Dilemma ved reservasjonsretten
I begynnelsen av januar konkluderte tros- og livssynsutvalget med at leger ikke bør ha reservasjonsrett. Det har skapt debatt. Her forteller likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik om noen dilemmaer knyttet til reservasjonsretten.
Nylig behandlet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen flere saker om handler om retten til å reservere seg på grunn av religiøs overbevisning. En byfogd i London nektet å registrere partnerskap mellom homofile, mens en kristen samlivsrådgiver nektet å gi veiledning til homofile og lesbiske.
- Sakene i menneskerettighetsdomstolen kan få konsekvenser for norsk praksis når det gjelder retten til å reservere seg mot å gi behandling, eller henvise til behandling som strider mot egen religiøse overbevisning, som for eksempel å henvise gravide til abort. Vi har ikke behandlet saker som gjelder legers reservasjonsrett, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
- Det er dilemmaer knyttet til dette, fordi begge situasjoner reiser spørsmål om diskriminering. Muligheten en lege har til å la religiøs overbevisning påvirke hvilken behandling man gir, settes opp mot den grunnleggende retten en pasient har til å få likeverdige helsetjenester.
For eksempel: En lege som av religiøse årsaker ikke vil henvise til abort, kan risikere å nektes fastlegepraksis, og den gravide pasienten kan oppleve å ikke kunne benytte fastlegen, men må forholde seg til flere leger for å få henvisningen, sier Ørstavik.
- Sakene menneskerettighetsdomstolen behandler, viser at pasientens rettigheter settes høyt, sier hun.