Ombudet kom til at arbeidsgiveren, et overnattingssted, diskriminerte på grunn av livssyn fordi arbeidsgiver ikke vurderte mulig tilrettelegging, eller spurte søkeren hva som skulle til for å tilrettelegge for et vegansk kosthold. I behandlingen av saken tok ombudet stilling til om veganisme må forstås som et livssyn, eller kun som et kosthold. Etter gjennomgang av forarbeidene til diskrimineringsloven om etnisitet, og uttalelser fra den Europeiske Menneskerettskommisjonen, kom ombudet til at veganisme må forstås som et livssyn. Veganisme har dermed et diskrimineringsvern etter diskrimineringsloven om etnisitet.

At arbeidssøkeren mistet jobbtilbudet fordi arbeidsgiveren ikke kunne tilrettelegge for at det ble laget, eller at søkeren kunne lage vegansk kost selv, medførte at søkeren ble indirekte diskriminert. Ombudet kom til at arbeidsgiveren ikke hadde gjort nok for å avklare om det var praktisk mulig å tilrettelegge for søkerens kost. Arbeidsgiveren kunne derfor heller ikke vise til at en slik forskjellsbehandling ville være lovlig.

Konklusjon

Arbeidsgiveren brøt forbudet mot diskriminering på grunn av livssyn i diskrimineringsloven om etnisitet § 6 da jobbtilbudet til søkeren ble trukket.

• Saksnummer: 14/1531
• Lovgrunnlag: Diskrimineringslovens § 6 første ledd, indirekte diskriminering.
• Dato for uttalelse: 14. juli 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A søkte om sommerjobb som resepsjonistmedarbeider ved B Turisthytte som er en del av C i april 2014.

Etter noe epostkorrespondanse med bestyrerne ved B Turisthytte, D og E, fikk A tilbud om sommerjobb fra 27. juni til 30. august 2014 per epost 15. april 2014. Hun fikk da beskjed om at arbeidskontrakten ville bli sendt til henne og at denne skulle underskrives og returneres.

25. april 2014 skrev A en ny epost til B Turisthytte der det sto:

«hei, då har eg fått arbeidskontrakten. Eg har eit par spørsmål – eg er veganer, går det greitt mht kva som blir laga på hytta, eller skal eg ta med noko ekstra egen mat ? […]»

27. april 2014 fikk A epost fra D og E der det sto:

«Hei.

Dette at du er veganer passer nok ikke inn på vårt kjøkken da min kone som er ansvarlig kokk på B lager all mat til de ansatte.

Att noen trenger spesialmat medfører masse ekstra arbeide i en ellers svært travel hverdag. Det er heller ikke tillatt å ta med egen mat da dette ikke er tillatt fra Mattilsynets regelverk.

Vi må derfor annulere din ansettelse og du bør for ettertiden opplyse om ditt spesielle behov tidligere i søkerprosessen.

Vi beklager så mye.»

Partenes syn på saken

A:

A hevder at hun ble diskriminert på grunn av livssyn da B Turisthytte trakk arbeidskontrakten hennes.

Da A søkte på sommerjobb som resepsjonistmedarbeider på B Turisthytte, la hun ved cv’en sin der hun hadde opplistet «cooking/veganism» som en interesse. Da hun hadde mottatt avtalen, tok hun kontakt med turisthytta med spørsmål om hvordan hun skulle forholde seg som veganer ved under oppholdet der.

A opplyser at hun ikke ble stilt spørsmål om hvordan arbeidsgiver eller A selv kunne få det til å fungere med enkle løsninger. Arbeidsgiver la i epost av 27. april 2014 til grunn at A trengte spesialmat. Dette er imidlertid ikke tilfelle. A opplyser at hun ikke spiser kjøtt, men at hun kunne ha spist grønnsakene og frukten som ble innkjøpt og servert ved turisthytta.

A opplyser også at det ikke er riktig, som B hevder, at Mattilsynet ikke tillater at annen mat tas inn på deres hytter. A skriver videre at arbeidsgiver enkelt kunne plassert hennes mat et annet sted enn den andre maten hvis de var bekymret for å bryte Mattilsynets regelverk. Mattilsynet ble heller ikke kontaktet.

