Beijing-plattformen har 12 prioriterte innsatsområder. Innsatsområdene må sees i sammenheng med forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner −heretter forkortet til KDK. LDO vil kommentere på utkastet ut ifra at vi overvåker norske myndigheters etterlevelse av KDK, og her med særskilt vekt på anbefalinger gitt av FNs kvinnekomité i mars 2012.

Det er veldig positivt etter vårt syn, og i tråd med prosedyren, at regjeringen ved BLD inviterer til en bred høring på Beijing+20-høringen. Ombudet oppfordrer på bakgrunn av dette at regjeringen overleverer en dekkende rapportering av situasjonen i Norge, hvor innspill fra sivilt samfunn og andre uavhengige aktører også er synlig.

1. Merknader til oversikt over resultater av arbeidet for å fremme likestilling og styrke kvinners posisjon og gjenstående utfordringer

Målene som Beijing-plattformen oppstiller er ikke oppnådd på tross av at Norge tar internasjonale forpliktelser til å fremme kjønnslikestilling og kvinners rettigheter på alvor, og selv om Norge har etablert en rekke nasjonale planverk og tatt i bruk et vidt spekter av virkemidler de siste 20 årene. På et generelt grunnlag vil LDO derfor gjerne at den norske rapporteringen slår ettertrykkelig fast at for å nå målene for kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene, kreves det fremdeles en aktiv, systematisk og målrettet kjønnslikestillingspolitikk med klare målsetninger og vilje til å benytte virkemidler. Innsats må prioriteres både for å sikre at oppnådde resultater opprettholdes og imøtegå gjenstående likestillingsutfordringer og nye former for diskriminering av kvinner og jenter.

1.1 Koordinering og samordning

Manglende likestillingsresultater i Norge har blant annet blitt forklart med at det nasjonale apparatet for likestilling har et uforløst forbedringspotensial. Blant annet er det avdekket behov for å legge bedre til rette for et reelt sektoransvar for integrering av likestillingshensyn. Det er også uttrykt behov for en styrking av det koordinerende arbeidet i statsadministrasjonen. Likestillingsutvalget konkluderte i NOU 2011:18 Struktur for likestilling at det mangler et apparat for implementering av nasjonal likestillingspolitikk, og etter Ombudets mening, et apparat for iverksettelse av standarder for likestilling som kan utledes av Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

1.2 Lovgivning

Manglende likestillingsresultater i Norge kan også skyldes manglende statlig respons på flere forslag til utbedringer av det individuelle og det strukturelle diskrimineringsvernet i likestillingsloven. LDO vil gjerne at den norske rapporteringen slår fast at det ikke er full harmoni mellom vernet som gis av KDK og den nasjonale likestillingsloven. LDO minner på at uansett, så har KDK forrang dersom det oppstår konflikt med nasjonal likestillingslov. Dette vil også være relevant å nevne i forbindelse med omtale av regjeringens pågående arbeid med en felles universell likestillings- og anti-diskrimineringslov. Ombudet minner om at formålet for en felles lov, må inkludere målet om å særlig styrke kvinners stilling, slik gjeldende likestillingslov har i sin formålsparagraf. 

Kjønnstereotypier

Etter KDK plikter staten å motarbeide kjønnsstereotypiske holdninger, oppfatninger og atferd og ulik verdsetting av kvinner og menn, som er ansett som underliggende hovedårsakene til kjønnsbasert diskriminering, trakassering og vold.  Dersom hovedårsakene til diskriminering ikke adresseres, kan resultater utebli på tross av annet arbeid for å fremme likestilling.

Eksempelvis er det slik at mange arbeidsgivere tror at kvinner ikke ønsker forfremmelse på lik linje med menn etter endt foreldrepermisjon. En slik underliggende stereotyp forestilling vil kunne virke kontraproduktiv på faktiske tiltak for å få en jevnere kjønnsbalanse i en virksomhets ledergruppe, for eksempel en mentorordning spesifikt rettet inn mot kvinner. I stedet kan en risikere at stereotypiske oppfatninger av kvinner som hovedomsorgspersoner og menn som hovedforsørgere (i heterofile familier) blir utslagsgivende i forfremmelsesprosesser, og dermed vil kjønnsubalansen opprettholdes. 

