Likestillingsombudet kom til at audiografen og audioingeniøren utførte arbeid av lik verdi. De to hadde arbeidet ved Hørselssentralen siden h.h.v 1980 og 1982. Hørselssentralen var den minste i landet. Like etter at audioingeniøren ble tilsatt viste de seg at det var for få audioingeniøroppgaver til å dekke en fast stilling. Mannen brukte derfor det meste av sin arbeidstid til rene audiografoppgaver. Spørsmålet var så om lønnen var lik etter loven. Ombudet kom til at kvinnen og mannen hadde likeverdig utdannelse. Mannen var ikke utdannet ingeniør, men hadde en grunnleggende teknisk utdannelse fra Forsvaret. Arbeidsgiveren hadde ikke pekt på andre forhold som kunne begrunne den ulike avlønningen. På denne bakgrunn konkluderte Ombudet med at avlønningen var i strid med likestillingsloven. Klagenemnda kom til motsatt resultat. Nemnda mente at mye tydet på at de to utførte arbeid av lik verdi. Det var likevel ikke nødvendig for Nemnda å ta stilling til dette spørsmålet da den kom til at den ulike avlønningen skyldtes andre forhold enn kjønn. At den ulike lønnsplasseringen hadde sin årsak i tariffavtale var ikke i seg selv grunn nok til å lønne en kvinne og mann ulikt der de ellers utførte arbeid av lik verdi. Nemnda pekte likevel på at audiografen og audioingeniøren var tilsatt i forskjellige stillingskategorier med ulike krav til kompetanse. Da audioingeniøren ble tilsatt var det meningen at han skulle utføre flere audioingeniøroppgaver enn det som ble tilfelle. Det var dessuten ingen ting som tydet på at kvinnen hadde dårligere lønn enn en mannlig audiograf ville hatt.

Saksnummer: 1998/045
Emne: lønn, audiograf, audioingeniør
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 5.0