NAV-ansatte trakasserte ikke mann

Sakens bakgrunn

A hevder at to saksbehandlere ved NAV X har uttalt at han må reise tilbake til hjemlandet sitt, hvis han ikke er fornøyd med hjelpen han får i Norge. Han mener dette er diskriminering på grunn av etnisitet.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at han har blitt diskriminert på grunn av sin etniske bakgrunn av to saksbehandlere ved NAV X.

Han fikk redusert sosialhjelpen med 30 % av basisbehovet, fordi han ikke møtte opp til en time hos senter for arbeidskvalifisering i september 2015. Dette til tross for han informerte om at han ikke kunne møte opp på grunn av migrene. Reduksjonen førte til at han ikke hadde penger til å kjøpe blodtrykksmedisinen som han er avhengig av. Han måtte derfor søke om nødhjelp, og forsøkte å få tak i sin saksbehandler ved NAV X, B. Han fikk ikke tak i henne. Først etter at han tok kontakt med sosialombudet, og ba om hjelp, fikk han snakket med henne. B sa at bakgrunnen for at han hadde fått avslag, var at han ikke hadde levert legeattest og at kontoutskriften han hadde levert inn var fra august. B sa også at hvis han ikke var fornøyd, måtte han reise tilbake til hjemlandet.

Det er ikke første gang han hører denne ordlyden fra NAV X. Da han var uenig med sin tidligere saksbehander, C, om reisepenger til kurs og praksis, sa hun at hvis han ikke var fornøyd med alt i Norge, måtte han reise tilbake til hjemlandet sitt. Han blir trist på grunn av disse utsagnene. A viser til at han har vokst opp i Y, og har bodd lengre i Norge enn han har gjort i hjemlandet sitt. Han mener C står bak, og at at hun blant annet har irritert seg over at hans praksisperiode ved Z ble avsluttet på grunn av beskyldninger om tyveri. A nekter på sin side for at han har begått noe tyveri. Han reagerer derfor på at C legger til grunn i et vedtak at han måtte avslutte arbeidspraksisen på grunn av tyveri fra arbeidsplassen.

NAV X ved D:

NAV X avvister As påstander om trakassering.

C overtok som saksbehander for A 15. januar 2015. Det fremgår av journalnotater at A hadde hyppig kontakt med C frem til 23. juni 2015. Det fremgår av notatene at samtalene mellom veileder og klager i stor ustrekning har dreid seg om hans behov for økonomisk stønad. Det har gjennomgående vært uenighet mellom veileder og klager mht. beregningen og periodiseringen av inntekter, årsaken til opparbeidelse av husleierestanser, årsaken til vilkårbrudd og sanksjoner på grunn av vilkårsbrudd. Videre har klager vært av den oppfatning at han hadde krav på ekstra stønad til reiseutgifter, hvor veileder har vist til at slike utgifter skal dekkes av livsoppholdsnormen. Veileder har gjentagende ganger informert klager om hvordan Nav sosialtjenesten beregner inntekter og om øvrige saksbehandlingsregler. Klager har gjentatte ganger utrykt sin uenighet mht. Nav sosialtjenestens beregning av inntekter samt andre tema som har vært gjenstand for diskusjon.

Uenigheten mellom klager og veileder synes å ha medført et lite konstruktivt samarbeid, som ikke er uvanlig i slike situasjoner, som kan medføre at frustrasjoner kommer til uttrykk fra begge parter. Følgende fremgår av journal notat som veileder skrev 08.05.2015, sitat: "Kl svarer med å skrive at jeg nå kommer og viser han at jeg er sjef at jeg er rasist og at han kommer til å saksøke meg. Han mener også at jeg og E (tidligere saksbehandler) ikke kan beregne og at vi trenger kursing". C benekter at hun har uttalt at A måtte reise tilbake til hjemlandet hvis han ikke var fornøyd.

