Norges Handikapforbund Bodø klaget på at kafeen Babel Barista & hjemmebakst har en bratt rampe i inngangspartiet uten håndlister og rekkverk, inngangsdøren er for tung og virksomheten mangler handikaptoalett.

I ombudets uttalelse av 10. desember 2014 konkluderte ombudet med at Babel Barista & Hjemmebakst AS bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13, da rampen i inngangspartiet mangler rekkverk og håndlister og det ikke er installert døråpner.

Babel Barista & Hjemmebakst AS klaget på ombudets uttalelse fordi Babel mente at deres økonomiske situasjon ville gjøre utbedring av inngangspartiet til en uforholdsmessig byrde.

Ombudet vurderte dokumentasjonen som var lagt frem og konkluderte med at krav om universell utforming av inngangspartiet, ved etablering av rekkverk og håndlister og automatisk døråpner, innebar en uforholdsmessig byrde på nåværende tidspunkt. Ombudet la vekt på at bedriften hadde hatt et negativt driftsresultat de siste årene og at foreløpige regnskapstall for 2014 viste et meget beskjedent overskudd. Selv om kostnaden for utbedring var på 32 000,- eks. mva. så var utbedring uforholdsmessig sett hen til virksomhetens økonomiske situasjon. Ombudet understreket at virksomheten har fortsatt plikt til å jobbe aktivt og målrettet for å fremme universell utforming.

Konklusjon

Babel Barista & Hjemmebakst AS bryter ikke plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø, ettersom en utbedring av de påklagede forhold på nåværende tidspunkt vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

• Saksnummer: 14/175
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 28. mai 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Inngangspartiet til Babel Barista & Hjemmebakst AS er ikke universelt utformet da inngangspartiet mangler rekkverk og håndlister og det ikke er installert døråpner.

Partenes syn på saken

Babel Barista & Hjemmebakst AS:

Babel Barista & Hjemmebakst har et sterkt ønske om at alle skal oppleve seg velkommen på Babel og at ingen enkeltpersoner eller gruppe skal oppleve seg diskriminert. Babel er imidlertid en liten virksomhet med begrensede ressurser. Virksomheten ble etablert høsten 2012, og hadde da en innskutt egenkapital på kr. 30 000,-.

Etter første driftsår hadde Babel et underskudd på kr. 3000,- og en mindre svekkelse av egenkapitalen på kr. 2000,-. Andre driftsår, 2013, hadde virksomheten et underskudd på kr. 91 000. Regnskapene for 2013 viser at virksomheten pr. 31. desember 2013 hadde tapt egenkapitalen, og hadde en negativ egenkapital på kr. 36 000,-. Ifølge aksjelovens § 3-4 skal aksjeselskaper ha en «egenkapital og en likviditet som er forsvarlig». Videre pålegger aksjeloven § 3-5 styret i aksjeselskap en handlingsplikt dersom aksjekapitalen «er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten». Det samme gjelder dersom «selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen». Egenkapitalsituasjonen for Babel etter driftsåret 2013 utløser følgelig en handlingsplikt for styret noe som innebærer at det enten må besluttes kutt i kostnader eller at inntektene må økes.

Årsresultatet for 2014 er pr dags dato ikke klart, men regnskapsfører mener at det sannsynligvis vil bli et marginalt overskudd i selskapet. Resultatet pr. oktober 2014 viser et overskudd på kr. 27 000,-. Samlet sett viser imidlertid tallene at den økonomiske situasjonen i Babel er anstrengt og at denne krever tiltak fra styrets side.

Siden det er et reelt ønske om å bedre tilretteleggingen i tråd med LDO's uttalelser, har eier innhentet tilbud fra andre aktører på elektrisk døråpner og rekkverk med håndlist. Elektrisk døråpner vil koste kr. 12 000 eks. mva. Pristilbud på rekkverk med håndlist fra forhandler/tjenesteyter er på kr. 20 000,- eks. mva.

Selv om det foreligger et ønske fra Babels side om å sikre universell utforming i tråd med LDO's uttalelse, mener de at en slik sikring vil være en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Det vil være uforsvarlig av Babel å gjøre nye investeringer i en situasjon hvor styret er forpliktet til å kutte kostnader og/eller øke inntektene. Dette støttes av kommentarene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 hvor det fremgår at «(virksomhetens ressurser er et annet sentralt moment (. . .) For en virksomhet med dårlig økonomi kan selv tiltak som koster mindre falle utenfor plikten (. .. ) Det vil uansett være urimelig, uten en konkret vurdering, å pålegge en virksomhet omfattende kostnadskrevende tiltak uten å se hen til virksomhetenes behov for forsvarlig økonomisk drift. »

I forhold til kravet om elektrisk døråpner, er det viktig å påpeke at Babels lokaler er små og oversiktlige. Hittil har Babel løst utfordringen med manglende elektrisk dør, at personalet er oppmerksom med hensyn til å åpne ytterdøren for kunder som har behov for det, enten de ankommer eller drar.

