Spørsmål om trakassering på grunn av

En mann ble ansatt som drosjesjåfør hos en drosjeeier tilsluttet Oslo Taxi AS, og jobbet frem til han ble sykemeldt, og så sa han opp sin stilling litt oven en måned senere via sms. Drosjeeiere er selvstendig næringsdrivende, og har dermed arbeidsgiveransvar for sine ansatte. Over tid utviklet det seg en konflikt mellom partene ved en diskusjon om grunnlaget for sykemelding. To måneder etter oppsigelsestiden sendte drosjeeieren en serie av sms meldinger til sjåføren. Meldingene ble sendt i løpet av en to- dagers periode. De var krenkende og sterkt preget av negative insinuasjoner om mannens etniske bakgrunn.

Ombudet bemerket at konfliktsituasjoner og raseriutbrudd ofte fører til krasse og negative uttalelser. Imidlertid understrekte ombudet at loven har satt en grense for hva en person kan bruke av ord og betegnelser ved å gi et vern mot trakassering. I denne saken kom ombudet til at ytringene var av en slik karakter at de var rammet av trakasseringsforbudet i diskrimineringsloven.

Saken ble klagen inn for likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets konklusjon.

  • Saksnummer: 12/2118
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven § 5
  • Dato for uttalelse: 25. mars 2013
  • Nemndas saksnummer: 17/2013
  • Dato for nemndas uttalelse: 15. oktober 2013

 

Sakens bakgrunn

Fremstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes redegjørelser til ombudet.

A er drosjeeier tilsluttet Oslo Taxi AS. Drosjeeiere er selvstendig næringsdrivende, og har dermed arbeidsgiveransvar for sine ansatte. B ble ansatt som drosjesjåfør hos A 20. januar 2012, og jobbet frem til han ble sykemeldt 26. mars 2012. B sa opp sin stilling pr. sms 11. mai 2012.

SMS-korrespondanse viser at det var kontakt mellom A og B i mai 2012 vedrørende grunnlaget for sykemelding, lønnsslipper og oppsigelse fra B. Den fremlagte korrespondanse viser også at det ble sendt en sms 2. juli 2012 før det følger flere sms’er i perioden 10.-13. august 2012. Den fremlagte sms-korrespondansen fra A til B fra august 2012 viser at A har forsøkt å få kontakt med B. Ombudet gjengir videre sms-korrespondansen i sin helhet:

  • 21:47 10. august 2012: «Ta telefonen dhn jævel»
  • 06:51 11. august 2012: «Det her skal du få svi for!!!» «Jævla apekatt!»
  • 09:19 11. august 2012: «Satans jævel!»
  • 18:44 11. august 2012: «Fy faan du skal få!»
  • 19:08 11. august 2012: «Hvor er du nå?»
  • 19:40 11. august 2012: «Saddam! Hvor er du?»
  • 20:14 11. august 2012: «SADDAM HUSSEIN!! Hvor er du!?»
  • 21:41 11. august 2012: «Hvorfor svarer du ikke?»
  • 22:33 11. august 2012: «Hva er grunnen til at du skrur av telefonen?» «Grisegutt!»
  • 10:37 12. august 2012: «Nå kommer politiet og henter deg! Nå!»
  • 11:53 12. august 2012: «Samvittigheten plager deg?» «Du må gjøre opp for deg!» «Du skal betale motoren!»
  • 13:46 12. august 2012: «Jeg skal finne Saddam…» «…rottehullet ditt! Hvor er du?» 
  • 15:58 12. august 2012: «Politi og forsikringsselskapet vet at det er deg. Så du må betale for dette. Koster deg 100 000. Hvor skal du få så mye penger fra? Du har sparken i Oslo Taxi nå!» «Skal ta meg en tur på UDI og gjøre dem oppmerksom på hva slags dritt dem har sluppet inn her. Du har ikke pass sier du? Dem blir nok interressert i dette! Jeg har bevis for at du har vært i Iraq! Hvordan kan du dra dit? Du er politisk flyktning?»
  • 16:18 12. august 2012: «Nå skal NAV gjennomgå deg, det blir slutt på at du får noe der!»
  • 16:33 12. august 2012: «Du er virkelig lur!»
  • 22:07 12. august 2012: «Dumme dumme jallah hode!!»
  • 13:08 13. august 2012: «Krekar!! Ta telefonen!»

Partenes syn på saken

B:

B mener han er utsatt for trakassering på grunn av etnisitet av sin arbeidsgiver, A. B skriver videre at han ikke fikk utbetalt lønn når han var syk, og heller ikke i oppsigelsesperioden. B mener A har utnyttet han fordi han ikke kjenner sine rettigheter godt nok.

Til støtte for sin påstand viser han til sms-korrespondanse mellom de to av 10.- 13. august 2012, og mener tekstmeldingenes innhold er av truende og krenkende karakter. B mener innholdet i meldingene kan knyttes til at han er fra Irak.

