15/993 Politihøgskolen brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo søknad

Politihøgskolen inviterte henne til en samtale med en annen opptakslege. Opptakslegen skrev ned et notat fra samtalen med A. Også denne opptakslegens vurdering var at det var fare for tilbakefall. A ble ikke ansett som robust nok til å gjennomføre utdanningen og arbeide som politi. A klaget avslaget inn til ombudet. Hun anførte at hun hadde blitt diskriminert fordi hun ikke hadde fått en individuell vurdering av sin søknad om opptak.

Ombudets vurdering

Ombudet mente at A hadde blitt stilt dårligere enn andre søkere på grunn av As tidligere psykiske sykdom. Ombudet tok da stilling til om forskjellsbehandlingen likevel var saklig, nødvendig og forholdsmessig. Ombudet kom til at det er saklig å stille krav til at søkere har en psykisk robusthet for opptak til Politihøgskolen. Ombudet kom også til at det var nødvendig å gi A avslag på opptak, og at avslaget heller ikke var uforholdsmessig inngripende for henne. Ombudet la avgjørende vekt på at Politihøgskolen hadde gjort en reell individuell vurdering av As søknad.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Politihøgskolen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved å avslå din søknad på opptak til Politihøgskolen.

• Saksnummer: 15/993
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 29. oktober 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A søkte på opptak til Politihøgskolen. Den 6. mai 2015 fikk hun avslag på medisinsk grunnlag. Det fremgår av avslagsbrevet at opptaksnemndas lege har vurdert at hun ikke tilfredsstiller de medisinske kravene for opptak pkt. 3.1. Begrunnelsen er følgende:
«Det er under ett år siden depressiv episode behandlet med medikamenter i spesialisthelsetjeneste. Det vurderes derfor fortsatt å være økt risiko for tilbakefall.»

Politidirektoratet har fastsatt medisinske krav for opptak til Politihøgskolen. I pkt. 3.1 står det følgende:

«Pågående psykisk lidelse medfører udyktighet. Både aktuell og tidligere alvorlig sinnslidelse / psykotisk lidelse som schizofreni eller bipolar affektiv lidelse medfører udyktighet. Sykehistorie med annen psykisk lidelse som eksempelvis angstlidelse, depressiv lidelse eller spiseforstyrrelse medfører udyktighet dersom dette vurderes å kunne medføre betydningsfull forhøyet sårbarhet, og/eller at tjenesten ikke kan utføres tilfredsstillende. Alvorlig personlighetsforstyrrelse medfører udyktighet. Misbruk av medikamenter og / eller alkohol medfører udyktighet. Bruk av illegale substanser medfører udyktighet.»

A klaget på avslaget. Hun ble da tilbudt en samtale med Politihøgskolens sakkyndige lege. Samtalen fant sted den 1. juni 2015. Det ble nedtegnet et notat fra samtalen. I notatet konkluderer legen med at A ikke er skikket for opptak til Politihøgskolen:
«Etter undertegnedes oppfatning er hun på denne bakgrunn sårbar for tilbakefall og nye episoder av psykisk lidelse, og er for lite robust til å kunne forventes å takle de påkjenninger utdanning og yrke vil by på.»

5. juni 2015 fikk A avslag på sin klage. Avslaget var basert på opptakslegens vurdering:
«Etter opptakslegens vurdering av innsendt dokumentasjon, og etter gjennomført samtale med søker, fremstår søker som sårbar for tilbakefall og nye episoder av psykisk lidelse, og for lite robust til å kunne forventes å takle de påkjenninger utdanningen og yrket vil by på.»

Partenes syn på saken

A:

A hevder at hun ikke har fått en individuell vurdering av sin søknad. Hun mener at avslaget er uforholdsmessig inngripende for henne.

A viser til at to leger bekrefter at hun er frisk. Det fremgår av en legeerklæring fra voksenpsykiatrisk avdeling at A var til behandling for symptomer på depresjon og angst gjennom 13 samtaler i 2014. I tillegg ble hun behandlet med medisiner fra våren til høsten 2014. Ifølge legen responderte hun godt på behandling og fra august 2014 viste hun ingen symptomer på angst eller depresjon. Behandlingen ble avsluttet høsten 2014.

Dr. X bekrefter i legeerklæring av 29. april 2015 at A har ingen psykiske plager i dag. I en senere legeerklæring av 7. mai 2015 skriver dr. X at han vurderer faren for tilbakefall som meget liten. X skriver at A har ikke økt risiko for å utvikle depresjon/angst sammenlignet med den øvrige befolkning.

Videre viser A til at hun fikk muntlig beskjed fra Politihøgskolen at hun ville være kvalifisert for opptak dersom hun hadde vært behandlingsfri i et halvt år. Men avslaget på opptak begrunnes med at det er under ett år siden avsluttet behandling.