NHF Bodø:

NHF-Bodø mener det er irrelevant å påberope seg at et tiltak er en uforholdsmessig byrde når virksomhetens bruksstart var etter 2010. Nye forskrifter var på dette tidspunktet trådt i kraft. Virksomheten var klar over kravene da de valgte å etablere. Da blir det feil å komme i ettertid å påberope seg unntak på grunn av økonomiske årsaker. NHF Bodø oppfatter det som at Babel bevisst har valgt å omgå forskriften.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Det er ikke bestridt at Babel Barista & Hjemmebakst AS er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13. Det er heller ikke bestridt at inngangspartiet til Babel Barista & Hjemmebakst AS ikke tilfredsstiller kravet til universell utforming. Sakens kjerne er om krav om universell utforming av inngangspartiet vil innebære en uforholdsmessig byrde.

Vil krav om universell utforming av inngangspartiet være uforholdsmessig?

Babel Barista & Hjemmebakst AS har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre inngangspartiet universelt utformet.

NHF anfører at Babel ikke kan påberope seg unntaksbestemmelsen når virksomhetens oppstart var etter 2010. Babel etablerte seg imidlertid i et lokale som er bygget før byggteknisk forskrift trådte i kraft. Det er ikke noe lovfestet forbud mot å leie lokaler som ikke tilfredsstiller krav til universell utforming.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sin praksis lagt til grunn at fram til det foreligger forskrifter med krav om oppgradering av eksisterende bygninger til en standard som svarer til universell utforming, så er det kun mindre tiltak som kan pålegges etter dtl. § 9 (§13). I sak 40/2010 uttaler Nemnda:

«[…] forarbeidene er svært klare på at lovgiver ønsker en skrittvis oppfyllelse av kravet om universell utforming. Etter Nemndas oppfatning får dette først og fremt betydning for anvendelsen av forholdsmessighetsbegrensingen i dtl. § 9, ved at de tiltak som kan pålegges for eksisterende bygninger, må være enkle tiltak.»

I uforholdsmessighetsvurderingen av hvilke tiltak som kan pålegges virksomheter i eldre bygg la nemnda blant annet vekt på at tiltakene vil måtte oppfylles uten større økonomiske investeringer.

I ombudets uttalelse av 10. desember 2014, la ombudet avgjørende vekt på at Babel ikke hadde lagt frem opplysninger som skulle tilsi at utbedringer ville innebære uforholdsmessig store kostnader for virksomheten. Ombudet mener at Babel har dokumentert at krav om universell utforming av inngangspartiet vil være uforholdsmessig.

En kostnad på rundt 32 000 kroner eks. mva er i utgangspunktet ikke en større investering. Dette er særlig tydelig dersom en ser på kostnaden for hvert utbedringstiltak hver for seg. Årsregnskapet viser imidlertid at virksomheten har hatt et negativt driftsresultat i årene 2012 og 2013. Babel viser også til at styret er forpliktet til å kutte utgifter eller øke inntektene på grunn av den økonomiske situasjon. Selv om de foreløpige regnskapstallene for 2014 viser et mindre overskudd, må ombudet likevel vise varsomhet med å overprøve virksomhetens egne vurderinger av hva som er økonomisk forsvarlig.

Å montere rekkverk med håndlister og automatisk døråpner vil påføre virksomheten store kostnader sett i forhold til virksomhetens økonomi. Slik ombudet ser det vil en slik tilrettelegging være en uforholdsmessig byrde for Babel på nåværende tidspunkt.

Selv om en fullstendig utbedring vil være uforholdsmessig i dette tilfellet, vil virksomheten i utgangspunktet ikke være fritatt fra å foreta utbedringer. Virksomheten er fremdeles forpliktet til å finne den ”nest beste” løsningen. Ombudet viser til forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 138, hvor det fremgår at:

«Departementet vil fremheve at kravet til universell utforming ikke bortfaller dersom hovedløsningen ikke kan tilrettelegges, for eksempel dersom dette er nærmest teknisk umulig, eller på annen måte er uforholdsmessig. Som utvalget har fremhevet kan plikten til universell utforming i slike tilfeller være ivaretatt dersom den beste av mulig løsninger er valgt. Departementet vil imidlertid presisere at det i slike tilfeller ikke vil være tilstrekkelig å sikre tilgjengelighet. Den beste løsningen vil i slike tilfeller bety den mest inkluderende og minst stigmatiserende alternative løsningen innenfor rammene av hva som er forholdsmessig.»

Ombudet bemerker at det er en spesialløsning å hjelpe kunder som ikke kan komme inn selv. Enkelte kan oppleve dette som stigmatiserende. En slik løsning er ikke i tråd med standarden universell utforming og er heller ikke en slik løsning som forarbeidene skisserer som en alternativ løsning.

Ombudet påpeker at Babel fremdeles plikter å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten, jf. dtl. § 13 første ledd.

Konklusjon

Babel Barista & Hjemmebakst AS bryter ikke plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø, ettersom en utbedring av de påklagede forhold på nåværende tidspunkt vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.