UDI diskriminerte ikke på grunn av religion

Ombudet understreket først at klager må kunne vise til en årsakssammenheng mellom et diskrimineringsgrunnlag og den påståtte handlingen, jf. sikker praksis, herunder Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 15/2008. Det var således ikke tilstrekkelig å vise til at man selv var muslim mens en annen asylsøker som fikk innvilget avslag om overføring til et annet statlig mottak var kristen, for å underbygge at man var blitt diskriminert på grunn av religion.

Ombudet konstaterte at det ikke forelå andre opplysninger eller objektive holdepunkter som tilsa eller underbygget at klagers religion var blitt negativt vektlagt av UDI. Det fremgikk ikke av avslag om overflytting at klager ikke hadde fått en tilstrekkelig individuell vurdering. Begrunnelsen om at UDI på avslagstidspunktet var inne i en fase hvor mottak ble lagt ned og at asylsøkere i transitt måtte prioriteres, fremsto som saklig. Dessuten var UDIs retningslinjer klare på at etnisitet i noen tilfeller kunne vektlegges positivt og således gi grunnlag for overflytting. Det var heller ikke opplyst om øvrige episoder hvor kristne ble stilt bedre enn muslimer i det aktuelle mottaket.

Konklusjon

Saken henlegges.

• Saksnummer: 15/282
• Lovgrunnlag: diskrimineringsombudsloven § 3 femte ledd
• Dato for henleggelse: 13. april 2015

Henleggelse av klagesak – spørsmål om diskriminering på grunn av religion

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 9. februar 2015 fra A. Han hevder seg utsatt for diskriminering på grunn av religion av Utlendingsdirektoratet (UDI) region nord fordi han fikk avslag på søknad om overflytting til et mottak i X.

I klagen opplyser A at han er en muslimsk asylsøker fra Y. Han har vært plassert i Z statlige mottak siden 2009. Han har en kjæreste i X. De har hatt et forhold i over fem år, og har inngått et religiøst ekteskap. A synes det er belastende å ha et langdistanseforhold. Han bruker mye tid, energi og penger på å reise til X.

For å slippe belastningen langdistanseforholdet medfører, har han søkt UDI region nord om overflytting til et statlig mottak i X to ganger uten hell. Første gangen var i 2013, og A opplyser at han slo seg til ro med avslag om overflytting til tross for at han mener at han oppfylte vilkåret om å ha en ektefelle i nærheten av mottaket.

UDI region nord innvilget deretter, ifølge A, en overflytting i august 2014 til et mottak i region X for en kristen etiopisk asylsøker. Hans fornavn er B, han bodde på rom 301 og arbeidet sammen med ledelsen i mottaket. A opplyser at søknaden ble innvilget på grunn av at etiopieren nylig hadde fått seg en kjæreste i X.

På bakgrunn av det ovennevnte søkte A om ny overflytting i desember 2014. Det fremgår av avslag av 5. februar 2015 blant annet at:

«For at en søknad skal kunne innvilges må du:

1. Ha ektefelle, barn, foreldre eller besteforeldre i, eller i rimelig nærhet av, mottaket du ønsker å flytte til - Ha samboer i mottaket du ønsker å flytte til (samboerskapet må godtgjøres)
2. Trenge medisinsk spesialbehandling som krever flytting (må dokumenteres)
3. Ha tilbud om jobb eller utdanning som krever flytting (må dokumenteres)
4. Være nasjonalt og språklig isolert på mottaket du søker flytting fra

UDI kan i særskilte tilfeller vektlegge andre hensyn ved innvilgelse av flyttesøknad, for eksempel hvis flytting er hensiktsmessig i forhold til planlagt bosetting.

Det er for tiden svært fullt i mottak i nærheten av X og vi er inne i en fase hvor vi legger ned mottaksplasser på oppdrag fra regjeringen, noe som betyr at det står mange på vent for å komme inn i mottak. Dette gjør at det heller ikke er mulig å sette noen på venteliste. Det er også slik at kjæreste ikke gir grunnlag for flytting som du sikkert ser av listen ovenfor. Søknaden må derfor avslås.».

A mener at avslaget om overflytting må skyldes diskriminering av ham. Han viser til at det er uforståelig at han fikk avslag på sine søknader i forkant og i etterkant av etiopierens innvilgelse om overflytting til mottak i region X. Av klagen fremgår følgende:

«im sure ther`s a clear discremination happened against me because the following reasons:

1. – I`m a muslim while the other person is christian.
2. – This person was working with the mottak management, they have somehow a relation linking them, he was helping them doing some stuff for a money, although this is against the law because he don`t have a permission to work. This person relationship age not more a few weeks, while my relation with my wife continuous since 2010 and the mottak management know very well this fact. Im not sure from this point, but the mottak can make a recommendation if they want to move someone. But they didn’t help me in this although they know very well how much we and my wife suffering to be together just for a few days, they know very well the huge number of the trips I made from Y til X (1500 kilometers) to be with my wife.”.

