Til kamp mot andres rettigheter
I helgen har bilde av et menneskehav i protest mot homofiles rettigheter i Frankrike kvernet i hodet mitt. Hvordan er det mulig at så mange mennesker sier nei til andres rett til å elske den de vil og være den de er? I min verden nå virker det bare trist, og helt i utakt med samfunnsutviklingen.
Og heldigvis er det færre av de demonstrasjonene her til lands og holdningene endrer seg fort, i takt med at nye rettigheter vinner fram. Samtidig er demonstrasjonene rundt om i Europa mot blant annet homofiles rettigheter en påminnelse om at kampen ikke er vunnet en gang for alle. Grunnleggende menneskerettigheter er alltid truet. Det krever at vi aldri sover.
I Norge er mange av rettighetene til homofile og lesbiske på plass. Men langt nær alle. Du gis bare et vern mot diskriminering på noen samfunnsområder, som bolig- og arbeidsmarkedet, men ikke andre steder. For transpersoner eller mennesker med annen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk enn den snevre “normalen”, er vernet og rettighetene svært få.
Det skal det heldigvis bli en slutt på i likestillingsåret 2013. Vi får en ny lov som forhåpentligvis gir fullt vern og fulle rettigheter til å være den du er uten å bli usaklig forskjellsbehandlet. Jeg er også særlig glad for at det er varslet at den nye loven skal være tydelig på plikten arbeidsgivere, lærere, helsearbeidere og andre har til å hindre diskriminering og fremme likestilling også for denne gruppen. Det gir håp om at vi får et mer systematisk og målrettet arbeid for å hindre fordommene og stigmatiseringen som mange møter.
Loven flytter ikke fjell. Den fjerner heller ikke fordommene. Homo er fortsatt en av de vanligste skjellsordene i skolegården og på idrettsbanen. Men loven er et klokkeklart signal på at vi som samfunn ikke aksepterer noen form for diskriminering av folk – uansett deres seksuelle orientering, deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Loven går også foran mange menneskers holdninger til LHBT-befolkningen. Vi vet at selv om demonstrasjonene ikke er like massive i Norge, er motstanden fortsatt stor blant flere toneangivende stemmer i det offentlige rom – og kanskje enda flere rundt de tusen middagsbord. Jeg håper at loven vil gjøre det lettere også for dem å akseptere at kampen mot andres rettigheter er over.
Et av de beste spørsmålene som er stilt i forbindelse med stemmerettsjubileet, kom fra NRK P2s Ekko-redaksjon: Ville du vært for eller imot kvinners stemmerett for hundre år siden? Tenk deg om. Er du en av dem som går foran eller kommer etter? Husk at motstanden mot kvinners rettigheter var like massive og hadde like mange irrasjonelle argumenter som de rettighetskampene vi har i dag og som vi ser i massedemonstrasjonene i Frankrike.
Nettopp derfor er det så fint at vi får denne loven i likestillingsåret. For å minne oss om at alle frigjøringsprosjektene grunnleggende sett er like.
Serien Signert Sunniva | |
I serien "Signert Sunniva" vil hun med jevne mellomrom skrive om likestilling, diskriminering og saker som engasjerer henne. Tidligere innlegg i serien:Følg Sunniva på Twitter: @sorstavik |