Veileder B var i permisjon frem til 01.10.2015, slik at hun har hatt begrenset befatning med saken i den aktuelle perioden. I denne forbindelse vises det til klagen ble fremsatt 05.11.2015. Veileder har blitt forelagt klagen og har bevart denne skriftlig. Veileder er av den oppfatning at det ikke medfører riktighet at hun har sagt til klager at hvis han ikke er fornøyd med oppfølgning han får av Nav sosialtjenesten, så får han reise tilbake til hjemlandet. M.a.o. avviser veileder at hun har kommet med uttalelser til klager som kan oppfattes som trakassering på grunn av etnisitet. Veileder viser til i denne forbindelse til journal notat skrevet av annen veileder den 08.05.2015, sitat: "Henvendelse for faste saksbehandler. Klient har skrevet følgende sms til saksbehandlers sin jobbmobil: "Hey B, du er muslim ogflyktning jeg er katolikk du er ikke bedre en meg i Norge selv om du jobber på sosialkontor. Er det diskriminering eller korrupsjon for å stjele mine penger eller er det C som jernevasker deg for å gjøre dette greit. Jeg går videre med saken? " Ut svarer ikke på sms".

NAV X beklager at det har blitt lagt til grunn i to vedtak at A ble tatt for tyveri og av den grunn måtte avslutte praksisen. Ettersom klager verken har erkjent eller er domfelt for dette forholdet, burde dette temaet ikke vært inntatt i vedtakene. Selv om det er lite skjønnsomt av veilederne å skrive i vedtakene at klager måtte avslutte praksisen fordi han hadde blitt tatt for tyveri, er det ikke holdepunkter for å hevde at dette kan anses å være trakassering på grunn av etnisitet. Utsagnene anses å ville være like lite skjønnsomme, uavhengig av hvem de måtte bli fremsatt mot.

NAV X skriver i redegjørelsen sin at på bakgrunn av gjennomgangen av saken, mener de at det er klartlagt at konfliktene og manglende samarbeid mellom de aktuelle veilederne og klager skyldes uenighet om faktiske kjensgjerninger og faglige vurderinger knyttet til saksbehandlingen.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. loven § 6 første avsnitt. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet

Forbudet mot trakassering

Trakassering er en særlig form for diskriminering.

Trakassering på grunnlag av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt, jf. § 9. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om trakassering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble trakassert på grunn av etnisitet av C og B ved NAV X

Spørsmålet er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at C og B har trakassert A i strid med forbudet mot trakassering på grunn av etnisitet i diskrimineringsloven § 9. Det er den som klager som har bevisføringsrisikoen. En påstand gir isolert sett ikke grunn til å tro at det har skjedd diskriminering; det må i tillegg foreligge andre omstendigheter som støtter klagers versjon av saken. Dette kan for eksempel være vitneutsagn eller hendelsesforløpet i saken.

Ombudet tar først stilling til om det er grunn til å tro at de påståtte ytringene har funnet sted. Hvis ombudet kommer til at det er grunn til å tro at ytringene har blitt uttalt, vil ombudet vurdere om uttalelsene er trakassering i lovens forstand.

I denne saken er partene ikke enige om hva som er blitt sagt; det står med andre ord påstand mot påstand. Ombudet kan ikke legge til grunn den enes påstand som mer sannsynlig enn den andres. Det foreligger ikke vitneutsagn som kan bekrefte uttalelsene. Spørsmålet blir derfor om det foreligger andre omstendighetene i saken som tilsier at saksbehandlerne har sagt det A klager på.

Det er etter ombudets mening uheldig at NAV X la til grunn at A hadde utført tyveri under praksis i sine vedtak, uten at dette hadde blitt bevist. Selv om dette er uheldig, kan ikke denne omstendigheten knyttes opp mot utsagnene som A hevder har blitt sagt. Heller ikke det at det har oppstått uenighet om ulike forhold knyttet til As ytelser fra NAV, gir holdepunkter for at uttalelsene har blitt uttalt.

Slik ombudet ser det er det ikke nok holdepunkter i saken for å komme til at det er grunn til å tro at saksbehandlerne ba A reise tilbake til hjemlandet hvis han ikke var fornøyd med bistanden fra dem. As påstand om trakassering er ikke tilstrekkelig for å oppfylle hans bevisføringsplikt etter diskrimineringsloven.

Konklusjon

NAV X har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 9.