IKEA Småland diskriminerte barn med nedsatt funksjonsevne

Sakens bakgrunn

A og B var på IKEA Slependen 13. september 2014. Deres to tvillingdøtre ville leke i ballrommet i Småland, som er en del av IKEA sitt aktivitetstilbud til barn. Den ene datteren, C, har X syndrom og derfor behov for hjelpeassistent. C fikk ikke komme inn på Småland fordi IKEAs retningslinjer forbyr andre voksne enn IKEAs medarbeidere adgang.

Forholdet ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet 8. oktober 2014.

IKEA har opplyst at deres retningslinjer for adgang til Småland gjelder for alle varehus. Det følger av retningslinjene at alle barn, også barn med nedsatt funksjonsevne, er velkomne i Småland så lenge følgende kriterier er oppfylt:

• Barnet må være mellom 3 og 9 år
• Barnet må være i stand til å gå på toalettet selv
• Barnet må være i stand til å følge sikkerhetsreglene i ballrommet

I tillegg er det gitt en begrensning på 10 barn per medarbeider. Andre voksne enn IKEAs medarbeidere har ikke adgang til området. Det er ikke satt særskilte begrensninger for barn med nedsatt funksjonsevne, og det fremgår av retningslinjene at personalet «never shall make judgement regarding a disabled child’s ability to function in the ballroom».

I brev av 10. desember 2014 har IKEA informert om at de fra og med 1. januar 2015 har innført en prøveordning som innebærer at foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne kan være tilstede med barnet i Småland.

Partenes syn på saken

A og B:

A og B mener at IKEAs retningslinjer for Småland er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven når et barn med nedsatt funksjonsevne nektes adgang fordi barnet har ledsager.

A og B har uttrykt forståelse for at IKEA må ha retningslinjer som sørger for et forsvarlig og sikkert tilbud. Samtidig må regelverket ivareta barn med nedsatt funksjonsevne, og dette kan for eksempel gjøres ved at det stilles krav om at det fremlegges dokumentasjon på at barnet har behov for ledsager.

IKEA Norge AS:

IKEA mener at saken ikke reiser spørsmål om diskriminering. IKEA har vist til at deres retningslinjer er nøytrale og derfor ikke kan utgjøre direkte diskriminering. Det er heller ikke et spørsmål om indirekte diskriminering fordi en lang rekke barn er utelukket fra Småland, og barn med nedsatt funksjonsevne stilles derfor ikke dårligere.

Subsidiært hevder IKEA at forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. IKEA har ikke muligheten til å følge opp hvert enkelt barn som vil leke i Småland. For å kunne utføre forsvarlig tilsyn vil barn som trenger ekstra oppfølging bli nektet adgang.

Ledsagere/assistenter tillates ikke av hensyn til andre foreldre som har reagert på at det er voksne uten IKEA-uniform i ballrommet. IKEAs medarbeidere har måttet bruke tid på oppfølging av disse istedenfor å føre tilsyn med barna. IKEA har også vist til at det er snakk om et gratis ekstratilbud ikke kommersiell drift av lekeland.

IKEA har tilslutt påpekt at dersom ombudet skulle komme til at retningslinjene er i strid med diskrimineringslovgivningen vil mulige konsekvenser være å øke bemanningen, ta betalt for tjenesten eller i ytterste konsekvens avvikle tilbudet.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven. Dette følger av diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om C ble forskjellsbehandlet på grunn av nedsatt funksjonsevne i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. Hvis så er tilfelle skal ombudet vurdere om forskjellsbehandlingen var lovlig etter lovens § 6.

Ombudet skal også ta stilling til om IKEAs retningslinjer er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

C har X syndrom. Ombudet vil kort slå fast at X syndrom er en nedsatt funksjonsevne som klart omfattes av loven.

Partene er enige om de faktiske forhold i saken. Det er på det rene at C ble nektet adgang til Småland og at dette var i overenstemmelse med IKEAs retningslinjer slik de er gjengitt over. Dette legges til grunn for den videre vurderingen.

Ombudet slår innledningsvis fast at avvisningen ikke var direkte begrunnet i C nedsatte funksjonsevne. Det er derfor klart at nektelsen ikke utgjør direkte forskjellsbehandling.

Det er videre uomstridt at årsaken til at C ble nektet adgang var hennes behov for å ledsages av en hjelpeassistent, noe retningslinjene var til hinder for. Det generelle forbudet mot voksne i Småland er et tilsynelatende nøytralt krav, men i realiteten vil forbudet innebære at barn i Cs situasjon ikke har adgang. Det nøytrale forbudet fører altså til at personer med behov for hjelpeassistent stilles dårligere enn andre. Etter ombudets vurdering utgjør retningslinjene indirekte forskjellsbehandling av barn som har behov for ledsager.

