De siste ukene har media hatt flere saker om diskriminering av rom/sigøynere  og romani/tatere  på norske campingplasser. Både Avisa Glomdalen, Østlendingen og Dagbladet har hatt store oppslag om problematikken.

Diskriminering er forbudt
I Norge er det forbudt å diskriminere mennesker på grunn av etnisk eller nasjonal opprinnelse.

Når en sigøynerfamilie blir nektet adgang til en campingplass fordi eieren mener han har dårlige erfaringer med rom/sigøynere generelt, er dette diskriminering. Slik forskjellsbehandling er ikke lovlig. Men dersom enkeltpersoner med romanibakgrunn flere ganger har brutt campingplassens reglement, vil eieren kunne ha saklig grunn til å nekte disse personene overnatting.

Diskriminering er en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at personer på grunnlag som nevnt ovenfor blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Litt forenklet kan vi si at diskriminering er usaklig forskjellsbehandling. I norsk rett finnes både et sivilrettslig og et strafferettslig vern mot diskriminering.

Straffeloven
Det strafferettslige vernet ligger i straffelovens § 349a . Her står det at det er forbudt for næringsdrivende å nekte personer varer eller tjenester på grunn av deres nasjonale eller etniske opprinnelse. Straffeloven håndheves av politiet.

Diskrimineringsloven
Det sivilrettslige vernet finner vi i diskrimineringslovens paragraf 4. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, nasjonal opprinnelse og avstamning. Romani/tatere og rom/sigøynere er beskyttet av loven.

Diskrimineringsloven håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet kan gi veiledning om rettigheter og behandle konkrete klagesaker.