En kvinne var ansatt som driftskonsulent i et teleselskap. Før hun gikk ut i fødselspermisjon hadde hun vært med i et beredskapslag etter pålegg fra bedriften. Deltagelse i dette vaktlaget innebar arbeid utenfor ordinær arbeidstid, noe som igjen ga tillegg i lønn. Deltagelse i vaktlaget var ikke knyttet opp til bestemte stillinger. Da kvinnen kom tilbake til arbeidet etter endt permisjon, fikk hun beskjed om at det var dannet et nytt vaktlag og at man i denne forbindelse hadde benyttet tilgjengelig personell. Vaktlaget gjaldt ut året, og kvinnen kunne være aktuell til vaktlaget først ved oppsett av nye turnusplaner fra nyåret. Kvinnen mente det var sannsynlig at hun ville ha fortsatt med beredskapstjeneste dersom hun ikke hadde gått ut i fødselspermisjon, og ba Likestillingsombudet om å vurdere saken. Hun viste til at arbeidsgiver hadde kjennskap til når hun ville komme tilbake fra permisjon på det tidspunkt da de nye vaktplanene ble fastsatt.
Teleselskapet viste til at vaktplanene ble satt opp administrativt og om mulig for en lengre periode av gangen. Å delta i vaktordningen er ingen rettighet, og betaling for deltagelse i beredskapsvakt var betaling for ulempe. Det avgjørende for bedriftens sammensetning av vaktturnusene er de ansattes fravær og kompetanse. Det ble vist til at styring av hjemmevakt er noe som tilligger arbeidsgiver og tar utgangspunkt i bedriftens behov, hvilke arbeidstagere som faktisk er på arbeid, samt sosiale hensyn. Det avgjørende for at bedriften valgte å ikke sette kvinnen opp på vaktplanen var varigheten av hennes fravær og i denne sammenheng hennes kompetanse. Vaktlaget måtte baseres på tilgjengelig personell.
Likestillingsombudet konkluderte med at teleselskapet hadde handlet i strid med likestillingsloven § 3 ved at kvinnen ikke fikk komme med på divisjonens vaktlag etter endt fødselspermisjon. I sin avgjørelse la Ombudet særlig vekt på at kvinnen ved å ikke være med på vaktlaget, mistet et tillegg i lønnen som over en lengre periode hadde vært fast og som hun også hadde grunn til å regne med å få videre. Ulempene for kvinnen ved å ikke komme med på vaktlaget fremsto som større enn ulempene for arbeidsgiver ved å regne henne som en deltaker fra hun kom tilbake fra endt permisjon. Forutsigbarheten for de ansatte vedrørende tjenestegjøringen i vaktlaget kunne, etter Ombudets mening, ivaretas ved at det ble tydeliggjort i vaktlistene at kvinnen skulle tilbake etter endt permisjon.
Saken ble deretter brakt inn for Klagenemnda for likestilling, som kom frem til samme konklusjon som Likestillingsombudet. Nemndas vedtak kan leses i sin helhet ved denne linken:
http://www.likestillingsombudet.no/vedtak/vedtak_132003.html
Saksnummer: 2002/198
Emne: permisjon, tilbakekomst, vaktlag, omorganisering
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0