Ny lov svekker diskrimineringsvernet

- Horne mener loven som nå legges fram gir et sterkere vern mot diskriminering, også for kvinner. Det stemmer ikke, sier Bjurstrøm.

Ombudet viser til at dagens redegjørelsesplikt pålegger blant annet arbeidsgivere å rapportere om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsplassene.

- Når Horne foreslår å fjerne redegjørelsesplikten, da mister vi i realiteten muligheten til å kontrollere aktivitetsplikten. I praksis betyr det at verken myndighetene eller arbeidsgiver har noen verktøy til å tallfeste og følge opp eventuell fremgang eller tilbakegang i likestillingsarbeidet. Det er nå helt opp til den enkelte arbeidsgiver om de vil forholde seg til likestillingsarbeid og rapportering på for eksempel ulikelønn i egen virksomhet.

I følge Bjurstrøm følger svært få arbeidsgivere dagens redegjørelsesplikt, derfor mener hun at det er ingen grunn til å tro at de vil følge en frivillig ordning.

-Det er veldig positivt at loven ikke blir kjønnsnøytral allikevel, jeg registrerer at formålet om å bedre forholdene for kvinner beholdes. Men som nevnt hjelper det ikke med positiv særbehandling om ikke vi får fulgt opp arbeidsplassene med en redegjørelsesplikt. Jeg kommer til å ta kontakt med politikere på Stortinget som jeg vet er opptatt av likestilling for å be dem sikre et aktivt likestillingsarbeid som bygger på dokumentasjon og fakta. Vi må ha et alternativ så lenge vi mener at vi ikke har alt på stell.

Ombudet mener at vi ikke lenger kan vise til Norge som verdens beste på likestilling og antidiskriminering.

-Nå må vi si, se til Sverige hvor arbeidsgivere har plikt til å dokumentere risiko for diskriminering eller hindre for diskriminering, eller til Island som lovfester likelønn.

Handler ikke bare om kjønnsdelt arbeidsliv

Ombudet påpeker at ikke alt i forslaget fra statsråden kan avvises. Ombudet stiller seg bak tiltak som fremmer kjønnsbalanse i arbeidslivet.

-Det er veldig positivt at forslaget fremmer at menn også kan særbehandles. Vi ser at det er stor mangel på menn på flere yrkesarenaer hvor det er viktig å ha en kjønnsbalanse, for eksempel i helsevesenet. Det kan gi bedre service, bedre brukerrettet hjelp, og gjøre det mer attraktivt.

Bjurstrøm advarer likevel mot at tiltaket skal sees på som et direkte likestillingstiltak.

- Det er ikke særbehandling alene som bedrer kjønnsbalansen i arbeidslivet. Da må vi også se på at typiske kvinneyrker har dårligere lønn og dårligere arbeidsvilkår.

Diskrimineringsvernet svekkes

Bjurstrøm er også kritisk til forslaget om å avskaffe diskrimineringsvernet i den private sfære.

- Det er uheldig. Når man fjerner et forbud kan det oppfattes som noe er lov. Vi ønsker ikke diskriminering på hjemmebane.

Ombudet sier at diskrimineringsvern innen familieliv og personlige forhold er nødvendig på grunn av forekomsten av diskriminering.

- Det må legges til grunn at diskriminering skjer i familieliv og personlige forhold, også på grunnlagene etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, for eksempel unge homofile som blir kastet ut hjemmefra eller som blir behandlet dårlig hjemme. Diskriminering i den private sfæren er alvorlig for de som utsettes for det, og de personlige relasjonene gir diskrimineringen en dimensjon som gjør den særlig belastende.