Ombudet konkluderte med at klager ble diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Ombudet mente at kommunen ved å forby dyrehold i bofellesskapet gjør at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre søkere. Ombudet mente forskjellsbehandlingen var saklig, men at kommunen ikke hadde sannsynliggjort at det det var nødvendig å avslå As søknad om dyrehold. Kommunen hadde ikke vurdert andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer.

Konklusjon

Kommunen har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved å avslå As søknad om hundehold i bofellesskapet i D.

Saken ble klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsnemda.

• Saksnummer: 14/990
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 4. november 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om C kommune har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved å nekte A hundehold i bofelleskapet D. A er representert av sin mor, B.

Ut ifra legerapporten fra spesialist i allmennmedisin, F, fremgår det at A er moderat psykisk utviklingshemmet med relativt god verbal funksjon, men dårlige eksekutive ferdigheter. Hun har ADHD og bruker Concerta med noe virkning. Hun har frem til utflytting sommeren 2014 bodd hos sin mor. Forsøkene på å flytte til egen bolig var mislykket på grunn av angst og panikk på kveldene og nettene. B har søkt om kommunal leilighet i syv år før A fikk dette innvilget i bofelleskapet i D i mars 2014. Det nevnte bofelleskapet er en heldøgns bemannet bolig med egne leiligheter som har et fellesområde. Boligen har to utganger/innganger. Det tilbys i tillegg fellestjenester som turer og andre aktiviteter. Boligen er fysisk og organisatorisk lagt opp til at alle beboere bruker fellesarealet.

A har en liten hund som hun søkte om å ta med seg til D, men fikk avslag fra kommunen. Hunden er av rasen dvergschnauzer, og er etter psykolog G sin kjennskap anbefalt av Astma- og allergiforbundet. Psykolog G skriver i sitt brev datert 30. januar 2014 til C kommune at A bør få ha med seg hund på grunn av psykisk helse, trivsel, redusert ensomhet, mestringsfølelse, at hunden er rolig og ikke bjeffer og den er vant til å sitte i bur. I udatert brev fra F fremgår det at A ikke vil greie å bo i egen leilighet uten tryggheten ved å ha hund. Han skriver videre at effekten av hjelpetjenester og psykisk bistand ikke «på noen måte kan måle seg med effekten av å ha nærkontakt med hunden».

Det fremgår av referat fra møtet datert 10. juni 2014 at det er «enighet om at A har behov for en bolig med bemanning».

A bor nå i en selveierleilighet i E som ble kjøpt med lån fra Sparebanken, da kommunen ikke innvilget startlån. Boligen ble kjøpt sommeren 2014 mens saken var til behandling hos ombudet.

Partenes syn på saken

C:

C Kommune v/virksomhetsleder H avviser å ha utsatt A for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved å nekte henne hundehold i D.

Kommunen anfører at avslaget på søknad om hundehold ikke er begrunnet i allergifare hos andre. Det har vært drøftet, men dette har vært i relasjon til ansatte og er ikke styrende for en avgjørelse om en bruker skal få tjeneste eller ikke. Bakgrunnen for avslaget ligger i frykt for hunder hos en annen, multifunksjonshemmet beboer. Den anfører at det vil være åpenbart urimelig å flytte vedkommende. Kommunen anfører at den har opplyst A om dette tidligere i prosessen. Den anfører videre at de er kjent med at det har vært hunder på besøk på D fordi de har hatt hund i den familien de kom fra, men at det ikke handler om at det bor hunder der. Også andre forespørsler om dyrehold har tidligere blitt avslått.

De generelle husordensreglene C kommune fastslår at det ikke er tillatt med dyrehold i kommunale omsorgsboliger og leiligheter. Årsaken er at man må ta hensyn til andre beboere. Dyrehold kan likevel tillates hvis det lar seg gjøre i relasjon til andre beboere og personen har hund før innflytting. Kommunen vurderte andre alternativer for A, men disse er ikke akseptert av B og A som noe å jobbe videre med.

