viser til at e-posten av 19. mars 2014 dokumenterer at kommunen ikke ville ansette A på grunn av mangelfulle norskkunnskaper.

Y hevder at dersom kommunen ikke ønsket å stille krav til kompetanse på instrumentet piano, skulle dette ha framkommet av utlysningsteksten.

Y er uenig med kommunen i at både C og A har lang erfaring som pianolærere. Det anføres at A har betydelig lengre arbeidserfaring som pianolærer, i tillegg til yrkeserfaring som akkompagnatør, kordirigent, korpsdirigent og danseinstruktør. Y er videre uenig i kommunens vurdering av As personlige egenskaper. I denne forbindelse mener Y at kommunen skulle ha kontaktet As referansepersoner, og bygget sin begrunnelse hva angår hennes personlige egenskaper på tidligere arbeidsgiveres erfaringer.

Endelig mener Y at det ikke skal tilleggs særlig vekt at Ys lokale representant var enig i kommunenes innstilling.

B:

B viser i sin redegjørelse til utlysningsteksten og at det ikke var et kvalifikasjonskrav at pianolæreren skulle ha formell utdanning innen piano, men relevant faglig pedagogisk utdanning. Videre at det i intervjuet ble påpekt at kommunen ikke var på jakt etter en superpianist, da undervisningen i all hovedsak ville være for barn som har sitt første møte med et piano.

B uttaler at det ikke ble stilt særskilte krav til språk, men at det ble stilt krav til pedagogiske evner. Kommunen viser til at Bergenstesten er en test av skriftlig nivå, og ikke en test av det muntlige språket. Det vises til at ansettelsesutvalget under intervjuet med A hadde problemer med å forstå hva A sa, og at deler av samtalen måtte gjentas.

Da undervisningen er knyttet til en-til-en undervisning av barn i sitt første møte med et instrument mener kommunen at søkernes nivå på muntlig norsk er et relevant og saklig forhold i vurderingen av hvem som var best egnet til stillingen. Kommunen hevder at As muntlige språkkunnskaper ikke var avgjørende for at hun ikke ble tilbudt stillingen.

Kommunen viser til deres epost av 19. mars 2014 og til avsnittet hvor det framgår følgende:

Din største utfordring er muntlig norsk. Du kan være litt vanskelig å forstå, noe som gjør at man dessverre må gjenta deler av en samtale.

Kommunen er uenig i Ys tolkning av dette avsnittet. Ifølge kommunen var ikke dette et svar på hva kommunen hadde lagt vekt på i ansettelsesprosessen, men et svar på As spørsmål som framgår av hennes e-post av 19. mars 2014.

Kommunen viser også til at det i ansettelsesutvalget satt en representant fra Y og at vedkommende støttet den endelige innstillingen.

I brev av 6. februar 2015 anfører kommunen at vektlegging av søkers muntlige språkkunnskaper kan være saklig dersom det begrunnes i den enkelte stilling. Det vises i denne sammenheng til at stillingen som pianolærer setter store krav til pedagogiske evner og samarbeidsevner.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) av 21. juni 2013 nr. 60, jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven av 10. juni 2005 nr. 40 § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. § 16. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, opplæring og kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør av ansettelsesforholdet.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av språk i diskrimineringsloven om etnisitet § 6 ved ansettelse i 20 prosent stilling som pianolærer.

Saken gjelder spørsmål om direkte diskriminering på grunn av etnisitet (språk), jf. § 6 første og andre ledd.

Ombudet vil innledningsvis presisere at ikke å bli tilbudt en stilling klart vil regnes som å bli ”behandlet dårligere” i lovens forstand.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at As språkkunnskaper i norsk var årsak til at hun ikke ble tilsatt til stillingen som pianolærer, går bevisbyrden over på B. Kommunen må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Ombudet viser til Bs redegjørelse om at ansettelsesutvalget under intervjuet med A hadde problemer med å forstå hva hun sa, og at deler av samtalen måtte gjentas. Ombudet viser også til e-post av 19. mars 2014 fra B ved D hvor det framgår at As største utfordring er muntlig norsk og at hun er «litt vanskelig å forstå». Kommunen bestrider heller ikke at søkerens nivå i muntlig norsk var relevant i vurderingen av hvem som var best egnet til stillingen.

Ombudet finner på denne bakgrunn at det er grunn til å tro at As språkkunnskaper var årsak til at hun ikke ble tilbudt stillingen som pianolærer, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 24.

Spørsmålet er om B har sannsynliggjort at As språkkunnskaper likevel ikke var årsaken til at hun ikke fikk stillingen.

Kommunen har anført at As nivå i muntlig norsk var en del av totalvurderingen, men at dette ikke var avgjørende for resultatet. Kommunen viser til at A, sammenlignet med C, ikke hadde entusiasmen og engasjementet som var ønsket. Ifølge kommunen ga C et mer nyansert og overbevisende inntrykk enn A hva angår evnen til å samarbeide med andre. Kommunen har redegjort for at den ikke var ute etter å ansette en «superpianist», og at Cs utdanning er like faglig relevant som As utdanning.

