Likestillingsombudet var ikke enig i at aml § 31 nr 3 er i strid med likestillingsloven. Dette fordi bestemmelsen ikke legger noen føringen for om det er kvinner eller menn som skal ta ut fødselspermisjon. Bestemmelsen gir tvert imot foreldrene mulighet til selv å fordele permisjonen mellom seg ut fra sin egen situasjon. Lovbestemmelsen kan derfor ikke sies å stille kvinner og menn ulikt.

Likestillingsombudet sa seg imidlertid enig i at det er ønskelig med en utvidelse av fedrekvoten i forbindelse med fødselspermisjon. Etter Ombudets syn burde man forbeholde mer enn fire uker for fedre uansett om man samtidig forlenger permisjonstiden. Ideelt sett burde man også heve folketrygdlovens tak på 6 G slik at de økonomiske føringene i mindre grad understøtter tradisjonelle løsninger.

Fedrekvoten har ført til at de fleste fedre tar ut fire uker av permisjonen. Dette har til en viss grad brutt opp det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, men det er likevel få menn som tar ut mer enn disse fire ukene. Den "milde tvangen" ser derfor ut til å være atskillig mer effektiv enn å overlate fordeling av permisjon til foreldrene selv. I og med at fedre ofte tjener mer enn mødre vil folketrygdens tak på 6 G for utbetaling av fødselspenger føre til at det for mange par er mest lønnsomt at mor er hjemme mesteparten av tiden. I tillegg arbeider langt flere småbarnsfedre enn -mødre i privat sektor. Mange av fedrene i denne sektoren har vanskelig for å få aksept for ønsker om permisjon.

Likestillingsombudet ser altså på mangelen på likestilling i forholdet mellom fedre og mødre som et stort problem. Endringer i reglene om fødselspermisjon slik at en større andel av permisjonen forbeholdes fedre, er en vei å gå for å bøte på dette.

Saksnummer: 2001/244
Emne: fødselspermisjon, fedrekvote
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0