Ombudet påpekte at kvinnen hadde rett til å fremme krav under lokale lønnsforhandlinger selv om hun var i fødselspermisjon. Siden et ansettelsesforhold består under permisjonstiden, hadde hun de samme rettighetene som andre arbeidstakere. En automatisk utelukking fra lønnsforhandlingene ville ramme kvinner på en urimelig måte, siden kvinner tar mesteparten av permisjonstiden. Dette ville derfor være i strid med likestillingsloven.

Det avgjørende for om arbeidsgiver kunne la være å innfri lønnskravet helt eller delvis med begrunnelse i at arbeidstakeren var i permisjon, var om kvinnen ville blitt dårligere stilt på en urimelig måte dersom hun ikke fikk innfridd sitt lønnskrav. Ombudet uttalte at ved lokale forhandlinger er det ofte naturlig å vurdere siste års arbeidsinnsats. I denne saken hadde kvinnen vært til stede på arbeidsplassen tilnærmet hele året frem til forhandlingen skulle finne sted. Arbeidsgiver hadde derfor et godt vurderingsgrunnlag for hennes lønnskrav. Ombudet påpekte at det avgjørende var om arbeidsgiver foretok en individuell vurdering av hver enkelt arbeidstaker på bakgrunn av den arbeidsinnsats som var nedlagt. Personer som var i permisjon måtte ikke automatisk utelukkes fra denne vurderingen.

Saksnummer: 2002/170
Emne: fødselspermisjon
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0