De lovlige hatefulle ytringene

Straffeloven skal brukes til å bekjempe en forsvinnende liten andel av hatpraten: Den aller groveste.

Det som blir overskygget og glemt er den skaden de mindre grove ytringene påfører enkeltmennesket, grupper og samfunnet som helhet: Den praten som får folk til å føle seg mindreverdige, maktesløse og utrygge. Den som får folk til å slutte å skrive avisinnlegg og avslå å la seg intervjue, fordi man frykter debattfeltet og netthetsen etterpå.

Hatefulle ytringer fører til enda flere hatefulle ytringer, som igjen vil trigge diskriminering og vold.

Derfor holder det ikke at regjeringen nøyer seg med denne prinsipielle tilnærmingen: «Så langt det er mulig, bør diskriminerende holdninger bekjempes ved at de uønskede ytringene kommer til uttrykk offentlig og imøtegås.». Ytringsfrihetskommisjonen har gitt uttrykk for det samme: At hatefulle ytringer vil føre til utluftning, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk. Dette utgangspunktet har ikke støtte i forskningen.

Forskningen viser tvert imot at hatefulle ytringer fører til en ekskludering og polarisering som bryter ned det sosiale felleskapet. De gjør folk så engstelige at de ikke tør delta i samfunnet. De fører til stigmatisering og nedverdigelse av dem som er mål for ytringene, de skaper uro og bekymring, og fratar verdighet. Det bør bekymre regjeringen. 

Vi etterlyser en nasjonal strategi for å motarbeide skadevirkningene av hatefulle ytringer, også de som ikke rammes av straffeloven.

Denne strategien må rette fokus mot hatefulle ytringer og fordommer, og skadevirkninger av disse i skolen. Den må inneholde midler til forskning på omfang av skadevirkninger og om tiltak. Strategien må også inneholde en nasjonal holdningskampanje for å bevisstgjøre og motarbeide hatefulle ytringer, og den må gi økonomisk støtte til fellesarenaer for forskjellige sosiale grupper.

Tirsdag 11. februar ble en kampanje mot hatprat lansert på Litteraturhuset i Oslo i regi av Stopp hatprat. Den oppfordrer vi alle til å støtte.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 14. februar 2014.