A mener at opptakslegen ikke kan konkludere med at det er fare for tilbakefall og at hun ikke er robust nok til å takle utdanningen og yrket da det ikke var helt klart hva legen ville frem til i samtalen og fordi han kun har møtt henne én gang. A mener at det oppsto flere misforståelser under samtalen. Legen skal ha sagt at en ikke blir henvist til DPS uten årsak. A skal ha gjentatt flere ganger at hun ble henvist på grunn av angst/depresjon. A viser til at hun er uenig i legens vurdering av henne som umoden og ikke i stand til å reflektere over egne følelser. Hun vet godt hva det vil si å være deprimert og ha angst. Hun trodde at legen visste hva som lå i begrepene og at han heller så etter årsakene for hva som trigget symptomene. Hun viser også til at legen flere ganger gjentok at han syntes det var rart at hun ikke hadde noen problemer med å spise eller andre kroppslige reaksjoner, noe hun ikke forsto hva han mente med.

Politihøgskolen:

Politihøgskolen viser i sin redegjørelse til at det ble gjort en individuell vurdering av hvorvidt A er skikket til opptak.

Etter at A påklaget avslaget, ble hennes søknad vurdert på nytt av en annen opptakslege (spesialist i psykiatri). A ble gitt anledning til å møte til en samtale med opptakslegen. Samtalen var av lengre varighet og det ble foretatt en grundig vurdering både på bakgrunn av As innsendte dokumentasjon og på bakgrunn av samtalen. Opptakslegen vurderte at A både har en personlighet som noe umoden og lite integrert, samt psykisk lidelse relativt kort tilbake i tid. Etter opptakslegens vurdering er A for lite robust til å kunne forventes å takle de påkjenninger utdanning og yrke vil by på. A ble derfor ikke ansett som skikket for opptak i henhold til vilkårene i «Medisinske krav ved opptak til Politihøgskolen» pkt. 3.1.

Politihøgskolen viser til at det er tidligere redegjort for ombudet at Politihøgskolen har praktisert veiledende krav om at søkere med psykisk lidelse må ha vært funksjonsfriske, uten behov for behandling og medisiner, i opptil 3 år. Det er videre redegjort for at dette kravet ikke er absolutt, og at det foretas individuelle vurderinger ut fra foreliggende sykehistorie. I de tilfeller hvor man har kunnet gi veiledende og individuelle krav til behandlingsfri periode, har dette sammenheng med etablert medisinskfaglig kunnskap om at personer som har erfart psykisk sykdom i mange tilfeller har økt sårbarhet/økt sannsynlighet for nye sykdomsepisoder.

Politihøgskolen finner ikke holdepunkter for å kunne fastslå at A skal ha fått beskjed om at Politihøgskolen stiller krav til en behandlingsfri periode på et halvt år. I de tilfeller det vil være mulig å gi denne type veiledning er det opptakslege som må foreta en konkret vurdering basert på søkers dokumenterte sykehistorie, og vurdere hvor lenge søkeren bør ha vært funksjonsfrisk før det kan gis opptak til Politihøgskolen. Politihøgskolen gir ikke slik veiledning på telefon uten at opptakslege er forespurt og har kunnet foreta en slik vurdering basert på søkers dokumenterte sykehistorie.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Politihøgskolen har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved å avslå A opptak til Politihøgskolen.

Stilt dårligere på grunn av nedsatt funksjonsevne?
Det første ombudet må ta stilling til er om A er stilt dårligere enn andre og hvorvidt det har sammenheng med hennes sykdomshistorikk. Muligheten til å ta utdanning er et gode. De som blir avskåret fra å konkurrere om opptak til en utdanning, er stilt dårligere enn andre søkere.

A har ikke symptomer på psykisk sykdom og har derfor ikke nedsatt funksjonsevne per i dag. A har fått avslag på opptak på grunn av at hun har tidligere hatt psykisk sykdom og fordi opptakslegen vurderer at det er fare for tilbakefall i fremtiden. Diskriminering på grunn av tidligere og antatt nedsatt funksjonsevne anses også som diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. dtl § 5.

På denne bakgrunn mener ombudet at A er stilt dårligere på grunn av tidligere og antatt nedsatt funksjonsevne.

Det neste ombudet må ta stilling til, er hvorvidt det kan gjøres unntak fra forbudet mot diskriminering. Dtl § 6 oppstiller tre vilkår som må være oppfylt for at forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne likevel ikke skal anses som diskriminering. Forskjellsbehandlingen må være nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den det gjelder.

Saklig formål?
Ombudet har behandlet flere klager når det gjelder mot Politihøgskolens medisinske opptakskrav (09/1176, 09/71341 og 14/286). I disse sakene alle sakene har ombudet kommet til at kravet til psykisk helse er saklig av hensynet til helse og sikkerhet. egen og andres sikkerhet.Ombudet har i disse sakene kommet til at Det fremgår av lovens forarbeider at hensynet til helse og sikkerhet er et saklig formål etter unntaksbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 107.I sak 14/286 la ombudet til grunn at psykisk robusthet er nødvendig for å kunne utføre jobben som polititjenestemann.  

Ombudet mener at det er saklig å stille krav til at søkere til Politihøgskolen ikke har risiko for tilbakefall av psykisk sykdom.