Kommunen anfører koordinator for A, I i sitt referat fra Pasient- og brukerombudet i Hedemark oppsummert saken:

• Tilbud i D (X) bortfaller, men står inntil videre åpen (Det gjør det pr. dags dato)
• Koordinator etablerer kontakt med NAV med bakgrunn i akutt boligbehov
• Mor hjelper A med egenkapital ved kjøp av egen leilighet.
• Det anbefales å starte kartlegging av bistandsbehov nå, men mor (verge) ser ingen hensikt.
• Koordinator følger opp saken med boligsøknad i hjemmetjenesten
• Det er på bakgrunn av misnøye med koordinators arbeid informert om retten til å bytte koordinator.

Kommunen anfører at den kan bistå med å dekke behovet A har, men at samarbeid har vært vanskelig blant annet fordi B ikke har hatt tillitt til saksbehandleren/kontaktpersonen fra kommunen. Det er imidlertid gitt opplysninger om å bytte kontaktperson.

A v/B:

B hevder at C kommune forskjellsbehandlet A på grunn av hennes nedsatte funksjonsevne ved at hun ikke fikk ta med seg hunden i bofelleskapet i D.

B anfører at de hele tiden ble møtt med påstander om allergi hos en ansatt, og at det var først under møtet med pasientombudet at kommunen brukte argumentet om en multifunksjonshemmet beboer. Dette mener hun ikke er relevant av to grunner. For det første har det flere ganger vært hund på besøk, også til overnatting over flere netter. For det andre har boligen to utganger, slik at det ikke burde være noe problem for A å ha hund der. Hunden er i tillegg vant til å være i bur, slik at den ikke behøver å være med under felles aktiviteter, og at den andre beboeren ikke trenger å vite at det er hund der. Hun viser til at kommunen ikke har utvist nødvendig skjønn og fleksibilitet i saken.

På tross av fagfolks råd om at A er sterkt knyttet til hunden og behovet for startlån, har kommunen vist liten forståelse for behovet til A. Etter hennes mening har ikke kommunen rett til å legge inn et krav på egenkapital på nesten 50 prosent av kjøpesummen for få startlån.

B er kritisk til tilbudet kommunen har til den type støtte A har behov for, som for eksempel matlaging fra bunnen av. B er bekymret for om hjemmetjenesten har den nødvendige kompetansen til å ta seg av A i de vanskelige periodene. Hun vet av erfaring at kveldene og nettene kan bli vanskelige for A.

Hun fastholder at kommunen har diskriminert A ved å nekte henne hundehold.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om C kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved å avslå As søknad om hundehold i bofelleskapet i D i C kommune.

Det er på det rene at A har en nedsatt funksjonsevne. Med vekt på brevet fra Spes. Allmennlege F og psykolog G legger ombudet til grunn at A, på grunn av sin nedsatte funksjonsevne, er avhengig av å bo med hund.

C kommune erkjenner at kommunens generelle husordensregler i utgangspunktet forbyr dyrehold i kommunale omsorgsboliger og leiligheter, og at årsaken er hensynet til andre beboere. Etter det opplyste kan det gjøres unntak i særskilte tilfeller. Kommunens forbud mot dyrehold er en nøytral praksis og avslaget på søknaden om hundehold rammes ikke av forbudet mot direkte diskriminering. Ombudet har dermed vurdert saken etter bestemmelsen om indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Kommunens praksis vil etter ombudets oppfatning innebære at personer som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne har behov for å bo med dyr blir fratatt muligheten til å bo i bofelleskapet. I denne saken har A flyttet til egen bolig og dermed mistet muligheten til å delta på sosiale fellesaktiviteter med andre beboere. Hun har i tillegg mistet muligheten til døgnkontinuerlig bemanning, som det er enighet mellom partene om at hun har behov for.

Ettersom praksisen med å forby dyrehold påvirker muligheten personer med nedsatt funksjonsevne har til å bo i bofelleskapet, legger ombudet til grunn at kommunens praksis har den virkning at personer med den type nedsatt funksjonsevne som A har, stilles dårligere enn andre.

