16/790 Danielsen videregående skole diskriminerte ikke på grunn av religion

En mann reagerte på en annonse hvor det sto at en privat videregående skole ønsket å ansette lærere som kunne undervise i følgende fag: engelsk, naturfag, matematikk, psykologi, samfunnsfag, markedsføring og ledelse 1-2, norsk, geografi og helse- og oppvekstfag. I utlysningen var det presisert at skolens ansatte måtte dele skolens kristen livssyn. Mannen mente at kravet innebar brudd mot diskrimineringsloven om etnisitet.

Problemstillingen som ombudet måtte ta stilling til gjaldt både skolens adgang til å vektlegge søkernes religion/livssyn, og skolens rett til innhente opplysninger om dette.

Ombudet la til grunn at grunnlaget for å kunne kreve opplysninger om arbeidssøkeres religion eller livssyn, var at arbeidsgiver har adgang til å legge vekt på dette etter unntaksbestemmelsen i loven. En slik adgang innebar at de utlyste stillinger kunnen sies å knytte seg til skolens religiøse eller livssynsmessige aktiviteter, nærmere sagt, om undervisningen i disse fagene kunne sies å måtte være preget av religiøs forkynning. I utgangspunktet dreide det seg om åtte fag som ikke inneholder religiøst eller livssynsmessig material.

Ombudet fant at skolen hadde dokumentert hvordan skolens religiøse verdier står sentralt i fagene, og hvordan disse verdiene synliggjøres i undervisningen av fagene. Ombudet var enig med skolens argument om at en slik plikt krever engasjement og personlig tro i disse verdiene fra læreren. Lærerne skulle også delta i felles andakt i klasserommet og i bønnegrupper på skolen. Ombudet la ut i fra dette at en undervisningsstilling på skolen inneholdt også en religiøs funksjon.

Ombudet kom til at skolen hadde sannsynliggjort at det var nødvendig for å skape et læringsmiljø som fremmer et kristent helhetssyn på livet, å stille et slikt krav. Ombudet konkluderte med at kravet ikke var lovstridig. Imidlertid gjorde ombudet oppmerksom på at et krav om kristen tro/ livssyn ikke ville kunne knyttes til utlysning av stillinger som ikke er av betydning for gjennomføring av skolens religiøse formål, eksempelvis renholds- eller kjøkkenstillinger.

• Saksnummer: 16/790
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet § 6 og § 17
• Dato for uttalelse: 3. august 2016 

Sakens bakgrunn

I februar 2016 oppdaget A en annonse i Bergens Tidene hvor det sto at Danielsen videregående skole (DVS) ønsket å komme i kontakt med lærere som kunne undervise i følgende fag: Utlysningen presiserte at de fleste av skolens lærere også har kontaktlæreroppgaver.

I utlysningen var det presisert at skolens ansatte måtte dele skolens kristen livssyn. Ombudet siterer fra utlysningen: «Skolen er en kristen friskole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbund. Ansatte må dele den tro skolen skal fremme».

A, som, sendte en klage til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet sendte klagen videre til ombudet.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at kravet om at søkerne skal dele skolens livssyn, innebærer brudd mot forbudet mot å innhente opplysninger ved ansettelser, jf. diskrimineringsloven § 17 første ledd, første punktum. Han mener at fagene som det skal undervises i, ikke gir grunn til å anvende unntaket i § 17 andre punktum.

DVS:

DVS avviser As påstand om at skolen har handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet. Skolen hevder at kravet om at søkerne skal dele skolens kristen livssyn ikke er i strid med lovens forbud mot diskriminering på grunn av religion eller livssyn.

1. Skolen er godkjent som en kristen friskole

Skolen viser til at Foreningen DVS er godkjent og registrertsom kristen friskole etter Friskolelova § 2. Etter skolens vedtekter skal DVS «i all sin virksomhet søke å skape et læringsmiljø som fremmer et kristent helhetssyn på livet forankret i troen på Gud som skaper og frelser slik dette er uttrykt i Bibelen og de evangelisk-lutherske bekjennelsesskrifter». Godkjenningen om kristen friskole innebærer både en rett og en plikt til å synliggjøre skolens kristne grunnlag og ståsted. For å skape et læringsmiljø som fremmer et kristent helhetssyn på livet er det nødvendig at alle ansatte er med på laget, og i særlig grad alle lærerne, uavhengig av hvilke fag de underviser i. Skolen viser til forskrift til Privatskolelova § 2A-2 «Skolar godkjend på religiøst grunnlag» som fastslår at:

«Skolar som er godkjend på religiøst grunnlag, jf. privatskolelova§ 2-1 første ledd bokstav a), må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag.