Nødvendig?
Spørsmålet er om det var nødvendig å gi A avslag på opptak for å ivareta  det saklige formålet..

Det følger av ombudets og nemndas praksis at det vil kunne være er diskriminerende med skjematiske regler som avskjærer en gruppe fra å søke om opptak til en utdanning på grunn av en diagnose (ombudets saker 09/1176, 09/1341, 14/286, 10/2095 og nemndas sak 25/2011). Det som er avgjørende for ombudets vurdering, er hvorvidt beslutningen om å avvise As søknad ble foretatt på bakgrunn av en skjematisk utvelgelse eller Ombudet må derfor ta stilling til om Politihøgskolen har gjort en individuell vurdering av As søknad.

Ombudet har ingen forutsetninger for å ta stilling til om det er skjedd misforståelser som har virket negativt på opptakslegens vurdering av A, slik A anfører. Ombudets oppgave er å påse at det faktisk er gjort en individuell vurdering. Det er Politihøgskolen ved opptakslegen som er nærmest til å foreta den individuelle vurderingen. Ombudet har meget begrenset mulighet til å overprøve resultatet av en individuell vurdering. de helse/ og politifaglige vurderinger som ligger til grunn for vurderingen av en søker.

Etter at A klaget på avslaget ble søknaden vurdert på nytt av en annen opptakslege (spesialist i psykiatri). Opptakslegen gjennomførte også en samtale med A, og det er nedtegnet et nokså omfattende notat fra denne samtalen.

Ombudet har merket seg at På den ene siden er det noen mangler ved vurderingen til opptakslegen. Ddet er ikke ble innhentet ytterligere opplysninger om As sykdomshistorikk, til tross for at opptakslegen skriver at det er vanskelig å gjøre en vurdering med de få opplysningene som han satt med. Det er heller Det er kun gjennomført én samtale mellom Bakke og opptakslegen. Videre er det ikke lagt vekt på erklæringen til As fastlege som erklærer at risikoen for tilbakefall er minimal, og at A ikke har høyere risiko for å få symptomer på psykisk sykdom enn befolkningen for øvrig. Ombudet mener imidlertid at

På den annen side det fremgår av opptakslegens notat at det ble foretatt en konkret og individuell vurdering av As skikkethet for opptak. Vurderingen er basert på As innsendte dokumentasjon/erklæringer og på bakgrunn av samtalen. står vurderingen til opptakslegen som grundig. Opptakslegen har tatt hensyn til As sykdomshistorikk, herunder symptomer og hvilken behandling hun har fått og erklæringene hun la frem. Opptakslegen gjennomførte også en samtale på omtrent en time med Bakke. Det er nedtegnet et nokså omfattende notat fra samtalen mellom Bakke og opptakslegen, som er gjengitt over.

Det er lagt vekt på at det er under ett år siden A fikk behandling. Avslaget er imidlertid ikke utelukkende basert på dette. Det er opptakslegens vurdering av As personlige egenskaper sammen med det faktum at det er under ett år siden hun fikk behandling, som gjør at A vurderes som sårbar for tilbakefall. Politihøgskolen benekter også at det er krav om behandlingsfri periode på et halvt år. Videre opplyser Politihøgskolen at det heller ikke er noe krav til behandlingsfri periode på ett år. Det er ikke avgjørende at det er kort tid siden sykdom. Det er kun ett av flere momenter i vurderingen.

Ombudet mener at Politihøgskolen har sannsynliggjort at det er foretattgjort en  individuell vurdering av om As tidligere psykisk sykdom medfører fare for økt sårbarhet i møte med de fysiske og psykiske påkjenningene som ligger til politiyrket.

Ombudet er kommet til at avslaget var nødvendig for å ivareta hensynet til Bakkes egen og andres sikkerhet.  Ombudet kan ikke se at de saklige formål kunne vært oppnådd med mindre inngripende tiltak.

Ikke uforholdsmessig inngripende?
Spørsmålet er om det å nekte A opptak til Politihøgskolen fremstår samlet sett som rimelig. Det må gjøres en interesseavveining mellom As interesser og interessene til Politihøgskolen, og, i dette tilfellet, også hensynet til samfunnet som polititjenestemenn skal ivareta.

Å bli nektet å ta en utdanning er et stort inngrep i den enkeltes frihet. A opplyser at hun har både trent og tatt opp fag for å kunne komme inn på Politihøgskolen.

På den annen side er kravene til helse satt fordi utdanningen er fysisk og psykisk krevende. har oOpptakslegen har gjort en konkret og individuell vurdering av hvorvidt A vil være i stand til å gjennomføre utdanningen og jobbe som polititjenestemann etter endt utdanning. Når opptakslegens vurdering er at A ikke er rustet til dette, må hensynet til A her vike for samfunnets interesser.

Ombudet er kommet til at avslaget ikke var uforholdsmessig inngripende overfor A.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at  Politihøgskolen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved å avslå A opptak til Politihøgskolen.