A:

A bekrefter at B jobbet hos han fra 20. januar 2012 til 26. mars 2012, og skriver at B var flink til å jobbe, og også punktlig og korrekt med oppgjøret for det han hadde kjørt.

Når det gjelder innholdet i sms-korrespondansen viser A til at disse kom som følge av at han mistet besinnelsen i et begrunnet raseriutbrudd etter det B har gjort. Som bakgrunn for raseriutbruddet viser A til flere hendelser.

A viser for det første til Bs sykemelding, og at Bs forklaring her ikke kan stemme. B fortalte til A at han ble skadet i høyre arm av familiemedlemmer under et arveoppgjør i mars 2012, mens han til ombudet har forklart at han ble angrepet av en passasjer i taxien og skadet i venstre arm i mai 2012.

A viser videre til at da han etter gjennomgang av papirene ringte B for å konfrontere han, ble han møtt av en arabisk telefonoperatørstemme. A mener dette viser at B var på ferie i sitt hjemland. Da han gikk til NAV og leverte papirene arbeidsgiver skal levere i forbindelse med sykemelding, fikk han bekreftet at B var tatt for trygdejuks, og at NAV hadde fattet vedtak om at B ikke får utbetalt sykepenger.

Videre viser A til opplysninger han fikk fra en drosjesjåfør B tidligere hadde jobbet for. Den tidligere arbeidsgiveren kunne opplyse at B var til og fra i sin jobbing, på grunn av at han sykemeldte seg og reiste til Irak. A har fått opplyst av andre at denne drosjeeieren og B hadde en avtale om at drosjeeieren fikk forsikringspengene som utbetales for arbeidsgiverperioden, mot at han syns Bs sykemeldinger er greie. A viser til at B prøver å tilby han samme avtale i sms av 11. mai hvor B skriver: … «Og jeg vil ikke ha penger for de to første ukene, vil Ikke A viser videre til at han oppfattet sms’en fra B sendt 2. juli 2012 som truende. B skriver: «Hi, kan du sende meg lønnsslippene har ikke fått noe fra deg enna.. Eller skal jeg komme å hente de selv».

A viser til at han 3. juli 2012 fikk beskjed fra en sjåfør om at motoren på bilen hans var stoppet. Bilen ble først sendt til forhandleren på Bryn, og deretter til VEGE motorer i Helsingborg. A fikk beskjed fra verkstedet om at motoren på bilen hans er sabotert, ved at noen har fylt motoren med stein, sand og grus gjennom oljepåfyllingslokket. A mistenker at B har gjort dette som hevn for at pengene fra NAV er stoppet.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Trakassering på grunnlag av for eksempel nasjonal opprinnelse er forbudt, jf. diskrimineringsloven § 5. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

 En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A handlet i strid med diskrimineringslovens forbud mot trakassering på grunn av etnisitet i sms’ene han sendte til B i perioden 10.-13. august 2012.

I denne saken er det blant annet påstander om trygdejuks og sabotasje av drosjebilen. Ombudet understreker at det er utenfor ombudets mandat å ta stilling til hvorvidt B har gjort seg skyldig i trygdesvindel og sabotasje. Det ombudet skal vurdere er As reaksjon overfor B når han opplever å ha blitt lurt og blitt utsatt for sabotasje.

Diskrimineringsloven § 5 forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet og nasjonal opprinnelse. Dette innebærer at det må være årsakssammenheng mellom Bs etniske bakgrunn og trakasseringen. Ombudet mener kravet om årsakssammenheng er oppfylt, da flere av ordene A har brukt viser til Bs etniske bakgrunn.

Ombudet skal videre på bakgrunn av de fremlagte redegjørelsene fra partene vurdere om innholdet i sms’ene sendt fra A til B utgjør trakassering i diskrimineringslovens forstand.

Lovforarbeidene, Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 208, sier følgende om terskelen for trakassering: «Atferd som er plagsom og irriterende, men ikke av en viss alvorlighetsgrad, kvalifiserer ikke til trakassering. Det må følgelig være tale om gjentatt eller vedvarende trakassering. Dette gjelder imidlertid ikke på arbeidslivets område. Her kan enkeltstående handlinger mv. rammes av trakasseringsforbudet..»

11. mai 2012 ba B om at A skulle ham en oppsigelse fordi han ikke ønsket å samarbeide med han mer, og arbeidsgiver anså dette som oppsigelse av arbeidsforholdet. Arbeidskontrakten viser at partene har en måned gjensidig oppsigelsestid, slik at arbeidsforholdet da var avsluttet i midten av juni. Når det gjelder sms’en av 12. august 2012 hvor A skriver til B at «du har sparken i Oslo Taxi nå», har A opplyst at dette var ment å gjelde Oslo Taxi generelt og ikke arbeidsforholdet hos han.

