Kommune brøt plikten til universell utforming

• Saksnummer: 12/2392
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §13
• Dato for uttalelse: 28. januar 2014

Sakens bakgrunn

Det ble foretatt en oppgradering av C plass i 2010. D i B kommune overtok ansvaret for C plass i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010. D har ikke prosjektert anlegget eller vært kontraktspart med utførende entreprenør. E har vært byggherre for prosjektet og er fremdeles kontraktspart med entreprenør, mens D er forvalter av C plass.

A hevder at C plass ikke er universelt utformet. Det anføres at ledelinjene er lagt feil ned slik at de går for tett. Det er også noen ledelinjer som går rett inn i veggen. C plass oppleves som utrygg for synshemmede.

Generelt er det et problem at løsningene som er valgt ikke er lagt i rette vinkler. Rettvinklede ledelinjer er svært viktig for at synshemmede skal kunne orientere seg. Ledelinjene ligger for langt ned i bakken, og er således for lave.

Det er positivt at det er laget gode varselsfelt for fotgjengeroverganger, men det er uheldig at det ikke er noen visus på kantsteinen. Dette gjør markeringen dårlig. Det er positivt at det er etablert markering ved bussholdeplass, men det mangler oppmerksomhetsfelt ved busstopp.

D viser i sin redegjørelse til at tilgjengeligheten i krysset oppleves som tilstrekkelig god. Krysset er tilrettelagt for alle brukergrupper med universell utforming. Det er observert at løsningene for blant annet nedsenk ved fotgjengeroverganger stedvis ikke oppfyller kravet om 2 cm. Slike situasjoner vurderes som viktig å utbedre. Den prosjekterte løsningen for universell utforming vurderes som god, mens de bygde løsningene stedvis bør utbedres.

D var ikke byggherre for prosjektet og foretok ikke valg av løsninger. D vil se nærmere på løsningene for trikk- og bussholdeplassene.

Det vises også til at byggherre E understreker i sin kommentar at det «ikke nødvendigvis kan konkluderes med at enkelte av de valgte løsningene på C plass ikke kunne vært bedre eller ikke er mulig å optimalisere i ettertid.

D har ikke gjennomført tiltak på C plass for å bedre tilgjengeligheten så langt. Som nevnt i tidligere korrespondanse er D enig i at løsningene for universell utforming ikke fungerer optimalt, og at enkelte av løsningene ikke fungerer på grunn av uheldige metoder for bygging. D er enig med E i at løsningene som er lagt til grunn i all hovedsak følger de nasjonale retningslinjer for universell utforming, og at disse er gode.

Det er ikke planlagt gjennomført tiltak for å øke tilgjengeligheten på C plass. Tiltak på plassen ligger ikke inne i Ds budsjetter.

Dersom kostbare tiltak skal gjennomføres, kreves det at det politisk bevilges penger til utbedringer fra G. Dersom enkelte løsninger på plassen klages inn, bør dette også formidles til G for en mulig ekstraordinær bevilgning.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Fra 1. januar 2014 er det kommet nye diskrimineringslover med revidering av enkelte bestemmelser. I den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fulgte plikten til universell utforming av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Plikten til universell utforming er den samme i den gamle og den nye loven, men i den nye loven følger plikten til universell utforming av lovens § 13.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at D i B kommune har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Dette er en videreføring av plikten til universell utforming i den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

D har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler og uteområder som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, får tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Er krysset i C plass universelt utformet?

Det neste ombudet må ta stilling til er om krysset i C plass tilfredsstiller kravet til universell utforming.

A har pekt på flere forhold på C plass det mener er problematisk for synshemmede, og i strid med loven. Det vises til at det er et problem at løsningene som er valgt ikke er lagt i rette vinkler. Forbundet skriver at rettvinklede ledelinjer er svært viktig for at synshemmede skal kunne orientere seg. Ledelinjene ligger for langt ned i bakken, og er således for lave. Markeringen er også dårlig flere steder.

Standard Norge har utarbeidet veileder for universell utforming av byggverk. Denne veilederen er ikke rettslig bindende, men i sine vurderinger av hva som er universell utforming, ser ombudet hen til disse veiledende anbefalingene.

Det følger av Norsk Standard NS 11001-1:2009 punkt 11. 3 at ledelinjer skal være godt synlige og gi god kontrast. De skal kunne føles og eller høres ved bruk av hvit stokk. Det skal være fritt gangareal med en bredde på minst 500 mm på hver side av en ledelinje.

D har erkjent at den prosjekterte løsningen for universell utforming vurderes som god, mens de bygde løsningene bør utbedres enkelte steder. D er enig i at løsningene for universell utforming ikke fungerer optimalt, og at enkelte av løsningene, herunder ledelinjene, enkelte steder ikke fungerer på grunn av uheldige metoder for byggingen.

På bakgrunn av at partene er enig i at C plass ikke er universelt utformet legger ombudet dette til grunn.

Har D sannsynliggjort at krav om universell utforming vil være uforholdsmessig byrdefullt?

Ombudet må deretter vurdere om D har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av krysset i C plass.

D har vist til at det ikke er planlagt å gjennomføre tiltak for å øke tilgjengeligheten på C plass. Det anføres at tiltak på plassen ikke ligger inne i Ds budsjetter.

D uttaler at dersom kostbare tiltak skal gjennomføres, kreves dette at det politisk bevilges penger til utbedringer fra G. Bortsett fra dette har ikke D redegjort for at det vil være for kostbart å utbedre C plass. Det er D som har bevisbyrden for at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å gjøre krysset universelt utformet. Dette har D ikke gjort, til tross for flere anmodninger om dette fra ombudet.

Ombudet vil også påpeke at kommunen heller ikke har redegjort for noen planer for å rette opp forholdet på sikt. Kommunen har dermed ikke sannsynliggjort at vilkårene for å gjøre unntak fra plikten til universell utforming er til stede.

Konklusjon

B kommune v/D bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø ved at C plass ikke er gjort tilstrekkelig tilgjengelig for synshemmede, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §13.