A mener arbeidsgiver hevet kontrakten hennes på bakgrunn av en uriktig forståelse av hva veganisme er; herunder at slutningen arbeidsgiver trakk er gjort med bakgrunn i et diskriminerende syn på As livssyn.

På spørsmål fra ombudet om hva det å være veganer innebærer for A, har A redegjort for at veganisme er en etisk begrunnet og gjennomført vegetarisme og at veganisme er basert på ikkevold og respekt for liv og tar avstand fra undertrykkelse av alle skapninger. A opplyser at hun som veganer lever på en måte som ikke skader eller utnytter dyr, balanserer i takt med naturen og tar vare på egen helse. A opplyser at det plantebaserte kostholdet også er valgt på grunn av miljøhensyn og egen helse.

C:

C avviser i sin redegjørelse As påstander om at hun ble diskriminert på grunn av livssyn da hennes arbeidskontrakt ble hevet av de ansvarlige på B Turisthytte 27. april 2014.

C opplyser at alle deres 21 turisthytter drives etter en type franchisekontrakter der de ansvarlige på de enkelte hyttene har formelt ansvar ved ansettelser av sommerhjelper. Det er likevel C som har fulgt opp denne saken på vegne av bestyrerne ved B Turisthytte. C er derfor også adressat for ombudets uttalelse.

C opplyser at de har erkjent at det i denne saken var gitt et forpliktende jobbtilbud og at det derfor ikke var anledning å trekke tilbake dette. C hevdet etter de første henvendelsene fra moren til A at jobbtilbudet kunne trekkes tilbake og at A burde ha opplyst om at hun var veganer da hun søkte denne type jobb. Dette ble uttalt etter bistand fra NHO reiseliv. C har ikke forsøkt å avklare om bistanden fra NHO reiseliv ble misforstått eller om de ble gitt feil råd.

Saken har vært omtalt i media, en omtale som har blitt forelagt ombudet. I media har bestyreren ved B Turisthytte, D, opplyst at de annullerte jobbtilbudet fordi «slike krav [til kosthold] griper så mye inn i arbeidssituasjonen til kjøkkenpersonalet, og at det i en travel hverdag ikke er tid til å lage to ulike menyer til ansatte.» Videre har bestyreren opplyst at Mattilsynets regler tilsier at ansatte ikke kan ha egen mat, men at all mat må merkes. B Turisthytte mente de ikke hadde egnede kjøkkenfasiliteter til å oppbevare eller lage privat mat for den enkelte ansatte. D har presisert at de ikke har noe problem med å takle verken veganere eller vegetarianere.

C har på sine nettsider beklaget at det ble gjort en feil i ansettelsesprosessen ved at jobbtilbudet ble trukket tilbake. C har redegjort for at de etter en dialog med A og hennes advokat gjentok beklagelsen på nettsidene fordi A ikke mente den første beklagelsen var tydelig nok.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. § 16. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, opplæring og kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør av ansettelsesforholdet.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert i strid med diskrimineringsloven § 6 på grunn av livssyn da kontrakten med B Turisthytte ble trukket.

Ombudet har ikke mandat til å vurdere de kontraktsrettslige forholdene i saken. C har imidlertid erkjent at det ble gjort en feil i ansettelsesprosessen da As jobbtilbud ble trukket. Det er også enighet om at kontrakten til A ble trukket fra B Turisthytte etter at A henvendte seg med spørsmål om det praktiske i forbindelse med at hun er veganer, og at dette var grunnen til at tilbudet ble trukket. Ombudet slår kort fast at A ble stilt dårligere i juridisk forstand ved at hun ble avskåret fra en sommerjobb hun i første omgang var blitt tilbudt og takket ja til.

Det går frem av sakens opplysninger at arbeidsgiver krevet eller forutsatte at de ansatte ved turisthytta spiste den samme maten, alt tilberedt av en kokk som var ansvarlig for alle måltidene. Ombudet legger til grunn at dette var årsaken til at jobbtilbudet ble trukket tilbake, og ikke at A var veganer i seg selv. Spørsmålet er om det tilsynelatende nøytrale kravet fra arbeidsgiver setter A i en dårligere stilling enn andre jobbsøkere, og at det skyldes hennes livssyn. Ombudet skal derfor ta stilling til om A ble utsatt for indirekte diskriminering.

