Likestillings- og diskrimineringsombudet leverte denne uka sitt høringssvar på en offentlig utredning om selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern, NOU 2011:9.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder psykiske lidelser, er i Norge beskyttet mot diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet håndhever denne loven.

Norge på tvangstoppen

I utredningen, som skal behandles av Helse- og omsorgsdepartementet, kommer utvalget med en rekke forslag for å begrense bruken av tvungent psykisk helsevern.

Norge ligger på toppen i bruk av tvungent psykisk helsevern, målt opp mot land vi ellers liker å sammenligne oss med. Undersøkelser har også vist at bruken av tvang varierer sterkt, avhengig av hvor i landet pasienten bor. Tallene tyder også på mer tvang overfor pasienter med ikke-vestlig bakgrunn. 

- Ombudet deler mange av vurderingene i rapporten som er på høring, men mener samtidig at utvalget ikke går langt nok i å sikre grunnleggende menneskerettigheter for mennesker med psykiske lidelser, sier ombud Sunniva Ørstavik.

Forskjellsbehandling

- Dagens norske lovverk gir lettere adgang til å bruke tvang og frihetsberøvelse mot mennesker med psykiske lidelser enn mot resten av befolkningen. Legger vi et ikke-diskrimineringsprinsipp til grunn er denne forskjellsbehandlingen svært problematisk, sier ombudet.

For å komme på linje med norsk diskrimineringslov og Norges internasjonale forpliktelser, mener ombudet at det må bli slutt på at tvangshjemler retter seg inn mot spesielle grupper i befolkningen.

Ombudet foreslår derfor å fjerne hovedvilkåret om at pasienten må ha alvorlig psykisk lidelse for at det skal kunne etableres tvungent helsevern.

Til fare for seg selv eller andre

Ombudets ståsted er at mennesker bare bør behandles med tvang hvis det er fare for vesentlig helseskade eller fare for andre. Det bør ikke lengre være adgang til å bruke tvang i behandlingsøyemed.

- I tilfeller hvor pasienten ikke er til fare for seg selv eller andre, bør hensynet til personens rett til selvbestemmelse veie tyngst, sier ombudet.

- Departementet bør heller vurdere å nedsette et eget utvalg for å utarbeide en farlighetslov. Denne bør ikke primært rette seg mot mennesker med nedsatt funksjonsevne i form av alvorlige psykiske lidelser, men heller ta utgangspunkt i konkrete indikasjoner på farlighet, sier Ørstavik.