En fagforening bad Likestillingsombudet vurdere om vilkårene for rett til dagpenger er i strid med likestillingsloven. Et kvinnelig medlem hadde fått avslag om søknad på dagpenger fordi hennes inntekt hadde bestått av dagpenger, fødselspenger og sykepenger. Avslaget viste til folketrygdloven § 4-4 som setter som vilkår at man har fått utbetalt arbeidsinntekt som tilsvarer minst 1,25G i det sist avsluttede kalenderår, eller minst 3G i løpet av siste tre kalenderår. Dagpenger, fødselspenger og sykepenger var ikke arbeidsinntekt i den forbindelse.

Ombudet viste til at loven var kjønnsnøytralt utformet. Det var derfor bestemmelsen om såkalt indirekte diskriminering som fikk anvendelse. Ombudet viste til at det bare er kvinner som blir gravide og føder barn. Og fortsatt benyttet kvinner seg av fødselspermisjoner i langt større grad enn menn. Blant annet av den grunn har man tre års regelen for beregning av arbeidsinntekt. De fleste kvinner vil således oppfylle vilkårene for dagpenger på tross av fødselspermisjoner. Det er først når kvinnen får flere fødselspermisjoner etter hverandre i kombinasjon med perioder med dagpenger og sykepenger at det kan være problematisk å oppfylle vilkårene. Det er overveiende sannsynlig at det i stor grad er kvinner som blir rammet av begrensningene loven oppstiller på dette område. Spørsmålet var om forskjellsbehandlingen er urimelig. Ombudet viste til at dagpenger skal kompensere for tapt arbeidsinntekt og ikke for tapt inntekt. Hele systemet med dagpenger er basert på den enkeltes tilknytning til arbeidsmarkedet, og slik at den som har sterk tilknytning og arbeidsinntekt som hovedkilde til forsørging kommer bedre ut enn den som har mindre tilknytning og ikke har arbeidsinntekt som hovedkilde til forsørging. På denne bakgrunn kunne ikke Ombudet se at vilkårene for dagpenger er i strid med likestillingsloven.

 


Saksnummer: 1999/085
Emne: dagpenger, permisjon, arbeidsinntek
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0