Skolen viser også til Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir-2-2011 — Krav til læreplaner for private skoler, hvor det, under overskriften Egne krav til skoler godkjent på religiøst grunnlag, står følgende:

«Skolen må synliggjøre verdigrunnlaget sitt i læreplanen, både i generell del, og i læreplaner for relevante fag. I læreplaner for relevante fag må skolen synliggjøre verdigrunnlaget i formålet, og som hovedregel i kompetansemål. I tillegg skal skolen synliggjøre sitt verdigrunnlag i stiftelsesdokumentene».

En kristen friskole skal altså, ifølge norske myndigheter, fremme kristen tro. Det er en del av bakgrunnen for at DVS i sine annonser søker etter lærere som deler den tro skolen skal fremme.

2. Alle stillinger er nødvendige for å fremme skolens kristne formål

I den generelle instruksen for «Lærer ved Danielsen VG Skole» heter det i § 1 at læreren skal arbeide for at skolen når de faglige og kristelige mål som er nedfelt i vedtektene. I arbeidskontraktene til lærerne står det at den ansatte skal utføre sine oppgaver i overensstemmelse med de kristelige og faglige formål som følger av DVS sine styringsdokumenter. Videre forventes det at alle lærere deltar med andakt i sine klasser ved begynnelse av skoledagen, og som kontaktlærer må lærerne ha et engasjement for den kristne tro som er ekte. Skolen holder felles andakt to ganger i uken, og har mange bønnegrupper som inkluderer lærerne.

3. Skolens religiøse verdier i fagundervisningen

Ved en livssynsskole henger læringsmiljø, fag og undervisning meget tett sammen. DVS har valgt å synliggjøre sin kristne ståsted ved å tilføye Kristen Friskolers Forbundets (KFF) synliggjøringstillegg til noen av de eksisterende læreplanene, herunder norsk, naturfag, og kroppsøving. Det arbeides med å få tilsvarende tillegg i engelsk, samfunnsfag og matematikk.

I engelsk-, norsk-, og andre språkfag vil en kristen lærer bruke tekster og samtaler som understreker et kristent helhetssyn på livet. I naturfaget har DVS implementert dette, der det særlig legges vekt på Gud som skaper og opprettholder av det skapte. I markedsføring og ledelse vil en kristen lærer ha en kristen perspektiv på markedsføringsetikken. I matematikkfaget vil det være naturlig for en kristen lærer å relatere lovmessigheten og rasjonaliteten til en rasjonell skaper. Noe av det samme kommer til uttrykk i geografifaget. I kroppsøving legges det vekt på at menneskene er skapt av Gud som en integrert helhet, bestående av ånd, sjel og kropp.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Forbud mot diskriminering Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. § 16. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, og ansettelse.

Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Forbud mot innhenting av opplysninger ved ansettelser

Arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, ikke skal innhente opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål, jf. § 17 første ledd, første punktum. Forbudet gjelder likevel ikke dersom innhentingen av opplysningene er begrunnet i stillingens karakter, eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte religiøse eller kulturelle syn, og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet, jf. § 17. første ledd, andre punktum. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen, jf. § 17, andre ledd.

Bevisregel

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

EUs likebehandlingsdirektiv

EUs rammedirektiv for likebehandling i arbeidslivet, rådsdirektiv 2000/78/EF, inneholder forbud mot diskriminering på grunn av religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Dette direktivet er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge har ønsket å innføre det samme vernet som følger av direktivet. I forbindelse med at det ble nedsatt et arbeidslivsutvalg for å gjennomgå arbeidsmiljølovens regelverk på ikke-diskrimineringsområdet ble det uttalt følgende i brev av 2. september 2002 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

«Rådsdirektiv 200/78/EF om gjennomføring av prinsippet om likebehandling i arbeidslivet (…) inngår i EUs ikke-diskrimineringspakke. Implementeringen av EUs ikke-diskrimineringspakke inngår som et viktig element i arbeidet med å verne utsatt gruppers rettsstilling, som står sentralt i Regjeringens politikk. Målsettingen er at Norge skal ha et vern på dette området som minst er på høyde med EU og innen de frister som EU har satt.»

Høyesterett har etter dette lagt til grunn at bestemmelsene i norsk diskrimineringslovgivning må tolkes slik at de blir forenlige med dette direktivet, jf. Rt. 2011 s. 964.