Diskrimineringsloven § 6 sidestiller religion og livssyn som vernede diskrimineringsgrunnlag. Hva som omfattes av «livssyn» defineres verken i diskrimineringsloven eller i forarbeidene til loven.

Ombudet må derfor ta stilling til om veganisme er å anse som et livssyn i diskrimineringslovgivningens forstand. I forarbeidene til diskrimineringsloven legger departementet til grunn at vernet mot diskriminering omfatter enhver form for livssyn, både religiøse, ateistiske og agnostiske tilnærminger og at dette er i tråd med både Grunnloven og EMK artikkel 9 (se Ot. prp. nr. 33 (2004-2005), s. 90). I forarbeidene til ny arbeidsmiljølov står det at begrepet livssyn bør forstås slik at det omfatter for eksempel ateistiske eller filosofiske betraktninger/overbevisninger/ideologier (se Ot. prp. nr. 104 (2002-2003) om likebehandling i arbeidslivet). Dette er i tråd med EU likebehandlingsdirektiv og viser at vernet av grunnlagene religion og livssyn er ment å favne bredt.

Heller ikke i EMK art. 9 defineres det hva som ligger i religion and beliefs. Den Europeiske menneskerettsdomstolen har ikke behandlet saker om veganisme, men den Europeiske menneskerettskommisjon har anerkjent veganisme som vernet under EMK artikkel 9. Saken som ble forelagt kommisjonen gjaldt en innsatt som på grunn av at han var veganer ikke ønsket å jobbe i fengselets trykkeri fordi han ikke ønsket å komme i kontakt med animalske produkter eller produkter som hadde blitt testet på dyr. Kommisjonen kom ikke til brudd på artikkel 9 i saken, men uttalte:

«The Commission’s case law establishes that this provision protects the sphere of private, personal beliefs and the acts which are intimately linked to these attitudes. The commission finds that the vegan convictions with regard to animal products fall within the scope of Article 9(1) of the Convention.», se H. v. the United Kingdom [1993], 16 EHRR CD 44.”

Det norske vegansamfunnet definerer veganisme som en filosofi og en måte å leve på som tar avstand fra all utnyttelse av dyr, både når det gjelder mat, klær og all annen bruk av animalske produkter til det beste for mennesker, dyr og miljø. Ombudet mener veganisme er å anse som en videre ideologisk livsbetraktning som innebærer mer enn kosthold, men der kosthold, som ett av flere momenter, er tett knyttet til deres videre syn på mennesket og dets plass. Slik ombudet forstår det, bygger veganismen på en gjennomgripende etikk som man baserer livet sitt på. Idet norsk rett er ment å være i overenstemmelse med EMK og tolkningen av denne, og, sett i sammenheng med norske forarbeider som legger til grunn en vid forståelse av hva som skal omfattes av livssyn i diskrimineringslovgivningen, legger ombudet, under noe tvil, til grunn at veganisme også må falle inn under diskrimineringsvernet for livssyn i norsk rett.

Å ha veganisme som livssyn forutsetter ut fra definisjonen vist til tidligere, et vegansk kosthold. Å utelukke animalske produkter fra kostholdet sitt medfører likevel ikke at man anses å ha veganisme som sitt livssyn. En vegansk diett i seg selv er slik ikke vernet av diskrimineringsloven § 6. A har opplyst at hun anser veganisme som en etisk begrunnet filosofi og at hun som veganer lever på en måte som ikke skader eller utnytter dyr, balanserer i takt med naturen og tar vare på egen helse. Ombudet legger derfor til grunn at A anser veganisme som sitt livssyn. I sin epost til B Turisthytte av 25. april 2014 opplyste A at hun var veganer.

