Vedtekter som forbyr snøbrøyting i et hytteområde var ikke diskriminerende

• Saksnummer: 16/1496
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 2. november 2016

Sakens bakgrunn

A fikk diagnosen diabetes mellitus type 1 i 2013. Diabetes mellitus type 1 er en autoimmun sykdom som skyldes mangel på insulin. En av konsekvensene av sykdommen er at blodets sukkerinnhold blir for høyt. Ubehandlet vil denne sykdommen føre til døden. A har insulinpumpe samt glucosesensor som gir god oversikt over hans blodsukker til enhver tid. Det kreves likevel at foreldrene følger med slik at doseringene blir riktige. Det kan også oppstå komplikasjoner med pumpen som gjør at A ikke får tilførselen han trenger av insulin. Etter noen timer vil dette føre til svært nedsatt allmenntilstand og mulig bevisstløshet. Over lenger tid er dette livstruende. Dersom han er alene, eller ved hjelp av foreldrene ikke får kontroll på blodsukkeret på egenhånd, har han behov for rask legehjelp.

Familien har siden 2005/2006 eid flere tomter i et hytteområde. De bygget en hytte på ett av tomtene lengst unna fylkesveien i 2015/2016. Grunneier har gjort en avtale med B veilag om bruk av veien. Vedtektene til veilaget bestemmer at veien skal holdes vinterstengt. Veien opp til As hytte brøytes derfor ikke om vinteren. C fikk likevel veien brøytet vinteren 2015/2016 da hun bygde hytta. Også en annen hytteeier brøytet veien da de bygget hytte i området.

Behovet for brøyting ble tatt opp på årsmøtet i sameiet påsken 2016. Forslaget om å endre vedtektene og tillate brøyting av veien på vinterstid ble nedstemt. Styret i sameiet vil derfor ikke tillate brøyting av B.

Partenes syn på saken

C:

C klager på at vedtektene til B veilag og holdningene som begrunnet opprettholdelsen av vedtektene på deres årsmøte, er diskriminerende overfor hennes sønn, A.

C opplyser at uten vinterbrøytet vei vil det bli svært utfordrende, i noen tilfeller nærmest umulig, for en ambulanse eller annen helsehjelp å komme fra fylkesvegen opp til hytta, og situasjonen kan bli livstruende for A.

Uavhengig av As s sykdom, mener C at hun har rett til å brøyte veien dersom hun ønsker det i henhold til sameieloven §§ 3 og 4.

Under årsmøtet til veilaget opplyste C om sønnens sykdom og behov for brøytet vei fram til hytta. Hun tydeliggjorde familiens behov for tilgjengelighet og trygghet. C anfører at de andre eiernes argumenter for å holde veien vinterstengt i hovedsak baserer seg på estetiske grunner, og at anførsel om trafikksikkerhet ikke gjør seg gjeldende når barn har mange andre akemuligheter utenom veien.

C hevder videre at uttalelser som kom fram på årsmøtet var diskriminerende og trakasserende. Hun fikk beskjed om at familien burde ha bygget hytte nærmere fylkesveien, og at dersom familien hadde behov for brøytet vei fram til hytta kunne de heller ikke dra noen andre steder utenfor allfartsvei. C føler hun ble møtt med manglende forståelse for familiens situasjon, at brøytemotstanderne var mer opptatt av idyllmessige og trivielle faktorer enn folks helse og trygghet.

Styret i B veilag:

Styret i B veilag viser i sin redegjørelse til at styret ikke på noen måte hadde til hensikt å diskriminere noen medlemmer i veilaget.

B veilag ble etablert i 2002 gjennom en avtale med grunneier. I vedtektene til veilaget heter det at veien skal være vinterstengt. Denne bestemmelsen har stått uendret siden veilaget ble etablert. I 2005/2006 utvidet grunneier hyttefeltet med 18 nye tomter. Disse fikk veitilknytning via B og det ble avtalt at alle de nye eierne skulle tiltre de eksisterende vedtektene. Styret bemerker derfor at alle som har bygget hytte tilknyttet B således skal ha vært klar over at de er bundet av veilagets vedtekter.

Styret hevder at de ikke har opptrådt kritikkverdig, da C aldri henvendte seg til styret med en anmodning eller krav om brøyting. Styret fikk derfor ikke anledning til å respondere på en henvendelse om brøyting. Videre hevder styret at de ikke hadde fullmakt til å endre vedtektene og tillate brøyting som en fast ordning. De var dessuten ikke kjent med de grunner som talte for endring av vedtektene før årsmøtet påsken 2016.

