Ved et universitet var det ledig en stilling som førsteamanuensis/høgskolelektor. Det var fem søkere til stillingen og en mann ble innstilt som nummer en. En kvinne som ikke ble funnet kvalifisert til stillingen, klaget saken inn for Likestillingsombudet, da hun mente hun var bedre kvalifisert enn den mannlige søkeren. Saken ble brakt inn for Ombudet som en såkalt mindretallsanke, noe som betyr at mindretallet i tilsettingsrådet benytter forskrift til tjenestemannsloven § 10 for å få Ombudets uttalelse i saken før endelig ansettelsesvedtak blir gjort.
Likestillingsombudet konkluderte med at innstillingen av den mannlige søkeren som nummer en, ikke var i strid med likestillingsloven. Stillingen var ved det psykologiske fakultet, og stillingsannonsen krevde at søkeren hadde cand. psychol eller tilsvarende samt norsk doktorgrad eller tilsvarende. Søkernes kvalifikasjoner ble vurdert av en egen faglig bedømmelseskomité. Den kvinnelige søkeren hadde ikke cand.psychol, og spørsmålet var dermed om hennes utdannelse kunne anses som tilsvarende. Kvinnen hadde doktorgrad fra det psykologiske fakultet, men ikke grunnutdannelse innen psykologi. Komiteen kom derfor frem til at hun ikke var kvalifisert til stillingen. Ombudet la vekt på at saken i hovedsak gjaldt uenighet om hvilke faglige kvalifikasjoner stillingen krevde. Dette er noe Ombudet ikke kan vurdere. Det var ikke grunnlag for å si at det var lagt vekt på kjønn i strid med likestillingsloven.
Saken ble klaget inn for Klagenemnda for likestilling, som kom til samme konklusjon som Ombudet. Nemnda uttalte at det ikke var noe påfallende ved fremgangsmåten og den prosessen som ble fulgt ved bedømmelsen av søkerne, slik at det ikke forelå noen indikasjoner på at den faglige komiteen hadde vurdert kvinnen på annet enn et rent faglig grunnlag.
Saksnummer: 2001/161
Emne: Ansettelse, mindretallsanke, høgskole, kvalifikasjoner
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.0