Bare fordi de er kvinner

I helga skrev en ung kvinne om hvordan hun ble forsøkt overfalt i Slottsparken, få meter fra kongens livgarde, bare fordi hun er kvinne.

De er ikke de eneste. Hver dag, hver time, opplever kvinner i dette landet å bli diskriminert, trakassert, truet og utsatt for vold. Bare fordi de er kvinner.

De fleste sier det aldri til noen. De tar bare konsekvensene. De går stillere i dørene. De tar på seg andre klær.  De snakker med mindre bokstaver.

Slik begrenser vi vår egen frihet, for å unngå at andre gjøre det for oss, på måter vi ikke kan leve med.

I høst har politikerne våre snakket mye om frihet. Hvor viktig det er med valgfrihet. Hvor avgjørende det er at enkeltmennesket får bestemme over sitt eget liv.

Det er jeg enig i. Men da må den friheten gjelde for alle.

Vold og trusler er to av de verste formene for frihetsberøvelse vi har i Norge i dag. Fordi vold tar fra deg alt du har kjært. Ikke bare friheten din, men også tryggheten din, selvfølelsen din og i verste fall fremtiden din.

Norge får ny regjering som har lovet å gjøre enkeltmenneskets frihet til sin fanesak. Jeg forventer at de begynner her. Med arbeidet mot vold og trakassering. Med å sikre folk rett til å være den de er og leve livet sitt slik de vil, uten å være redde for å bli trakassert eller slått i hjel for det.

Vi vil gå korteste veien hjem, uten å være redd for å bli slått i bakhodet og dratt inn i en busk.

Vi vil dra visakortet når drosjen stopper utenfor døra vår, uten å bli møtt med slibrige tilbud om å betale regningen med kroppen vår.

Vi vil mene hva vil, og si det hvor vi vil, uten å bli fortalt i truende ordelag at det vi egentlig trenger, er kuk, og de vet hvor vi sover.

For nå er det nok. Vi godtar ikke at halve befolkningen mister sin frihet. Bare fordi de er kvinner.

 Ørstavik holdt apellen foran Stortinget onsdag 9. oktober.