Det er også en klar årsakssammenheng mellom forskjellsbehandlingen og funksjonsnedsettelsen. Cs behov for ledsager kommer av at hun har nedsatt funksjonsevne og at hun ved hjelp av ledsager skal kunne delta på lik linje med alle andre barn.

Ombudet vil understreke at det ikke er avgjørende for om forskjellsbehandling anses som diskriminering at det foreligger en diskriminerende hensikt eller motiv. Forbudet mot diskriminering rammer også handlinger eller unnlatelser med diskriminerende virkning. Formålet med diskrimineringslovgivningen er å fremme likeverd og like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne ved å hindre diskriminerende resultater. Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål i § 1 at loven skal bidra til å nedbygge samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer.

Ombudet finner på bakgrunn av dette at retningslinjene indirekte forskjellsbehandler personer med nedsatt funksjonsevne som har behov for ledsager og at C ble utsatt for indirekte forskjellsbehandling da hun ble nektet adgang til Småland.

Saklig, nødvendig og forholdsmessig:

Spørsmålet er således om retningslinjene har et saklig og nødvendig formål og om forskjellsbehandlingen er forholdsmessig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6, slik at forskjellsbehandlingen likevel må anses lovlig.

Hvorvidt et formål er saklig og nødvendig beror på en konkret vurdering av om formålet synes rimelig og legitimt og om formålet er av en slik art at prinsippet om likebehandling bør vike. Det skal også ses hen til om det foreligger andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til å oppnå formålet. Dersom disse handlingsalternativene ikke er uforholdsmessig ressurskrevende vil det være et sterkt argument for at forskjellbehandlingen ikke er saklig og nødvendig.

IKEA har anført at retningslinjene for Småland er utformet for å ivareta hensynet til sikkerhet og forsvarlig tilsyn. Videre er det anført at hensynet til andre barns foreldre, som reagerer på at det er voksne uten IKEA-uniform i ballrommet, tilsier at forskjellsbehandlingen er saklig.

Etter ombudets vurdering vil et tilbud til barn i alminnelighet oppstille et behov for retningslinjer som ivaretar hensynet til sikkerhet og forsvarlig tilsyn, herunder hvilke voksenpersoner som skal ha adgang. Ombudet anser det som saklig å ha retningslinjer som gjør at tilfeldige voksenpersoner ikke får adgang til Småland, da en slik adgang for tilfeldige voksenpersoner kan utgjøre en fare for overgrep eller andre uønskede hendelser. Retningslinjene knyttet til voksnes adgang til Småland har derfor et saklig formål etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6.

Da det foreligger et saklig formål, må ombudet ta stilling til om forskjellsbehandlingen er nødvendig for å oppnå dette formålet. IKEA har i denne sammenheng opplyst at problemer med å forklare foreldrene til andre barn som er usikre og har reagert på at det er voksne uten IKEA-uniform i Småland gjør det nødvendig å nekte ledsager adgang.

Etter ombudets vurdering kan de saklige hensynene som gjør seg gjeldende ivaretas ved at det stilles krav om ledsagerbevis eller annen dokumentasjon på at barn som skal besøke Småland med ledsager har behov for assistent. Et slikt tiltak vil sikre hensynet til sikkerhet og forsvarlig tilsyn ved at ikke enhver tilfeldig voksen vil ha adgang til Småland. Samtidig vil barn med nedsatt funksjonsevne ikke utsettes for forskjellsbehandling. Det anførte hensynet til andre foreldre kan langt på vei ivaretas ved å informere og det vil eksempelvis være mulig å gi personer med ledsagerbevis en t-skjorte slik at de ikke fremstår som uvedkommende.

Ombudet har etter dette kommet til at det foreligger et saklig formål for forskjellsbehandling, men at det er andre egnede måter å oppnå formålet hvor forskjellsbehandling ikke oppstår. Vilkårene i lovens § 6 er derfor ikke oppfylt. Denne konklusjonen understøttes av at IKEA selv har innført en prøveordning der barn med nedsatt funksjonsevne kan være i Småland sammen med en forelder eller ledsager.

Avslutningsvis vil ombudet understreke at det er positivt at IKEA har innført prøveordningen som innebærer at foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne kan være tilstede med barnet i Småland. Ombudet legger til grunn at prøveordningen gjør at IKEA ikke lenger handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven overfor barn med nedsatt funksjonsevne som har behov for hjelpeassistent.

Konklusjon

•  IKEA brøt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 da C ble nektet adgang til IKEA Småland 13. september 2014.
•  IKEAs retningslinjer for adgang til Småland var i strid med diskriminerings og tilgjengelighetsloven § 5. Prøveordningen som ble innført fra 1. januar 2015, som innebærer at barn med nedsatt funksjonsevne kan ha med en forelder i Småland, gjør at retningslinjene per i dag ikke er diskriminerende.