14/1977 Skole diskriminerte elev med ADHD da han ikke fikk delta i håndballturnering

Ombudet vurderte om ledelsen ved en barneskole brøt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da en elev med ADHD og adferdsproblemer ikke fikk delta i håndballturnering. Skolen besluttet at eleven skulle være på skolen og gjennomføre et alternativt program, mens de andre elevene deltok på turneringen utenfor skolen. Det var ikke første gangen at denne eleven opplevde å ikke få være med. Det var enighet om at eleven hadde adferdsproblemer som så krevende at det av sikkerhetsmessige hensyn ikke var forsvarlig å la ham delta. Skolen var selv usikker på om den brøt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da han måtte bli igjen på skolen.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17 gir elever rett til individuell tilrettelegging slik at  de kan delta i undervisningen på likeverdig måte som andre elever. Ombudet kom til at skolen ikke hadde sannsynliggjort at den hadde vurdert tilstrekkelige tiltak, som for eksempel forsterkede tiltak.

Konklusjon

B skole diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17, jf. § 12 da de ikke i tilstrekkelig grad forsøkte å tilrettelegge for at han kunne delta i håndballturneringen.

• Sak nr: 14/1977
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17
• Dato for uttalelse: 4. november 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A har siden skoleåret 2014/2015 vært elev ved B skole. Han gikk tidligere på en annen skole. Han har ADHD og har siden første klasse slitt med manglende impulskontroll og voldsomt sinne.

B skole arrangerte en håndballturnering 14. oktober 2014. A mottok 12. oktober 2014 en e-post fra sønnens kontaktlærer om at skolen hadde utarbeidet et alternativt program for ham. Skolen begrunnet dette med at en håndballturnering ikke ville være en god arena å delta i for ham på grunn av støy og mange mennesker. Han fikk ikke delta på turneringen.

Partenes syn på saken

A:

A mener at B skole diskriminerte sønnen i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser da han ikke fikk delta på turneringen.

Hun opplyser at dette er andre gang han ikke får delta på aktivitetsdager som skolen deltar på. Forrige gang fikk han også et alternativt opplegg. Skolen begrunnet i utgangspunktet at han ikke fikk delta på håndballturneringen med at han var hørselshemmet og at det derfor ikke ville være bra for ham å være i en idrettshall med så mye støy en hel dag.

Alternativet hun fikk skissert var at han skulle være hjemme hos kontaktlæreren sin den aktuelle dagen, hvor de skulle drive med enkel matlaging, perling og lignende. A opplyser at kontaktlæreren sa det var uaktuelt at sønnen hennes skulle få være tilstede i idrettshallen den dagen.

Videre opplyser hun at sønnen hennes hadde gledet seg veldig til aktivitetsdagen. At hun fikk beskjed om det alternative opplegget såpass sent gjorde det vanskelig for sønnen.

B skole:

B skole mener det ikke ville vært forsvarlig å la A delta på aktivitetsdagen. De er likevel usikre på om løsningen de gikk for kan være i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

De opplyser at håndballturneringen arrangeres av Norges Håndballforbund og at skolene i Drammensområdet blir invitert til å delta. B skole har som tradisjon å delta.

Skoleledelsen, kontaktlæreren hans og de andre pedagogene på trinnet hans vurderte sammen hvilke muligheter skolen hadde for å tilrettelegge for at han skulle kunne delta i turneringen. Sikkerheten til de andre elevene var også et tema. Skolen viser blant annet til en rapport fra X om en utrykning politiet hadde til skolen på grunn av at A hadde kastet stein på medelever.

Skolen opplyser at Drammenshallen er full av elever fra flere skole under slike aktivitetsdager. De vurderte å la A sin kontaktlærer følge ham gjennom hele dagen, mens en faglærer skulle ha ansvar for resten av klassen. Han har god kontakt med kontaktlæreren og viser henne stor tillit.

På bakgrunn av tidligere erfaringer vurderte skolen det dithen at det ville være et høyt støynivå. Skolen anså det som svært sannsynlig at han ville kunne reagere med sinne i en såpass stor forsamling, både som spiller og tilskuer. De hadde erfaring fra tidligere med at han ikke håndterte situasjoner hvor det var mye støy, for eksempel i friminutter og på skoleturer. På bakgrunn av dette vurderte de at en aktivitetsdag i Drammenshallen ville bli vanskelig for ham.

