På bakgrunn av et medieoppslag hvor det kunne virke som om kirkeministeren mente at likestillingsloven ikke gjelder innad i kirken, henvendte Likestillingsombudet seg til Kultur- og kirkedepartementet ved statsråden for å klargjøre likestillingslovens rekkevidde. Ombudet presiserte blant annet at unntaket for "indre forhold i trossamfunn" i likestillingsloven § 2 innebærer at trossamfunn lovlig kan forskjellsbehandle personer på grunn av kjønn - så lenge forskjellsbehandlingen har en nær sammenheng med religionsutøvelsen i trossamfunnet. Unntaket gir for eksempel trossamfunn rett til å forbeholde enkelte stillinger for menn, eller å bestemme at menn og kvinner skal ha ulike roller i religiøse ritualer. Forutsetningen er at forskjellsbehandlingen har en religiøs begrunnelse. Dette er den eneste logiske måten å forstå unntaket på, ettersom poenget med unntaket er å beskytte den frie religionsutøvelsen, ikke å gi trossamfunn et carte blanche til å diskriminere kvinner.
Det er trossamfunnene selv som må påberope seg unntaket, og hevde at forskjellsbehandling er nødvendig av hensyn til religionsutøvelsen. Unntaket kan ikke påberopes av mannlige prester for å legitimere deres motstand mot kvinnelige kollegaer.
I forhold til likestillingslovens unntaksbestemmelse er det likegyldig om Kirken er en statskirke eller ikke. Det som betyr noe er om trossamfunnet har et religiøst behov for å forskjellsbehandle kvinner og menn eller ikke. I så måte foreligger det ingen felles vurdering av trossamfunn, men alle trossamfunn vurderes selvfølgelig etter de samme kriterier. Hvis religionsutøvelsen i Den katolske kirke, Det mosaiske trossamfunn og de islamske trossamfunn forutsetter forskjellsbehandling av kjønnene i større utstrekning enn det som er tilfelle i Den norske kirke - ja så har disse trossamfunnene også en større adgang til å påberope seg unntaket i likestillingsloven.
Ombudet uttalte videre at hvis man fjerner unntaket i likestillingsloven for indre forhold i trossamfunn, vil det neppe endre rettstilstanden i særlig stor grad. Uansett vil vi stå overfor en konflikt mellom menneskerettigheter: Retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn, og retten til å utøve sin religion i samsvar med troen.
Også uten et eksplisitt unntak vil trossamfunn som forskjellsbehandler menn og kvinner på grunn av troen antakelig få medhold i at dette er tillatt, fordi det foreligger saklige grunner til forskjellsbehandlingen – slik at det ulovfestede unntaket for saklig forskjellsbehandling kommer til anvendelse.
Ombudet mener likevel at det vil være viktig og riktig å fjerne unntaksbestemmelsen – av pedagogiske grunner – for det vil bidra til å få bukt med den seiglivede oppfatningen om at likestillingsloven ikke gjelder for trossamfunn i det hele tatt.
Saksnummer: 2005/388
Emne: trossamfunn, kirke, unntak
Klager: eget tiltak
Lovanvendelse: § 2., § 3.0