- Den nye tilgjengelighetsloven er et langt skritt i riktig retning, men den sikrer fremdeles ikke personer med nedsatt funksjonsevne et fullstendig diskrimineringsvern, mener Bjørg Unstad, leder for samfunnsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hun er skuffet over at regjeringen, på tross av innspill fra både Syse-utvalget og LDO, har valgt å ikke sette konkrete tidsfrister for når offentlige bygg skal være tilgjengelige for alle, uansett funksjonsevne.
- Det er synd at regjeringens forslag ikke inneholder en klar tidsfrist for universell utforming av eksisterende bygg. Foreløpig stilles det bare krav til nybygg. Hvis man ikke setter en konkret frist, kan dette ta veldig lang tid, sier hun.

Likestillings- og diskrimineringsombudet får ansvaret for å håndheve den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Unstad synes derfor at det er viktig å understreke at den nye loven uansett sikrer personer med nedsatt funksjonsevne et langt bedre vern enn de har i dag.
- I dag er funksjonshemmede bare beskyttet mot diskriminering i arbeidslivet. Vi får årlig mange henvendelser fra personer med nedsatt funksjonsevne som vi ikke kan behandle, fordi dagens lovverk ikke beskytter mot den diskrimineringen de er utsatt for. sier Unstad. Hun nevner hindringer knyttet til utdanning og offentlige tjenester som eksempler.
- Fra 2009 vil slik urettferdig forskjellsbehandling endelig bli forbudt. Denne dagen har vi ventet på, sier Unstad. Hun oppfordrer personer med nedsatt funksjonsevne til å ta den nye loven i bruk, og klage til ombudet dersom de blir diskriminert.

Gir ombudet muligheter
Likestillings- og diskrimineringsombudet er også lettet over at regjeringen nå snur og gir ombudet rett til å ta opp viktige diskrimineringssaker på eget initiativ i den nye loven.
- Hvis ombudet skal være en pådriver i diskrimineringsarbeidet er det helt avgjørende at vi får anledning til å ta opp saker på eget initiativ, sier Unstad. Hun forteller at dette er en rett ombudet har brukt flere ganger på andre diskrimineringsgrunnlag, blant annet i den såkalte ambulansesaken, da Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken.
- Noen ganger oppstår det saker som er så prinsipielt viktige at ombudet bør behandle dem selv om det ikke kommer inn en klage. Det skjedde i Ali-saken. Med den nye loven får LDO muligheten til å ta opp slike viktige saker også for personer med nedsatt funksjonsevne, sier Unstad.

Må rapportere
LDO er også fornøyd med at det innføres en aktivitets- og rapporteringsplikt i den nye loven og i den eksisterende loven mot diskriminering på grunn av blant annet etnisitet og religion. Dermed må offentlige myndigheter og arbeidsgivere arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å hindre diskriminering i sin virksomhet. For privat sektor er dette imidlertid begrenset til arbeidsgivere med flere enn 50 ansatte.
- Det er skuffende, ettersom likestillingsloven ikke har en slik grense for når aktivitets- og rapporteringsplikten inntrer, sier Unstad.