Ombudet finner grunn til å bemerke at A formelt sett var bedre kvalifisert enn C. I denne forbindelse viser ombudet til at A har bred erfaring innen undervisning, også av piano. Hun jobbet som privat pianolærer i perioden 1. august 2008-1. august 2013. Hun har også vært fast pianolærer ved X kommune siden 1. august 2013 og har i tillegg arbeidet som musikklærer ved samme sted. Ombudet har også merket seg at kommunen bekrefter at A har lang og bred arbeidserfaring som klaverpedagog, pianolærer og musikklærer fra Y og Norge. Videre at A ble ansett som faglig kvalifisert av kommunen.

Ombudet finner på denne bakgrunn å legge til grunn at det ble lagt avgjørende vekt As norskunnskaper.

Spørsmålet blir dermed om B har sannsynliggjort at vektleggingen av språk er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A, og dermed tillatt etter diskrimineringsloven om etnisitet § 6.

Kravet til saklig formål

Forarbeidene til diskrimineringsloven konstaterer at krav om språkkunnskaper kan være både saklige og nødvendige i mange tilfeller i arbeidslivet. jf. Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) s. 90 og s. 103-104. Dette er også slått fast i Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis, se eksempelvis vedtak 14/2007. Det fremgår videre av forarbeidene at språkkrav i arbeidslivet vil kunne være saklige dersom de begrunnes i den enkelte stilling. Det vil i denne vurderingen være avgjørende hvor sentralt språket er i forhold til utøvelsen av arbeidet i den konkrete stillingen.

B viser til at stillingen som pianolærer ved B setter store krav til pedagogiske evner og samarbeidsevner. Kommunen viser videre til at mye av undervisningen er én-til-én undervisning av barn og unge og at det er vesentlig for det pedagogiske utbyttet til eleven at vedkommende forstår hva læreren sier. Y er enige i at gode muntlige språkkunnskaper er viktige. Likeledes påpeker Y at ved undervisning av et instrument, vil det å ha gode kvalifikasjoner på instrumentet være minst like viktige som å ha gode språkkunnskaper.

Ombudet vil på generelt grunnlag bemerke at læreryrket er en verbal og utadrettet jobb som innebærer at man behersker det språket man underviser i. Etter ombudets oppfatning vil det derfor være saklig å stille krav til at en pianolærer har gode norskkunnskaper.

Ombudet er etter dette kommet til at språkkravet er saklig for å nå målet om gi best mulig pianoundervisning til barn og unge.

Nødvendighetskravet

Selv om krav til språkkunnskap oppfyller et saklig formål, vil ikke det nødvendigvis anses som et lovlig krav dersom det saklige formålet kan oppnås med andre, mindre inngripende tiltak. Det skal ikke stilles strengere språkkrav enn det som er nødvendig for å oppnå forsvarlig utførelse av arbeidet.

Ombudet har merket seg at utlysningsteksten ikke stilte krav til språk. A her dessuten bodd i Norge i over 12 år og har både erfaring som piano- og musikklærer fra X. Videre har A både lengre utdannelse og relevant arbeidserfaring enn den som ble ansatt i stillingen. Ombudet ser på dette som indikasjoner på at kravet til språkferdigheter overgår det som er nødvendig for å utføre arbeidsoppgavene som lå til stillingen.

B har redegjort for at det under intervjuet med A var vanskelig å forstå henne og at man måtte gjenta deler av samtalen. Kommunen har ikke gitt noen nærmere beskrivelse av intervjusituasjonen eller gitt eksempler på hva vanskelighetene bestod i. Kommunen har heller ikke underbygget denne opplevelsen med ytterligere bevis. For eksempel kunne en referansesjekk ha bidratt til å gi kommunen et bedre vurderingsgrunnlag av hennes språkferdigheter. Kommunen kunne også ha observert A under en prøvetime med en elev.

Samlet sett mener ombudet at B ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at As språkkunnskaper er utilstrekkelige for stillingen som pianolærer.

Forholdsmessighetsvurderingen

I og med at vilkåret om at forskjellsbehandlingen må være nødvendig for å oppnå formålet ikke er oppfylt, og vilkårene for å anvende unntaksbestemmelsen dermed ikke er til stede, er det ikke nødvendig for ombudet å ta stilling til om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig.

Ombudet har etter dette kommet til at kommunen ikke har sannsynliggjort at vilkårene for å anvende unntaksbestemmelsene er oppfylt, og derved ikke har oppfylt sin bevisbyrde.

Ombudet har på denne bakgrunn kommet til at kommunen ved ansettelsen handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6.

Konklusjon

B har diskriminert A i strid med diskrimineringsloven av 21. juni 2013 nr. 60 om etnisitet § 6 ved ansettelse i 20 prosent stilling som pianolærer ved B.