Likebehandlingsdirektivet har unntak for forskjellsbehandling på grunn av religion eller tro, jf. artikkel 4 nr. 2:

«I forbindelse med kirker og andre offentlige eller private organisationer, hvis etik er baseret på religion eller tro, kan medlemsstaterne, for så vidt angår disse organisationers evervsmæssige aktiviteter, i deres nationale lovgivning, som gælder på datoen for vedtagelsen af dette direktiv, opretholde eller i en kommende lovgivning, som er baseret på national praksis, som gælder på datoen for vedtagelsen af dette direktiv, fastsætte bestemmelser om, at ulige behandling på grund af en persons religion eller tro ikke udgør forskelsbehandling, når denne religion eller tro, under hensyn til disse aktiviteters karakter eller den sammenhæng de indgår i, udgør et regulært, legitimt og berettiget erhvervsmæssigt krav på baggrund af organisationens etik……»

Det er understreket i fortalen til direktivet at EU respekterer tros- og livssynssamfunn og organisasjoner, og at medlemsstatene derfor har rom for å «opretholde eller fastsætte specifikke bestemmelser om regulære, legitime og berettigede erhvervsmæssige krav, der kan stilles til at udøve en erhvervsmæssig aktivitet».

Til sammenligning er forskjellsbehandling på grunn av kjønn og seksuell orientering tillatt, dersom dette er et «avgjørende» yrkesmessig krav, jf. direktiv 2006/54/EF (kjønn) artikkel 14 nr. 2 og likebehandlingsdirektivet artikkel 4 nr. 1. Adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av religion eller livssyn er altså noe videre enn adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn eller seksuell orientering.

I og med at artikkel 4 nr. 2 gjør unntak fra hovedprinsippet om likebehandling, er det imidlertid understreket i fortalen at unntaket skal tolkes snevert.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Danielsen videregående skole handlet i strid med diskrimineringsloven § 17, jf. § 6 ved å stille krav om at de som ansettes i lærerstillinger ved skolen må dele den kristen troen skolen bygger på. Problemstillingen gjelder både skolens adgang til å vektlegge søkernes religion/livssyn, og skolens rett til innhente opplysninger om dette.

Ombudet legger til grunn at grunnlaget for å kunne kreve opplysninger om arbeidssøkeres religion eller livssyn etter § 17 første ledd annet punktum, er at arbeidsgiver har adgang til å legge vekt på dette etter unntaksbestemmelsen i § 7. I forarbeidene til diskrimineringsloven av 2005, Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 114 er det uttalt at forbudet mot innhenting av opplysninger «kun vil innebære en presisering av det generelle forbudet og unntaket i lovforslagets § 4 første og fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer således ingen utvidelse eller innskrenkning av adgangen til å innhente opplysninger i forhold til det generelle diskrimineringsforbudet»

Ombudet velger på denne bakgrunn å vurdere saken etter diskrimineringsloven om etnisitet § 6 og § 7, som er en videreføring av § 4 i diskrimineringsloven av 2015. Ombudet legger til grunn at de krav til unntak for forskjellsbehandling som følger av EUs likebehandlingsdirektiv, også vil måtte vurderes når diskrimineringsloven skal tolkes i denne saken, jf. det som er skrevet ovenfor om dette direktivet og forholdet til norsk rett.

Det fremgår av stillingsannonsen og DVS sin redegjørelse at arbeidssøkere med annet livssyn eller annen tro enn det kristne, ikke er aktuelle for noen av de utlyste stillinger. I og med at disse arbeidssøkere utelukkes fra vurderingsprosessen i sin helhet, stilles de dårligere enn søkere som har slikt livssyn/ slik tro. Dette utgjør altså direkte forskjellsbehandling på grunn av religion/ livssyn.

Spørsmålet blir da om DVS har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen likevel er lovlig ved at den oppfyller vilkårene i unntaksbestemmelsen under § 7. Det kreves at forskjellsbehandlingen har et saklig formål, at den er nødvendig og ikke uforholdsmessig. Med nødvendighetskravet menes at tiltaket er egnet til å oppnå formålet, og at det ikke finnes et annet tiltak som er tilfredsstillende men likevel mindre inngripende overfor de som forskjellsbehandles.

Har forskjellsbehandlingen et saklig formål, og i så fall er den nødvendig for å oppnå formålet?

Det følger av lovens forarbeider at det beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om formålet med forskjellsbehandlingen er saklig og om vilkårene for unntak er oppfylt. Denne vurderingen knytter seg til stillingens karakter og formålet med virksomheten, og hva som er egnet og nødvendig for å oppnå dette formålet. Anvendt på virksomheter med et religiøst eller livssynsmessig formål betyr dette at bare ansettelser, oppsigelser m.m, av personell i tilknytning til samfunnets eller virksomhetens religiøse eller livssynsmessige aktiviteter vil kunne unntas fra diskrimineringsforbudet, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 102 og 103.

Det følger av forarbeidene at det kan være saklig å forskjellsbehandle også for ikke tradisjonelle forkynnerstillinger, dersom funksjonene kan sies å ha betydning for gjennomføringen av virksomhetens livssynsmessige aktiviteter. Eksempelvis vil det ved ansettelse av en forstander i et trossamfunn være saklig å stille krav om at vedkommende bekjenner seg til samme religion som trossamfunnet er opprettete for, jf. Ot. pr. nr. 33 (2004-2005) s. 102.