Få kjenner til at veganisme er et livssyn, og ifølge norsk vegansamfunns nettsider er det også vanlig å sammenblande vegetarisme med veganisme. At folk flest ikke regner et vegansk kosthold som en klar identitetsmarkør for livssynet veganisme er imidlertid ikke avgjørende for om diskriminering har skjedd, i og med at det ikke stilles krav om hensikt etter § 6. Ombudet har ingen grunn til å tro at innehaverne av B Turisthytte hadde til hensikt å diskriminere på grunn av As livssyn, og det kan diskuteres om innehaverne hadde tilstrekkelig oppfordring til å undersøke nærmere om betydningen av veganisme for A. For å kunne konstatere indirekte diskriminering er det imidlertid nok at virkningen av praksisen (i dette tilfellet krav om samme mat/ordning) er at man stilles dårligere enn andre på grunn av sitt livssyn.

Ombudet legger til grunn at praksisen hos B Turisthytte stiller personer med kosthold basert på religion eller livssyn, der kostholdet må anses å være en del av utøvelsen av religionen eller livssynet, dårligere enn andre uten den type kosthold. I og med at kostholdet er en viktig del av livssynet veganisme, mener ombudet at A rammes av B Turisthyttes praksis. B Turisthytte knyttet sitt tilbakekall av jobbtilbudet til As opplysning om at hun var veganer og det påfølgende spørsmålet om hvordan mat skulle tilberedes/organiseres. A ble dermed behandlet dårligere enn andre på grunn av sitt livssyn. At B Turisthytte trakk As jobbtilbud er derfor i utgangspunktet i strid med diskrimineringsloven § 6.

Ombudet går så over til å vurdere om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig etter unntaksbestemmelsen i diskrimineringsloven § 7. Spørsmålet ombudet må ta stilling til er om det å vektlegge at A er veganer, og dermed trekke tilbake jobbtilbudet, var saklig og nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A. Det er B Turisthytte som må sannsynliggjøre at vilkårene for tillatt forskjellsbehandling er oppfylt, jf. diskrimineringsloven § 24.

B Turisthytte og C på vegne av B har uttalt at det var praktiske årsaker til at det ikke var ønskelig med en ansatt ved turisthytta som ikke kunne spise samme mat som de andre ansatte. C har opplyst at C har oppgradert flere kjøkken for å tilfredsstille Mattilsynets krav om blant annet kjølerom, krav om at ulik mat må holdes adskilt og at privat mat må holdes adskilt fra mat til gjester. Dette er forhold det kan være saklig å vektlegge. Videre er det opplyst at det på B Turisthytte er en kjøkkenansvarlig som står for all matlaging og at spesialmat vil medføre merarbeid. Hvis As veganske kosthold ville betydd mer tidsbruk for den kjøkkenansvarlige eller andres ansattes tidsbruk, mener ombudet også dette kan være saklig å vektlegge.

Ombudet kan imidlertid ikke se at C har dokumentert at det ble vurdert noen løsning på As forespørsel om den praktiske håndteringen av at hun er veganer. Det er verken lagt frem noen opplysninger som viser at det ble gjort en konkret vurdering av eventuelle alternativer, eller opplysninger om at A selv fikk komme med innspill om hvordan hun så for seg at dette kunne løses. Ombudet vil også understreke arbeidsgivers undersøkelsesplikt i denne type spørsmål. At C senere har erkjent at det ikke var rettslig grunnlag for å annullere arbeidskontrakten, understreker etter ombudets syn, at arbeidsgiver her burde ha undersøkt nærmere hva det innebærer at en arbeidstaker er veganer. Ombudet kan derfor ikke se at B Turisthytte har sannsynliggjort at det var nødvendig å trekke jobbtilbudet til A.

For at unntaksadgangen i diskrimineringsloven § 7 skal komme til anvendelse må alle vilkårene være oppfylt. Å bli avskåret fra en jobb på grunn av et diskrimineringsgrunnlag vil som det klare utgangspunkt ansees å være uforholdsmessig inngripende for den det gjelder. Fordi ombudet ikke finner det sannsynliggjort at det var nødvendig å trekke jobbtilbudet, går ombudet imidlertid ikke inn i uforholdsmessighetsvurderingen. Ombudet kan uansett ikke se at unntaksadgangen kommer til anvendelse, jf. drøftelsen over.

Konklusjon

B Turisthytte brøt forbudet mot diskriminering på grunn av livssyn i diskrimineringsloven om etnisitet § 6 da jobbtilbudet til A ble trukket.

***

Saksnummer: 14/1531