Regjeringens løse tråder

Det er ikke ok å be mamma betale regninger, fordi du ikke klarer å fylle inn kid-nummer eller kontonummer i nettbanken. Eller å måtte be en kollega bestille jobbreisen, fordi datovelgeren på flyselskapets nettside er umulig å finne frem til hvis du er svaksynt.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft i januar 2009. Den sier blant annet at nye informasjons- og kommunikasjonsløsninger, som retter seg mot allmennheten, skal være universelt utformet. Det vil si at alle, uansett funksjonsevne, skal kunne bruke dem.

Forutsetningen er at forskrifter for universell utforming av IKT er på plass. I dag er det uklart hvilke krav som gjelder til universell utforming av IKT, og det er dette en forskrift, som er en presisering av loven, skal ivareta. Vi skriver nå oktober 2012 og forskriftene har ennå ikke kommet.

Dette hindrer Likestillings- og diskrimineringsombudet i en effektiv lovhåndheving på dette området. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sier at manglende universell utforming av fysiske forhold, herunder IKT, er diskriminering. Men i dag må ombudet ettergå IKT-løsninger som allerede er utviklet og tatt i bruk. Dette er dyrt, uverdig og krenkende både for dem som blir utestengt, og for dem som får beskjed om at de diskriminerer.

Fordi vi alle er så avhengige av IKT-løsninger hver dag, virker utilgjengelige løsninger svært ekskluderende. Målet må være at utviklere av informasjons- og kommunikasjonsteknologi lager løsninger som er tilgjengelige for alle med én gang.

Av Eli Knøsen, seniorrådgiver Likestillings- og diskrimineringsombudet og Magne Bolme, leder Synshemmede Akademikere.

Innlegget står på trykk i Klassekampen torsdag 1. november.