Det trengs altså andre tiltak for å motvirke tradisjonelle kjønnsroller og stereotypier for å oppnå gode likestillingsresultater i arbeidslivet. Dette arbeidet bør norske myndigheter legge til rette for. Det bør derfor fremgå i Norges Beijing+20-rapportering at Likestillingsutvalget i NOU Struktur for likestilling 2011:18 og LDO i sin supplerende rapport til FNs kvinnekomité har foreslått at det å motvirke stereotypier bør inngå i likestillingslovens bestemmelse om aktivitetsplikt for offentlige myndigheter.

Kjønnsbasert vold

Selv om kjønnsbasert vold innebærer ulike kriminelle handlinger etter straffeloven, er kjønnsbasert vold ifølge KDK, også en form for diskriminering av kvinner. Dette forholdet reflekteres imidlertid ikke i gjeldende likestillingslov. Det er et paradoks etter ombudets syn, at en av de største og gjenstående likestillingsutfordringene i Norge ikke er eksplisitt omtalt og synlig i gjeldende lovverk.

Imidlertid har dagens likestillingslov diskriminering i personlige forhold som virkeområde. Med dette som virkeområde og offentlige myndigheters aktivitetsplikt tar likestillingsloven opp i seg prinsippet om behørig aktsomhetsstandard som er satt etter KDK (due diligence prinsippet - staten har også et ansvar for diskriminering som er foretatt ev en tredje part). Med andre ord kan norske myndigheter stilles til ansvar dersom ikke de foretar tilstrekkelige grep for å forebygge kjønnsbasert vold, gi ofre for kjønnsbasert vold forsvarlig beskyttelse og bistand og etterforske samtpåtale og dømme overgripere for denne formen for vold.

På denne bakgrunn bør det fremgå i Norges Beijing+20-rapportering at Likestillingsutvalget og LDO vil at myndighetenes plikt til å forebygge kjønnsbasert vold og trakassering tydeliggjøres i likestillingsloven. Likestillingsutvalget foreslo at det å motvirke kjønnsbasert vold skulle være en del av offentlige myndigheters aktivitetsplikt.  LDO støttet dette forslaget, men mener at uansett plassering i lovteksten, så er det viktigste at det fremgår i en eventuell ny lov eller gjeldende likestillingslov at kjønnsbasert vold er en form for diskriminering.

Sammenvevd diskriminering

Det bør også fremgå av rapporten at gjeldende likestillings- og diskrimineringsrett i Norge tar utgangspunkt i at mennesker blir diskriminert på grunnlag av et enkelt diskrimineringsgrunnlag, slik som blant annet kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne osv. Ombudet var positive til Diskrimineringslovutvalgets forslag, under visse forutsetninger, til at Norge får en enhetlig diskrimineringslovgivning for alle diskrimineringsgrunnlag.
Den nye regjeringen har gjenopptatt arbeidet med en felles lov. Som Likestillingsutvalget foreslo, håper LDO at et forbud mot sammensatt diskriminering tas inn i ny lov. Forslaget innebærer en tydeliggjøring og utvidelse av forbudet mot diskriminering, og er en lovendring ombudet har arbeidet for lenge. Dette vil anerkjenne at den diskriminering en person opplever, ofte kan være som følge av en sammensatt effekt av ulike forhold rundt en person. Det er derfor avgjørende med et lovverk som tar høyde for hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag samvirker.

1.2.1 Håndhevingsapparatet

I likhet med Likestillingsutvalget, mener Ombudet det er viktig at diskriminering koster for dem som utøver det.  Likestillings- og diskrimineringsnemnda bør ha kompetanse til å ilegge oppreisningsansvar ved brudd på diskrimineringslovgivningen. Ombudet mener at norske myndigheter må være tydelige på at diskriminering skal få konsekvenser for de som er ansvarlige.

Ifølge internasjonale forpliktelser på menneskerettighetsområdet, skal diskrimineringsvernet være effektivt i betydning av at erstatning skal ytes, og at oppreisningsbeløp skal ha en avskrekkende effekt. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvor effektivt diskrimineringsvernet er i praksis når antallet diskrimineringssaker for norske domstoler er svært lavt.

1.3 Positive utviklingstrekk

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets utkast til rapportering trekker frem at det har skjedd forbedringer på følgende områder:

• Antall kvinnelige studenter
• Høy sysselsetting både for kvinner og menn
• Kjønnsbalanse i styrer
• Mer likestilling i hjemmene

LDO støtter at dette er sentrale, positive utviklingstrekk i Norge. LDO vil gjerne at rapporten legger til at med hensyn til likestillingsresultater, så er det ikke slik at mål er oppnådd en gang for alle. Ombudet vil at rapporteringen synliggjør at selv om gode likestillingsresultater er oppnådd på enkelte områder, så er det ingen automatikk i at likestillingssituasjonen er konstant eller fortsetter å bedres,  dersom virkemidlene tas bort.

