I forskrift om vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplassen, sies det at kun arbeidstakere som er funnet "helsemessig skikket til arbeidet" kan utføre røyk- og kjemikaliedykkerarbeid. På bakgrunn av dette har Direktoratet for arbeidstilsynet utarbeidet fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere. De fysiske testene stiller like krav til kvinner og menn og er således kjønnsnøytralt utformet. Innfallsvinkelen for Likestillingsombudet var derfor å se på om kvinner likevel faktisk settes i en dårligere stilling, fordi de i praksis har vanskeligere for å bestå testene enn menn, jf. forbudet mot indirekte diskriminering i likestillingsloven § 3. Ombudet la til grunn at dette var tilfellet generelt sett, selv om det også vil være store individuelle variasjoner uavhengig av kjønn.

Spørsmålet ble deretter om testene likevel kunne være lovlige. Det ville være tilfellet dersom de fysiske kravene har et "saklig formål uavhengig av kjønn” og er ”egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet", jfr § 3 fjerde ledd.

Likestillingsombudet uttalte blant annet at hensynet til likestilling talte mot å stille de samme kravene til kvinner og menn, i og med at røyk- og kjemikaliedykkeryrket er svært mannsdominert. Ved å senke kravene til kvinnelige arbeidstakere vil man muligens kunne fått inn flere kvinner i yrket. Likevel var det totalt sett tungtveiende hensyn, det vil si faglige vurderinger knyttet til sikkerhet og forsvarlighet for blant annet arbeidstakerne, som begrunnet de fysiske kravene. Etter en samlet vurdering fant ombudet at det ikke var uforholdsmessig inngripende med identiske fysiske tester for kvinner og menn, og det var derfor heller ikke i strid med likestillingsloven.

Saksnummer: 2004/479
Emne: fysiske tester, brannpersonell, røykdykking
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0