Spørsmålet blir da om de utlyste stillinger kan sies å knytte seg til DVS religiøse eller livssynsmessige aktiviteter, nærmere sagt, om undervisningen i disse fagene kan sies å måtte være preget av religiøs forkynning. I utgangspunktet dreier det seg om åtte fag som ikke inneholder religiøst eller livssynsmessig material. Ombudets vurdering av dette spørsmålet er følgende:

Ombudet legger til grunn at skolen er en kristen privat skole opprettet i henhold til friskolelova §2-1 a). Skolen har som formål å skape et læringsmiljø som fremmer et helhetssyn på livet, og det følger av forskriften til loven og rundskrivet Udir-2-2-2011 at en skole godkjent på religiøst grunnlag må synliggjøre sitt verdigrunnlag i læreplaner for relevante fag. DVS anfører at alle fag som undervises i på skolen er relevante. I sin redegjørelse har DVS konkretisert hvordan en slik religiøs/ livssynsmessig tilnærming vil prege skolens undervisning i norsk- og andre språkfagene, naturfag, markedsføring og ledelse, matematikk og geografifagene. Ombudet legger til grunn at de to fag som skolen ikke har redegjort for, helse- og oppvekst, og psykologifagene, også vil måtte undervises fra et slikt ståsted og kreve samme personlig engasjement fra læreren. I tillegg skriver DVS at de fleste lærere fungerer som kontaktlærer, noe som innebærer at de skal kunne ha dype individuelle samtaler, muligens preget av religion eller livssyn, med elevene. Slik ombudet forstår det, skal altså elevenes hverdag på DVS, både i og utenfor klasserommet, være preget av de kristne verdiene som skolen er blitt opprettet på. Dette samsvarer skolens formål om å sikre at skolens religiøse budskap gjenspeiles i klasseundervisningen og at det brukes i dialogen mellom lærer og elev. Dette formålet er i tråd med regelverket og må anses som saklig.

Det videre spørsmålet blir da om et krav om at alle lærerne som ansettes for å undervise fag ved skolen skal dele skolens tro, er egnet og nødvendig for å oppnå dette formålet.

Skolen har redegjort for at enhver lærer på DVS undertegner at arbeidskontrakt som, i henhold til skolens vedtekter, forplikter læreren å synliggjøre skolens kristne verdier i faget han/ hun underviser i. Skolen har også redegjort for at en slik synliggjøring er i tråd med regelverket for religiøse skoler. Videre har skolen konkretisert hvordan skolens religiøse verdier står sentralt i de aktuelle fagene og hvordan disse verdiene synliggjøres i undervisningen av fagene. Ombudet er enig med skolens argument om at en slik plikt krever engasjement og personlig tro i disse verdiene fra læreren. Lærerne forventes også å kunne delta i felles andakt i klasserommet og i bønnegrupper på skolen. Ombudet legger ut i fra dette at en undervisningsstilling på DVS inneholder også en religiøs funksjon.

På bakgrunn av dette mener ombudet at et krav om å dele skolens tro for hver av de aktuelle lærerstillingene, er et egnet og nødvendig tiltak for oppnå skolens kristne formål.

Er forskjellsbehandlingen uforholdsmessig?

Ombudet kan ikke se at kravet virker som uforholdsmessig inngripende over for søkere med en ikke kristen tro. Som sagt er DVS en kristen privat skole opprettet og godkjent etter friskolelova § 2-1. Hele ordningen om private religiøse skoler er nettopp å gi elevene og deres foreldre muligheten til å velge en annen undervisning enn den som følger av offentlige skoler, jf. friskolelova § 1-1. Det følger at hensynet til skolens elever og skolens religiøse autonomi må veie tyngre enn hensynet til søkere som ikke tilfredsstiller kravet. Som påpekt er adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av religion eller livssyn noe videre enn adgangen til å forskjellsbehandle på andre grunnlag som kjønn eller seksuell orientering, jf. formuleringene i likebehandlingsdirektivet.

Etter en helhetsvurdering kommer ombudet til at Danielsen Videregående Skole har sannsynliggjort at det er nødvendig for å skape et læringsmiljø som fremmer et kristent helhetssyn på livet, å stille krav om at søkere til lærerstillinger ved DVS må dele den tro skolen skal fremme.

Ombudet gjør oppmerksom på at et krav om kristen tro/ livssyn ikke vil kunne knyttes til utlysning av stillinger på DVS som ikke er av betydning for gjennomføring av skolens religiøse formål, eksempelvis renholds- eller kjøkkenstillinger.

Konklusjon

Danielsen Videregående Skole handlet ikke i strid med forbudet med diskrimineringsloven om etnisitet § 6, jf. § 17, ved å stille krav om at søkere til lærerstillinger skal dele den tro skolen skal fremme.