Ombudet legger derfor til grunn at A er stilt dårligere enn andre på grunn av sin nedsatt funksjonsevne, og går derfor over til å vurdere om forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende etter unntaksbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6.

Når det gjelder hvorvidt forskjellsbehandlingen er saklig fremgår følgende av lovens forarbeider: «Hvorvidt et formål er saklig, vil bero på en konkret vurdering av om formålet anses rimelig og legitimt. Videre må det vurderes om formålet er av en slik art at prinsippet om likebehandling bør vike», jf. Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) s. 253.

C kommune har anført at det i flere tilfeller tas individuelle hensyn, slik at dyrehold tillates hvis det ikke medfører ulemper for andre beboere og man har hatt hund før innflytting. I denne saken har kommunen vist til at det bor en multifunksjonshemmet person i boligen som er redd for hunder, og at det vil være åpenbart urimelig å flytte vedkommende.

Ombudet finner ikke grunnlag for å overprøve kommunens vurdering av graden av frykt hos denne beboeren, og om han som følge av at kommunen tillater hundehold i boligen, må flyttes eller ikke. På bakgrunn av dette finner ombudet at vilkåret om at forskjellsbehandlingen må være saklig, er oppfylt.

Det neste ombudet skal vurdere er om det i dette tilfellet er nødvendig å nekte A hundehold. Det fremgår av lovens forarbeider at dersom det foreligger «andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til å oppnå formålet, og som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, vil dette være et sterkt argument for at forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig», jf. Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) s. 253.

B anfører at hunden er rolig, den kan være i bur og det er to utganger/innganger til den aktuelle boligen. Vedkommende beboer som er redd for hunder behøver ikke engang å vite at det bor en hund der. Videre anfører B at det har vært hunder på besøk og til overnatting i bofelleskapet. Kommunen skriver at det kan hende at det har vært hunder på besøk i bofelleskapet og at den ikke har oversikt over om det har vært hunder som har overnattet. Poenget for kommunen er at det ikke bor hunder der.

At det er tillatt å ha hunder på besøk og eventuelt til overnatting medfører at ombudet ikke umiddelbart kan se at å innvilge As søknad om hund er uforenlig med at den multihandikappede beboeren blir boende. B har vist til at dersom A holder hunden i bur, bruker en annen utgang og ikke tar den med seg til fellesaktiviteter på fellesområdet, vil hensynet til den multihandikappede beboeren bli tilstrekkelig ivaretatt. Kommunen har etter det ombudet kan se ikke redegjort for hvorfor hundeholdet med disse konkrete begrensningene likevel ikke kan aksepteres.

Ombudet har bedt C kommune om svar på om den har vurdert andre alternativer enn å avslå As søknad om hundehold. Kommunen anfører at den har drøftet andre løsninger for A og har lagt frem en liste over andre alternativer . Slik ombudet ser det, er samtlige av alternativene knyttet til at A ikke flytter inn i D.

Selv om formålet bak avslaget er saklig, finner ombudet på denne bakgrunn at C kommune ikke har sannsynliggjort at å avslå As søknad om hundehold i dette tilfellet er nødvendig.

Ettersom ombudet har kommet til at forskjellsbehandlingen ikke var nødvendig, går ombudet ikke inn på en vurdering av om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende overfor A.

Bosituasjonen- startlån- støtte til å bo alene

B har anført at kommunen ikke har rett til å stille krav om egenkapital på nesten 50 prosent for å få innvilget startlån. Det er etter det ombudet kan se imidlertid ikke lagt fram opplysninger som gir grunn til å tro at A er blitt forskjellsbehandlet på grunn av nedsatt funksjonsevne ved ikke å få innvilget startlån av kommunen.

Ombudet kan ikke vurdere om kommunen i fremtiden kommer til å utsette A for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne når det gjelder den hjelpen hun har behov for i sin nye leilighet, da ombudet kun kan vurdere om det har forekommet diskriminering.

Konklusjon

C kommune har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved å ved å avslå As søknad om hundehold i bofelleskapet i D.