Menneskerettigheter fra B- til A-status

I 2012 ble Norge degradert av FN. Vår nasjonale institusjon for menneskerettigheter gikk fra å ha A- til B-status. Paris-prinsippene som vi nå ikke følger fullt ut sier blant annet at en nasjonal institusjon skal sikre effektiv respekt for menneskerettighetene, være forankret i lov og uavhengig.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har nylig avgitt høringsuttalelse til en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal foreslå en ny organisering av nasjonal institusjon som skal sikre A-status. I vår uttalelse er vi særlig opptatt av organisering, funksjoner ved senteret og økonomiske betingelser til en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Vi mener det ikke er realistisk eller forsvarlig at en ny institusjon skal håndheve omfattende oppgaver effektivt innenfor gjeldende budsjett. Dette er signaler som underminerer betydningen av menneskerettighetene og vår støtte til FNs arbeid på norske forhold.

- Vi trenger ikke en institusjon som fungerer som en papirtiger uten makt og virkemidler til å skape endringer. Vi trenger en uavhengig og effektiv nasjonal institusjon som sikrer at Norge har et effektivt menneskerettighetsvern i praksis, sier Ørstavik.

Ressurser er også viktig for å sikre en institusjon med et reelt lavterskeltilbud. For at en nasjonal institusjon skal vurdere status for menneskerettigheter i Norge må de snakke med mennesker. Institusjonen må kunne gi veiledning til enkeltmennesker. På bakgrunn av innsikten og kunnskapen enkeltmennesker gir om norsk virkelighet må institusjonen aktivt jobbe for å bedre norske menneskerettigheter.

- Direkte adgang til menneskers opplevelse av sine rettigheter i Norge er avgjørende for å få et reelt bilde av menneskerettighetssituasjonen. Som ombud som til daglig møter enkeltmennesker som forteller meg om diskriminering kan jeg ikke understreke nok hvor viktig dette er, sier Ørstavik.