Arbeidsgiver beskrev at arbeidet som de tre arkivarene utførte som tilnærmet identisk, det var derfor ikke strid om de tre utførte arbeid av lik verdi. Grunnen til at mannen hadde høyere lønn enn kvinnene var at man under et års lønnsforhandlinger så seg nødt til å heve mannens lønn for å beholde hans kompetanse. Ved lønnsforhandlingene året etter fremsatte kvinnene krav om samme lønn, men dette kravet ble da ikke imøtekommet.

Likestillingsombudet konkluderte med at avlønningen av kvinnene var i strid med likestillingsloven. Ombudet hadde ikke grunnlag for å trekke i tvil opplysningene om at høyere lønn var viktig for å beholde mannens kompetanse ved forhandlingene det ene året. Ombudet kunne imidlertid ikke se at arbeidsgiver hadde lagt frem opplysninger som tilsa at de kvinnelige arkivarene på nåværende tidspunkt skulle lønnes lavere enn mannen. Ombudet viste da særlig til at arbeidsgiver selv hadde uttalt at lønnsforskjellen kunne synes urimelig og samtidig gitt uttrykk for at avlønningen må vurderes på nytt.

Saksnummer: 2002/419
Emne: lønn, arkivarer, markedslønn
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 5.0