Vinteren 2015/2016 brøytet C veien med den begrunnelse at hver enkelt eier hadde rett til dette i medhold av sameieloven §§ 3 og 4. Dette skapte uro blant flere av medlemmene i veilaget som er imot brøyting. Styret så det derfor nødvendig å behandle saken på årsmøtet påsken 2016 på eget initiativ. Synspunktene som kom fram på årsmøtet var blant annet at veien er bratt, og kjøring på den på vinterstid vil føre til farlige situasjoner, både i form av høy fart for å komme opp bakkene og fordi man lett kan miste veigrepet nedover. Styret opplyser at stigningen på veien er 18-20 %. Brøytet vei ødelegger også muligheten til å bruke veien som atkomst til fjellet og til hyttene på ski eller med pulk. At grunneier og noen av hytteeierne uttaler at de uansett vil brøyte veien på tross av veilagets vedtekter, blir sett på av noen av medlemmene i veilaget som at de tar seg til rette i strid med inngått avtale, og fører til en lite trivelig stemning og et uheldig samarbeidsforhold. Dette sett i sammenheng førte til at det ikke ble flertall for å endre vedtektene selv om veilaget ble informert om As sykdom.

Styret avviser at de er ansvarlig for uttalelser fra medlemmer av veilaget. Styret understreker at C ikke har konkretisert hvilke uttalelser styrets medlemmer skal ha kommet med som virket trakasserende eller diskriminerende.

Etter årsmøtet har styrets leder hatt flere samtaler med grunneier og et flertall av medlemmene i veilaget for å følge opp saken og få innspill til løsninger som kan være gode for alle medlemmene i veilaget. Dette har imidlertid vist seg å være svært krevende, dels fordi uenigheten knytter seg til det rettslige grunnlaget for brøyting. Styret i veilaget har oppfordret grunneier til å ta saken for jordskifteretten, men grunneier ønsket ikke dette.

Styret har innkalt til et ekstraordinært møte 5. november 2016 for å behandle spørsmålet på nytt.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Bevisregler

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om styret i B veilag handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved ikke å tillate snøbrøyting av B.

Ombudet bemerker at ombudet ikke har myndighet til å ta stilling til anførselen om at vedtektene er i strid med sameieloven. Ombudet tar kun stilling til om vedtektene er i strid med forbudet mot diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

A har diabetes mellitus type 1. Dette omfattes av begrepet nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Ombudet legger til grunn at C har som forelder og verge fullmakt til å klage til ombudet på vegne av sin sønn. Også faren til A har samtykket til klagebehandling.

Det følger av ombudets og nemndas praksis at styret i et sameie er ansvarlig for sameiets handlinger og unnlatelser.

Når det gjelder anførselen om at flere av uttalelsene under årsmøtet i 2016 var diskriminerende og trakasserende, så vil ombudet påpeke at styret i utgangspunktet ikke er ansvarlig for uttalelser fra medlemmer av sameiet, med mindre styret kunne ha forhindret uttalelsene ved å styre ordet eller lignende (jf. nemndas sak 29/2013 der kirkelig fellesråd var ansvarlig for uttalelser fra medlemmer i menigheten). Ombudet trenger ikke å ta stilling til om styret i veilaget er ansvarlig for uttalelsene eller ikke. Ombudet mener at uttalelsene uansett ikke reiser spørsmål om verken trakassering eller diskriminering.

Er det grunn til å tro at det foreligger diskriminering?

Vedtektene forbyr brøyting på vinteren. A har diabetes og trenger daglige doseringer av insulin. Dersom han ikke får sin dosering, vil han etter noen timer kunne oppleve svært nedsatt almenntilstand og mulig bevisstløshet. Dersom man ikke klarer å få ned blodsukkeret på egen hånd, må legehjelp tilkalles.

Ombudet har ikke fått opplyst at A har hatt anfall som trenger legehjelp, eller at det er en nærliggende fare for at slike anfall kan oppstå. C opplyser at han har fått insulinpumpe, samt glucosesensor som gir god oversikt over hans blodsukker til enhver tid. Ombudet har sett hen til at familien opplever utfordringer i form av å treffe riktig på måltidsdoseringer av insulin, og at det er fare for utstyret ikke alltid er i orden. Selv om det ikke kan utelukkes at slike anfall kan skje, er ombudet usikker på om en generell risiko for at et anfall som trenger legehjelp kan skje, er tilstrekkelig for å konkludere med at han er stilt dårligere i lovens forstand. Ombudet er også usikker på om det i tilstrekkelig grad er redegjort for at brøyting av veien er avgjørende for tilgang til helsehjelp innen rimelig tid. Helsevesenet er forpliktet til å sikre at det gis øyeblikkelig helsehjelp hvis det oppstår en livstruende situasjon på et sted der det ikke er mulig å komme til med ambulansebil. Ombudet bemerker også at det finnes andre fremkomstmidler enn bil for å komme til fylkesveien, og veien fra hytta til fylkesveien går i nedoverbakke i omtrent 900 meter fra hytta til fylkesveien.