Skolen opplyser at vurderingstemaet for om han skulle få delta i håndballturneringen var hva som kunne skje dersom han ble sint. På grunn av situasjonen i hallen, ville det være lett å gå eller løpe fra den voksne som skulle bistå ham. Skolen anså risikoen for at han kunne la sinnet sitt gå utover andre som svært stor. Dette på grunn av flere episoder på skolen og uttalelser fra A og PPT om manglende sinnemestring.

Videre erkjenner skolen at de var for sent ute med å varsle A om det alternative opplegget for sønnen hennes. Den daglige kontakten mellom skolen og A foregikk gjennom sønnens kontaktlærer. Det hadde vært mye frem og tilbake om aktivitetsdagen, også knyttet til opplegget på skolen. Skolen erkjenner at de kunne vært tydeligere i denne saken og burde tatt initiativ til et møte med A for å diskutere aktivitetsdagen.

Skolen har en rutinebank for tilrettelegging for elever med nedsatt funksjonsevne. Rutinene revideres årlig. Når det gjelder rutinen for spesialundervisning vil denne bli justert slik at det fremkommer at skolen vil gå gjennom spesielle dager og situasjoner med de foresatte på ansvarsgruppemøtet på høsten. Målet vil da være å komme frem til en enighet om hvordan skoleåret og de planlagte aktivitetene kan tilrettelegges. De vil også utarbeide rutiner for dokumentasjon av disse vurderingene.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. § 17 første ledd. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter § 17 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. § 17 andre ledd.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17, jf. § 12 da han ikke fikk delta på håndballturneringen.

A har diagnosen ADHD, og det er enighet om at han sliter med manglende impulskontroll og voldsomt sinne. Det legges derfor til grunn at han har en nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand.

I forbindelse med håndballturneringen vurderte skolen det slik at dersom A fikk delta, ville han utgjøre en for stor risiko, både for ham selv og medelever. Det var også dette som var grunnen til at det ble utformet et alternativt opplegg for ham. Ombudet mener derfor det er en årsakssammenheng mellom hans nedsatte funksjonsevne og at han ikke fikk delta i turneringen. Utgangspunktet er derfor at han ble dårligere stilt enn de øvrige elevene ved skolen og at dette skyldtes hans nedsatte funksjonsevne.

Ombudet går derfor over til å vurdere om det ville vært mulig å tilrettelegge for at sønnen kunne delta i håndballturneringen.

Etter § 17 har skoleelever med nedsatt funksjonsevne rett til egnet individuell tilrettelegging av skolesituasjonen for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. Denne retten avgrenses mot tiltak som vil innebære en uforholdsmessig byrde for skolen.

Bestemmelsen er en videreføring av den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 12, jf. Prop.88 L (2012-2013) kapittel 20. Forarbeidene til den tidligere § 12 vil derfor være relevant ved tolkningen av innholdet i plikten til individuell tilrettelegging. Om innholdet i plikten følger det av Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 263-264 at:

«Ved vurderingen av om en individuell tilrettelegging er rimelig, vil varigheten av relasjonen mellom pliktsubjektet og individet med funksjonsevne være et relevant moment å legge vekt på. Funksjonsnedsettelsens grad og varighet vil det også være relevant å legge vekt på. I hvilken utstrekning arenaen for tilrettelegging utgjør en vesentlig del av den aktuelle personens liv, vil være et tredje moment i vurderingen.»

Ut fra disse momentene kan det legges til grunn at A befinner seg i kjerneområdet av retten til individuell tilrettelegging i opplæringssituasjonen. Dette gjelder også for en aktivitetsdag, selv om innholdet i dagen ikke nødvendigvis inngår i de faglige målene for hva eleven skal tilegne seg av kunnskap og ferdigheter.

Det er på det rene at det hovedsakelig var sikkerhetshensyn som gjorde at skolen ønsket at A ikke skulle delta i håndballturneringen. Som det fremgår av dokumentene i saken, har han gjentatte ganger utvist voldelig og truende atferd, og den ene episoden var såpass alvorlig at politiet rykket ut til skolen og etterhvert utstyrte seg med skjold.

Videre har han kommet med detaljerte skildringer av hva han skal gjøre med medelever. Dette gjorde han for å skape frykt og han anså det som et mål, hvilket han ofte oppnådde. Det hadde også kommet klager fra foreldrene til elever i klassen, både om vold og trusler mot barna deres. Ombudet anser det derfor som klart at skolen hadde reell og påviselig grunn til å anse hans tilstedeværelse på turneringen som en ekstraordinær risikofaktor.

