Et politidistrikt utlyste ledig stilling som politioverbetjent. En kvinne og en mann var blant de som ble innkalt til intervju. I etterkant av intervjuet informerte politimesteren kvinnen om at hun ville bli innstilt som nummer en. Mannen ble innstilt som nummer to. Politimesteren mente at søkerne var så vidt likestilte i forhold til kvalifikasjoner at kvinnen måtte tilsettes i tråd med både likestillingsloven og etatens og politidistriktets vedtatte likestillingsmål. Ansettelsesrådet ansatte imidlertid mannen i stillingen og rangerte kvinnen som nummer to. Kvinnen mente seg forbigått ved ansettelsen, og klaget saken inn for Likestillingsombudet.
Etter en sammenligning av søkernes formelle kvalifikasjoner, mente Ombudet at kvinnen formelt sett var best kvalifisert. Ansettelsesrådet mente imidlertid at man til stillingen måtte legge betydelig vekt på god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, i tillegg til evnen til å arbeide selvstendig, analytisk og strukturert. På dette området mente ansettelsesrådet at mannen fremsto som den klart best kvalifiserte. Det ble også tillagt vekt at mannen hadde tidligere erfaring fra ledelse av en tilsvarende enhet. Disse opplysningene ble til dels bekreftet av politimesteren. Ansettelsesrådet bygget sin vurdering på referanser og den erfaring man for øvrig hadde fra søkernes arbeid i distriktet gjennom flere år. Kvinnen imøtegikk ikke disse opplysningene fra arbeidsgiver og det forelå heller ikke andre opplysninger som ga grunn til å trekke arbeidsgivers forklaring i tvil.
Likestillingsombudet måtte derfor legge til grunn at mannen ble vurdert som best kvalifisert ut fra personlige egenskaper og at dette var avgjørende da han ble ansatt. Ansettelsen var dermed ikke i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2003/329
Emne: personlige egenskaper, politi, ansettelse, forbigåelse
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2