Ombudet trenger imidlertid ikke konkludere om A er stilt dårligere i lovens forstand. Ombudet mener uansett at vilkårene for tillatt forskjellsbehandling er oppfylt, se vurderingen nedenfor.

Saklig formål?

Styret begrunner vedtektene med at veien er bratt, og at kjøring på den på vinterstid vil føre til farlige situasjoner, både i form av høy fart for å komme opp bakkene og fordi man lett kan miste veigrepet nedover. Styret påpeker at det er krav om at en hyttevei som skal brøytes ikke skal være brattere enn 12,5 %. Stigningen på veien er imidlertid på flere steder 18-20 %. Styret påpeker også at veien benyttes av hytteeierne på nedsiden av fylkesveien som skiløype for tilkomst til fjellet og løypenettet. Styret opplyser også at brøyting av vei medfører at medlemmene i veilaget mister muligheten til å ankomme hyttene på ski eller med pulk.

Ombudet mener at barns sikkerhet og bruk av veien som skiløype til fjellet/løypenettet og hyttene er saklige hensyn for ikke å tillate brøyting.

Nødvendig?

C har anført at det er mange andre steder barn kan leke og ake om vinteren enn i veien. Hun viser til at det er mange tusen mål med akebakker i området. Hun viser også til at veien er i god stand for bruk på vinteren. Dersom veien er brøytet, kan de som går på ski måtte ta av seg skiene eller dra pulken over veien.

Ombudet kan ikke se at de ovennevnte saklige hensynene kan oppnås på en mindre inngripende måte enn ved ikke å tillate brøyting. Det er vanskelig å kontrollere hvor barn ferdes i et hytteområde. Selv om barna kan leke andre steder enn i nærheten av veien, er det relevant å legge vekt på den sikkerhetsmessige risiko motorferdsel på veien utgjør. Ombudet legger derfor til grunn at nødvendighetsvilkåret er oppfylt.

Ikke uforholdsmessig inngripende?

Til slutt må ombudet gjøre en interesseavveining og komme til et resultat som samlet sett er rimelig. Ombudet må foreta en avveiing av de positive formål som sikres ved å forby brøyting, primært hensynet til barnas sikkerhet, og den negative virkningen et slikt forbud har for familien C .

C mener at estetiske hensyn ikke kan gå foran helsemessige behov. Ombudet er enig i dette. Imidlertid er det også andre hensyn som begrunner forbudet mot brøyting, nemlig barns sikkerhet.

Ombudet erkjenner at A , fordi han har diabetes, vil ha fordel av at veien opp til hytta brøytes. Dette da det ikke kan utelukkes at han vil kunne få et anfall som trenger legehjelp. Ombudet kan imidlertid ikke se at det i tilstrekkelig grad er redegjort for og/eller dokumentert, at risikoen for at han skal få anfall som trenger legehjelp er så reell at dette veier tyngre enn hensynet til barnas sikkerhet. Vi viser her til vår vurdering av As diagnose ovenfor.

Videre er det relevant i uforholdsmessighetsvurderingen at C visste om sønnens sykdom og innholdet i vedtektene da de bygget hytta i 2015/16. Hun kunne vanskelig legge til grunn at veilaget ville endre vedtektene. I tillegg opplyste hun ikke styret/sameiet om sønnens behov før under årsmøtet påsken 2016. Ombudet har merket seg at klagers fremtreden med å brøyte veien i strid med vedtektene har vanskeliggjort samarbeidet mellom partene og gjort det vanskelig å finne andre løsninger.

Som ovenfor nevnt legger ombudet til grunn at retten til øyeblikkelig hjelp også gjelder på fjellet. Helsevesenet er forpliktet til å sikre at det gis øyeblikkelig helsehjelp hvis det oppstår en livstruende situasjon på et sted der det ikke er mulig å komme til med ambulansebil.

Familien C har også mulighet til å bruke andre fremkomstmidler enn bil ned til fylkesveien. Fylkesveien er bare 900 meter unna, og det er nedoverbakke fra hytta ned til fylkesveien. Styret har for øvrig også påpekt at større mengder snøfall vil kunne medføre at familien ikke kommer seg raskere ned til fylkesveien med bil enn med et annet fremkomstmiddel, selv om veien var brøytet kort tid i forveien.

Uten at det har vært avgjørende for utfallet av saken har ombudet også merket seg at klager opplyser at styret har foreslått en prøveordning med brøyting i tre vintre/år fremover.

Etter en samlet vurdering av A s behov for umiddelbar helsehjelp sett opp mot primært hensynet til barns sikkerhet, mener ombudet at vedtektene ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A.

Konklusjon

Styret i B veilag handler ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 overfor A ved ikke å tillate snøbrøyting av vei.