Begge søkerne var formelt kvalifisert til stillingen, og arbeidsgiver opplyste om at det var de personlige egenskapene som hadde vært utslagsgivende.

Likestillingsombudet påpekte at vurderingen av personlig egnethet i stor grad baseres på inntrykk under intervju og tidligere erfaring med søkerne. For Ombudet er det vanskelig å overprøve de vurderinger en arbeidsgiver gjør på dette området. Det som blir avgjørende for Likestillingsombudet er om vurderingen av søkerne er basert på kjønnsnøytrale prinsipper.

Likestillingsombudet kunne ikke se at det forelå elementer av kjønnsdiskriminering i vurderingen av søkerne, eller at den mannlige søkerens egenskaper var grundigere eller mer konkret vurdert enn kvinnens. Likestillingsombudet fant derfor å måtte akseptere arbeidsgivers forklaring om at den mannlige søkeren var best egnet til stillingen, og konkluderte med at ansettelsen ikke var i strid med likestillingsloven.

Kvinnen reagerte også på at det bare var menn i tilsettingsrådet. Likestillingsombudet påpekte at arbeidsgiver er et offentlig organ og følgelig underlagt likestillingslovens påbud om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i offentlige råd og utvalg. Bare dersom det foreligger særlige forhold kan det gjøres unntak for lovens krav. Årsaken til at bare menn var representert i tilsettingsutvalget var at utvalget var sammensatt av funksjoner som alle var besatt av menn. Likestillingsombudet mente institusjonen hadde lagt listen for å bli oppnevnt som medlem i tilsettingsutvalget så høyt at den i praksis ekskluderte kvinner. Likestillingsombudet ba derfor institusjonen vurdere endringer i tilsettingsreglementet som kan øke kvinneandelen i tilsettingsutvalget.

Saksnummer: 1999/141
Emne:
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2