Ombudet ser at bakgrunnen for konflikten oppstod under arbeidsforholdet ved diskusjon om grunnlaget for sykemelding. Ombudet ser at drosjeeier mener sabotasjen av bilen skjedde som hevn for at B ikke fikk utbetalt sykepenger, og at dette skjedde 2. juli 2012, altså etter at oppsigelsestiden var utløpt. Den aktuelle sms-korrespondanse med påstått trakasserende ytringer finner sted i august, rundt to måneder etter at oppsigelsestiden er utløpt. Ettersom korrespondansen i august gjelder sabotasje av bilen som er antatt skjedd etter oppsigelsestiden, korrespondansen ikke har noen tilknytning til Bs utførelse av arbeidsoppgaver og partene ikke lenger skal ha noen relasjon med hverandre, mener ombudet at hensynene som taler for et sterkere vern i arbeidsforhold ikke gjør seg gjeldende i denne saken. Det foreliggende tilfellet anses da som utenfor arbeidslivet, og lovens forarbeider krever da at det er tale om gjentatt eller vedvarende trakassering for at forholdet skal rammes av loven.

Sms’ene det gjelder finner sted i løpet av en kortere, avgrenset periode fra 11.-13. august 2012. Sms’ene gjelder samme forhold, og kan dermed sees på som én meldingsutveksling. Ombudet mener likevel dette må anses som gjentatte ganger, da det er i overkant av fem meldinger med innhold som viser til Bs etnisitet.

I den videre vurderingen av om vilkårene for trakassering er oppfylt, skal hovedfokus rettes mot den fornærmedes egen oppfatning av den aktuelle atferden, jf. forarbeidene side 208. Det følger videre av forarbeidene på side 108 at den subjektive vurderingen må suppleres av en mer objektiv vurdering av om ytringen oppfyller vilkårene for trakassering. Det fremgår videre at momenter i denne vurderingen blant annet vil være krenkelsenes grovhet og under hvilke omstendigheter ytringen fant sted. Det skal også ha betydning om trakasseringen har pågått over lang tid.

Det er ikke tvilsomt at B oppfatter innholdet i sms’ene som krenkende. B viser til at A har brukt navn og ord som er direkte støtende, og at de kan knyttes til at han er fra Irak.

Den fremlagte sms-korrespondansen viser at A sendte i overkant av 20 meldinger til B i perioden 10.-13. august uten å få svar tilbake. Ombudet ser at de fleste av meldingene har ulike formuleringer som går ut på at A lurer på hvor B er og hvorfor han ikke svarer når han ringer. I overkant av fem av meldingene inneholder ord og betegnelser med henvisning til Bs etniske bakgrunn, som også objektivt sett må anses å være krenkende. Dette gjelder blant annet sms’ene om «jævla apekatt», «jallah-hode», «Krekar» og «Saddam Hussein».

Ombudet forstår Krekar som en henvisning til mannen Høyesterett i Rt. 2007/1537 anser som en risiko for rikets sikkerhet. Krekar er også satt opp på FNs terrorliste. Videre er Saddam og Saddam Hussein nevnt i flere sms 11. og 12. august. Saddam Hussein var som kjent en omstridt president i Irak i mange år, og ble ansett som en diktator.

Ombudet er ut fra ovenstående kommet til at de aktuelle sms’ene referert over samlet sett tilfredsstiller kravet til alvorlighet for å kunne rammes av trakasseringsforbudet i diskrimineringsloven.

Ombudet går over til å se på konteksten, altså under hvilke omstendigheter ytringen fant sted. A har forklart at meldingene kom som følge av et raseriutbrudd som en reaksjon på at A mener han er utsatt for svindel og sabotasje fra B. Spørsmålet blir da hvilken betydning det har for de fremsatte ytringene at de er fremsatt i en slik kontekst.

Ombudet forstår at A blir sint når han får vite at bilen hans er sabotert. Ombudet understreker at det ikke er bevist at det er B som har gjort det, men ser at A handler ut i fra sin overbevisning om dette. Ombudet ser også at As raseriutbrudd varer over flere dager, og at dette nok skyldes at frustrasjonen øker når han ikke oppnår kontakt med B.

Konfliktsituasjoner og raseriutbrudd kjennetegnes gjerne ved at man kommer med krasse og negative uttalelser om personen man er i konflikt med. Ombudet vil likevel understreke at enhver ordbruk ikke kan forsvares, selv om man er i en konflikt, eller der man blir sint fordi man føler seg provosert. Loven har satt en grense for hva en person kan bruke av ord og betegnelser ved å gi et vern mot trakassering. I denne saken er ombudet kommet til at As ytringer om B har en slik alvorlighetsgrad at de rammes av trakasseringsforbudet i diskrimineringsloven.

Konklusjon

A handlet i strid med diskrimineringslovens forbud mot trakassering på grunn av etnisitet ved sms’er sendt til B i perioden 10. – 13. august 2012, jf.  diskrimineringsloven § 5 første ledd.