Religionsfrihet
Religionsfriheten er vernet etter norsk lov. Alle har rett til å praktisere sin religion eller være tro mot sin livssyn i det offentlige rom. Offentlige tjenesteytere skal tilpasse sine tjenester slik at de tar høyde for behov knyttet til religion eller livssyn. Et eksempel kan være at helse- og utdanningsinstitusjoner, eller fengselsvesenet, må ta høyde for evt. religiøse matrestriksjoner dersom de tilbyr deg måltider. Et annet eksempel kan være adgang til et stille sted for å be dersom du oppholder deg på institusjon over flere dager. Dersom tjenesteyter har fått beskjed om dine behov, men ikke tar hensyn til dem, kan det være diskriminering.
Tjenesteyter kan ikke ta hensyn til behov som kan være en fare for helse eller sikkerhet, eller som krever uforholdsmessig mye ressurser. Ikke å tillate blodoverføring til mindreårige eller ønsket om ikke å få behandling av en person av motsatt kjønn, vil være eksempler på ønsker som tjenesteytere ikke kan imøtekomme.
Hva kan du gjøre ved manglende tilrettelegging
Du kan prøve å løse saken ved å gå i dialog med det kommunale eller offentlige tjenestetilbudet. Du kan gjøre dette på egen hånd eller med bistand fra for eksempel en interesseorganisasjon. Det er viktig at du samler informasjon om saken din, som for eksempel e-poster, tekstmeldinger eller utsagn fra vitner.
Ombudet gir råd og veiledning
Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.