Spørsmålet er derfor om det var mulig å sette inn tiltak som ville gjort det mulig for ham å delta i turneringen.

Av skolens redegjørelse fremgår det at man fryktet at A ikke ville håndtere en situasjon med såpass mange barn tilstede, mange av dem fra andre skoler. Det ble vurdert å få kontaktlæreren hans til å følge ham tett gjennom hele dagen for å holde kontroll på ham. Dette ble vurdert som utilstrekkelig, da det fortsatt ville være mulig for ham å komme seg bort fra kontaktlæreren og at han kunne få et utbrudd innen læreren fikk kontroll på ham igjen.

Skolen mener en slik ordning ville medført en for stor risiko til at den kunne være et godt alternativ. Imidlertid er ombudet av den oppfatning at skolen ikke i tilstrekkelig grad hadde vurdert andre og mer omfattende tiltak. Slik ombudet har forstått det, skiller ikke skolens skisserte ordning seg særlig fra den oppfølgingen A får ellers i skolehverdagen.

For barn i barneskolealder med behov for tilrettelegging må det kunne kreves at skolen strekker seg langt for å se til at barnet kan delta i aktiviteter sammen med de øvrige elevene. Dette innebærer også at man ser på muligheten for å gjennomføre forsterkede tiltak ved mer ekstraordinære aktiviteter, som blant annet en idrettsturnering.

Ombudet har ikke forutsetninger for å vurdere hvorvidt det ville latt seg gjøre å tilrettelegge for at han kunne delta på håndballturneringen eller hvordan en slik tilrettelegging burde vært gjennomført. Denne vurderingen er skolen, i samarbeid med foreldre/foresatte og ansvarsgruppe, nærmest til å ta. Det ombudet tar stilling til i denne saken er om skolen kan sannsynliggjøre at det har blitt vurdert å sette inn forsterkede tiltak som kunne kompensert for risikoen og utfordringene han ville hatt i en situasjon som en idrettsturnering, og hvorvidt en slik vurdering har vært saklig.

Det foreligger omfattende dokumentasjon som bekrefter skolens påstand om at han får et omfattende oppfølgingstilbud i skolehverdagen. Skolen opplyser videre at det ble vurdert særskilt hvorvidt han kunne få være med i Drammenshallen den dagen. Ut fra sakens dokumenter kan ombudet likevel ikke se at det foreligger noen tidsnær dokumentasjon på vurderingene rundt dette.

I saker om deltakelse på konkrete arrangementer anser ombudet det som viktig at skolen dokumenterer sine vurderinger, særlig dersom konklusjonen er at eleven ikke kan delta på arrangementet. Dette må gjelde selv om det ellers foreligger god dokumentasjon, ettersom erfaringene fra skolehverdagen ikke nødvendigvis kan være retningsgivende for skolens vurdering av arrangementer som skiller seg markant fra den ordinære undervisningssituasjonen. Et annet viktig moment vil være involvering av elevens foreldre/foresatte i prosessen, slik at alle parter får fremmet sine syn. Det vil likevel være skolen som må ta den endelige avgjørelsen.

Plikten til individuell tilrettelegging påligger skolen, og skolen har da en klar oppfordring til på eget initiativ å vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle sett opp mot skolens ressurser. Slik ombudet ser det, har ikke skolen sannsynliggjort at den har vurdert forsterkede tiltak, og dette er derfor et brudd på tilretteleggingsplikten i § 17.

Ombudet anerkjenner at skolen har satt inn betydelige ressurser for å tilrettelegge for A i skoledagen. Blant annet har de hentet inn fagkompetanse fra barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, barnevernet, MST-senteret, PP-tjenesten, helsesøster og et kompetansesenter som vanligvis arbeider med barn i ungdomsskolealder. Ombudet vil derfor presisere at konklusjonen i denne saken knytter seg til den konkrete håndballturneringen 14. oktober 2014.

Til sist anbefaler ombudet skolen å gå videre med arbeidet knyttet til å ta opp spesielle dager og aktiviteter med foresatte når eleven har behov for tilrettelegging, og til å dokumentere denne dialogen og vurderingene. Dette for å unngå uenighet mellom skolen og foresatte i etterkant, samt ved behov å kunne synliggjøre vurderingene som er gjort.

Konklusjon

B skole diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17, jf. § 12 da de ikke i tilstrekkelig grad forsøkte å tilrettelegge for at han kunne delta i håndballturneringen.