Tilslutt opplyser A at mange av de muslimske asylsøkerne i Y statlige mottak støtter hans påstand om diskriminering.

UDI region nord har i telefonsamtale med LDO 5. mars 2015 understreket at avslaget ikke hadde noe å gjøre med As religion. Det ble opplyst at asylsøkere må oppfylle et av de fire ovennevnte vilkårene for å få innvilget flytting ut av regionen og at A vurderes ikke å gjøre det.

Rettslig grunnlag for henleggelse

Ombudet kan i særlige tilfeller henlegge en sak dersom ombudet ikke finner grunn til videre behandling, jf. diskrimineringsombudsloven § 3, femte ledd.

Ombudets vurdering

Ombudet har anledning til å henlegge en sak når dette finnes mest hensiktsmessig. Det følger av forarbeidene til diskrimineringsombudsloven at en sak bør kunne henlegges dersom ombudet, etter en kort realitetsbehandling, vurderer den som åpenbart grunnløs, jf. ot.prp. nr. 34 (2004/2005), punkt 10.4.4.

Det er A, som klager, som har bevisføringsrisikoen og som i utgangspunktet må påvise at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har funnet sted, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 24. Ombudet har imidlertid etter forvaltningsloven § 17 en selvstendig plikt til å opplyse saken. Det vises i den forbindelse til Likestillings- og diskrimineringsnemndas uttalelse i sak 1/2013, hvor det ble uttalt at:

«Ombudet kan etter en kort realitetsvurdering veie hensynet til effektiv ressursbruk opp mot hvor sannsynlig det er at brudd blir påvist, noe nemnda har lagt vekt på i flere saker, blant annet i sakene nr. 15/2008, 13/2010 og 27/2010. Også andre vurderinger kan føre til at henleggelse fremstår som hensiktsmessig, jf. nemndas sak 15/2008.».

Nemnda uttalte videre at:

«Da det er klager som har bevisføringsrisikoen, må det kunne settes minimumskrav til klagers opplysningsplikt for at ombudet skal undersøke saken nærmere og realitetsbehandle den. Klager må kunne vise til en årsakssammenheng mellom et diskrimineringsgrunnlag og påståtte diskriminerende handlinger, unnlatelser eller ytringer.».

A omtaler dårlig behandling i sin klage. Ombudet understreker at det ikke er tilstrekkelig å vise til at man selv er muslim mens en annen asylsøker er kristen for å underbygge at man har blitt diskriminert på grunn av religion. Vi kan ikke se at det foreligger andre opplysninger eller objektive holdepunkter i saken som tilsier eller underbygger at religion har blitt negativt vektlagt av UDI region nord.

Ombudet vil her trekke frem at det ikke fremgår av avslag om overflytting eller telefonsamtale med saksbehandler at A ikke har fått en tilstrekkelig individuell vurdering av søknaden. At UDI på avslagstidspunktet var inne i en fase hvor mottakene i region X legges ned og at de må prioritere asylsøkere i transitt fremstår også som en saklig begrunnelse. UDIs retningslinjer er dessuten klare på at etnisitet i noen tilfeller kan vektlegges positivt og således gi grunnlag for overflytting. For øvrig viser A heller ikke til noen andre konkrete episoder hvor kristne stilles bedre enn muslimer i Y statlige mottak.

Ombudet legger videre vekt på at A opplyser at etiopieren fikk fordeler fordi han hadde arbeidet sammen med og knyttet bånd til ledelsen i mottaket. Ved slike eventuelle feil i offentlig saksbehandling er det Sivilombudsmannen som er korrekt klageinstans. Ombudet har underveis i saken veiledet A en rekke ganger om nødvendigheten av årsakssammenheng for å konstatere brudd på loven og om anledningen til å henlegge saker som åpenbart ikke er i strid med de bestemmelser som ombudet håndhever.

På bakgrunn av det ovennevnte mener ombudet at det fremstår som klart at avslaget på søknaden om overflytting ikke har årsakssammenheng med As religion. Forholdet er således åpenbart ikke i strid med de bestemmelser ombudet håndhever. Av den grunn er det heller ikke hensiktsmessig å bruke mer ressurser på saken.

Konklusjon

Saken henlegges.

Klageadgang

Likestillings- og diskrimineringsombudets henleggelse kan påklages til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra A har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.