Ett år med regjeringen: Helse- og omsorgsminister Bent Høie
Bent Høie har styrt helsepolitikken i Norge i ett år. Det mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik han har gjort med varierende hell.
- Kloke politikere tør å snu i saker der de har gjort feil. Det gjorde Høie da han trakk forslaget om reservasjonsmulighet for fastleger. Ved å trekke forslaget sikret han kvinners rettigheter, sier Ørstavik.
Hun trekker også frem på plussiden at Høie har sørget for å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
- BPA er et viktig likestillingstiltak som bidrar til like reelle muligheter for flere. Jeg er glad for at regjeringen har rettighetsfestet BPA.
Ørstavik understreker at BPA-ordningen må styrkes ytterligere, og hun utfordrer helse- og omsorgsministeren på flere andre områder.
- Vi trenger en bedre og mer offensiv politikk for å sikre gode helsetjenester til alle i samfunnet vårt. Dagens politikk fører til at mange ikke får de tjenestene de har krav på, sier Ørstavik.
Ørstavik viser til veilederen for likeverdige offentlige helsetjenester, som Likestillings- og diskrimineringsombudet har utviklet.
Nedenfor følger en oversikt over viktige politikkområder Høie har ansvar for.
Diskriminerende tvang
Lov om psykisk helsevern gjør det lettere å bruke tvang mot personer med psykiske lidelser enn mot resten av befolkningen. I dag er det slik at psykisk syke, selv om de ikke er til fare for seg selv eller andre, kan utsettes for frihetsberøvelse, tvangsmedisinering og beltelegging.
Det bekymrer ombudet at tvang er mye brukt i Norge, og at bruken er vilkårlig. Risikoen for å bli utsatt for tvang er avhengig av hvor du bor og hvor du blir behandlet. Behandlingsinstitusjoner bruker tvang på svært ulike måter. Konsekvensene for de som utsettes for tvang er enorme, og skadevirkningene er godt dokumentert.
Les også: Stopp diskrimineringen, Høie.
Norge har ratifiserte FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Ombudet mener tvangsbruken i Norge er uforenelig med menneskerettighetene, og ber regjeringen erstatte lov om psykisk helsevern med et ikke-diskriminerende regelverk.
BPA – et likestillingsverktøy
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) øker selvbestemmelsen og uavhengigheten til mange funksjonshemmede som trenger assistanse i hverdagen. BPA er et viktig likestillingsverktøy.
Ombudet er glad for at ordningen er blitt rettighetsfestet, og at regjeringen har gitt en ekstrabevilgning på 300 millioner til BPA.
Les også: Positivt BPA-vedtak.
Ombudet er bekymret for begrensningene i ordningen, som for eksempel at det er en øvre aldersgrense på 67 år for å få assistanse og at grensene for hvem som skal få BPA er for snevre. Hun frykter at mange vil falle utenfor ordningen. I tillegg er LDO bekymret for at de 300 millionene er gitt som frie midlene til kommunene, og at det er en fare for at de ikke blir brukt til å styrke rettighetene til dem med nedsatt funksjonsevne.
Brudd på helse- og omsorgsloven
Utviklingshemmede er særlig utsatt for diskriminering og overgrep. Fylkesmennenes tilstandsrapporter avdekker stadig vekk brudd på helse- og omsorgsloven i norske kommuner. Det handler om tvang og uverdige forhold.
Ombudet er bekymret for utviklingshemmedes rettstilstand, og omfanget av overgrep mot denne gruppen.
Vi krever at regjeringen styrker kontroll overfor kommunene, og sørger for at brudd på helse- og omsorgsloven får konsekvenser.
Les ombudets høringssvar om levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming.
Helsetilbud til kvinner i prostitusjon
Kvinner med prostitusjonserfaring har behov for et spesialtilpasset helsetilbud. Mange har vanskelig for å oppsøke det ordinære hjelpeapparatet, både med prostitusjonsrelaterte plager og andre stigmatiserende problemer. Det finnes kun et lavterskel helsetilbud til kvinner i prostitusjon i Norge. Tilbudet er ikke landsdekkende og heller ikke tilstrekkelig finansiert for å dekke det lokale behovet.
Ombudet er bekymret for at kvinner i prostitusjon ikke sikres forsvarlige helsetjenester. Mangelen på nødvendige og forsvarlige helsetjenester gjelder særlig tilgang til psykisk helsehjelp. Ombudet er bekymret over at et likeverdig helsetilbud til denne gruppen ikke blir prioritert i statsbudsjettet for 2015.
Ombudet ber helse- og omsorgsministeren sørge for full nasjonal dekning av helsetilbud for alle kvinner i prostitusjon, uavhengig av oppholdsstatus. Høie bør også få på plass en forskrift som utvider, spesifiserer og veileder om helserettigheter til utenlandske kvinner i prostitusjon.
Krav om irreversibel sterilisering
Personer som har en annen kjønnsidentitet enn den de er født med, må gjennomgå hormonell behandling og sterilisering for å kunne endre sitt juridiske kjønn. Juridisk kjønn er det man er registrert som i passet og i offentlige registre.
Ombudet mener praksisen er lovstridig og nedverdigende, og at det i mange situasjoner er vanskelig at man på papiret må være en annen enn den man både ser ut og føler seg som. John Jeanette Solstad Remø klagde inn kravene helsemyndighetenes stiller for å få endret registrert kjønn og personnummer til LDO. Ombudets konkusjon er at helsemyndighetene diskriminerte Solstad Remø.
Annerkjennelse av juridisk kjønn er avgjørende for å kunne ivareta transpersoners rettigheter. Vi ber helse- og omsorgsministeren endre den diskriminerende praksisen.