For eksempel vil Ombudet vise til regjeringens kutt i fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra 14 til 10 uker. I samarbeidsavtalen har også regjeringen varslet at de vil øke muligheten til å få unntak for uttak av fedrekvoten. Ombudet er redd for at dette er en svært uheldig utvikling med tanke på å nå målet om å bedre arbeidsdelingen mellom kvinner og menn og mulighetene for å balansere arbeid og familieliv for begge kjønn. Ombudet viser også til Danmark der fedrekvoten ble tatt bort− da tok fedre ut mindre foreldrepermisjon.

Begrunnelsen som gis for reduksjon i fedrekvoten er økt valgfrihet og at vi har kommet langt i likestilling. Samtidig anslås det at forslaget vil gi en kostnadsreduksjon på 35 millioner kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville bli tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mødre. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir dette mindre utgifter til staten. Når forslaget får full helårseffekt (2020) er det anslått å gi en årlig kostnadsreduksjon på mellom 130 og 160 mill. kroner. Det betyr at man regner med reduksjon av fedres uttak, men at likestilling må vike for fleksibilitet.

1.4 Hovedvirkemidler for å fremme kjønnslikestilling

LDO ser det som svært viktig at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet rapportere på at gode likestillingsresultater i Norge skyldes aktiv virkemiddelbruk.  Vi er så sosialisert i tradisjonelle kjønnsroller og så påvirket av strukturelle føringer for våre valg, at vi trenger et spekter av ulike virkemidler for å nå likestillingspolitiske mål slik som det også er oppstilt i Beijing-plattformen.

Av virkemidler forklarer BLD at likestillingsresultater skyldes det nære forholdet mellom velferds- og familiepolitikken og kjønnslikestillingspolitikken. Det oppgis at Norge har gratis høyere utdanning og velferdsordninger for studenter. Vi har en sterk og målrettet familiepolitikk gjennom lovverk, økonomiske insentiver og reguleringer for å støtte likestilling. Arbeidsmiljøloven, folketrygdloven og likestillingsloven har alle bestemmelser for å sikre arbeidstakere rett til å tilpasse arbeid til familieliv og omsorg.

Videre forklares de gode resultatene ved å trekke frem lovreguleringer for å oppnå kjønnsbalanse på ulike områder  som virkemidler for likestilling, deriblant representasjon i offentlige styrer, råd og valg, kommunelovens tilsvarende bestemmelser, fedrekvoten og lovkrav til kjønnsbalanse i selskapsstyrer.

Likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt nevnes også som virkemiddel. Den ble skjerpet i 2002, og flere aktører, inkludert Likestillingsutvalget og LDO, har bedt om en ytterligere skjerping. Ved å gjøre aktivitetspliktene mer konkrete vil de kan generere mer aktivt arbeid for å fremme likestilling, og dermed gi bedre resultater. Dette bør inntas i rapporteringen.

I tillegg ønsker Ombudet at rapporteringen viser til at blant annet følgende virkemidler som har blitt fremmet av ulike aktører i sivilt samfunn, LDO og av Likestillingsutvalget i NOU 2012:15 Politikk for likestilling:

• etablere en programsatsing for frie utdanningsvalg
• bruke likestillingsstipend og kjønnspoeng dersom det bygger ned barrierer og likestillingsmessige ulemper i yrkeslivet for det underrepresenterte kjønn
• etablere et stort program for forebygging av seksuell trakassering i skolen
• etablere et lavterskeltilbud til utsatte for seksuell trakassering 
• vedta et trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet med tilstrekkelige ressurser til samarbeidet
• tredele foreldrepermisjon slik at ordningen støtter opp om under et likestilt foreldreskap samtidig som kvinners reproduktive helse blir ivaretatt 
• gi fedre selvstendig rett for til foreldrepenger 
• innføre en minsteytelse for foreldrepenger på 2G 
• gi omsorgspenger ved nære pårørendes sykdom 
• lovfeste krav til 60-40 (og siden en 50-50) prosent kjønnsrepresentasjon på valglistene
• etablerer en nasjonal handlingsplan mot prostitusjon
• lovfeste tilbud om overgrepsmottak for å sikre et landsdekkende og enhetlig tilbud til ofre for seksuelle overgrep, både i et helseperspektiv og ut fra rettssikkerhetshensyn
• avsette tilstrekkelige og forutsigbare ressurser til tiltak mot vold mot kvinner generelt, og krisesentertilbudet spesielt
• styrke organisasjoner som jobber med kvinners og jenters rett til frihet fra vold 
• prioritere forebyggingstiltak som motvirker kjønnsstereotypier som er underliggende faktorer til diskriminering, trakassering og vold
• innføre obligatorisk opplæring for barn og unge om retten til frihet fra vold, likestilling mv.
• etablere en kvinnedrapskommisjon 
• moderere kravet om 3 års botid for selvstendig opphold for voldsutsatte  
• yte forsvarlig hjelp til ofre for menneskehandel uavhengig deres deltakelse i straffeprosesser, inkludert å gi ofre gi trygge botilbud 
• garantere voldutsatte kvinner og jenter profesjonell tolk i møte med helse- og rettsvesen 
• sikre at voldsutsatte funksjonshemmede kvinner møtes likeverdig i rettsapparatet 
• evaluere hvordan voldtektsbestemmelsen virker i praksis, tildele mer ressurser til etterforskning og innhenting av bevis, og heve kompetansen til dommere  på temaet vold mot kvinner og jenter − med spesielt fokus på å avlære skadelige kjønnsstereotypier
• gi fri rettshjelp i diskrimineringssaker for domstolene
• etablering av tilskuddsordning for rettighetsinformasjon
• sikre tilstrekkelige ressurser til forskning på likestillingsfeltet slik at likestillingspolitikk blir tilstrekkelig kunnskapsbasert, da dokumentasjon er viktig for å avdekke problemer og muliggjøre treffsikre tiltak (kunnskapshull blant annet avdekket i NOU 2012: 15 Politikk for likestilling).

1.5 Gjenstående utfordringer

BLD fremhever fire gjenstående hovedutfordringer i utkastet til rapporteringen:

• Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
• Høy andel deltid blant kvinner
• Lav sysselsetting blant kvinner med innvandrerbakgrunn
• Vold mot kvinner

LDO støtter at dette er gjenstående utfordringer i Norge, som blant annet er godt dokumentert i den offentlige utredningen Politikk for likestilling.

Ombudet er opptatt av at kjønnsbasert vold og trakassering som særlig rammer kvinner og jenter, har et potensial til å prioriteres opp politisk og økonomisk. Særlig alvorlig er det at nasjonale retningslinjer ikke alltid følges opp av ansvarlige aktører i praksis, for eksempel at familievoldskoordinatorene i politiet flere steder ikke arbeider med dette i 100 prosent stilling. Per mars 2013 går det flere saker i media der flere aktører mener at politiet ikke prioriterer vold mot kvinner og familievold. Staten er også i en dom fra tingretten dømt til å betale erstatning til en voldsutsatt kvinne og hennes barn fordi staten ikke gjorde nok for å beskytte henne mot overgrep. Ombudet ber ellers departementet om at alle anbefalingene til Norge fra FNs kvinnekomité (nr.24) omtales i denne rapporteringen.

Med hensyn til minoritetskvinners sysselsetting, er det viktig å fremme positive trender så vel som reelle barrierer. Ombudet er også særlig opptatt av at introduksjonsordningen skal virke optimalt for begge kjønns kvalifiseringsmuligheter til arbeidslivet.  Ombudet vil legge til at det er uheldig for kvinners deltidsarbeid at foreldre med eneomsorg, flesteparten kvinner, ikke lenger har fortrinnsrett ved tildeling av barnehageplasser i Oslo, landets største kommune. I forhold til det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet, vil ombudet påpeke at Norge har en stor gjenstående utfordring i å oppjustere lønnsnivået til tradisjonelle kvinnedominerte yrker relativt til tradisjonelle mannsdominerte yrker.  Dette vil både sikre likelønn og gjøre kvinnedominerte yrker mer attraktivt å velge for menn. Ombudet ber ellers departementet om at alle anbefalingene til Norge fra FNs kvinnekomité (nr.30) omtales i rapporteringen.

Ombudet mener at det også er flere andre store likestillingsutfordringer i Norge som må prioriteres for å skape likestilling mellom menn og kvinner på alle samfunnsområder:

• myten om at vi har oppnådd likestilling gir rom for kjønnsnøytrale tiltak i stedet for kjønnsspesifikke tiltak, og resultatet blir at kvinners og jenters generelle stilling i samfunnet ikke styrkes, og heller menn og gutter som representerer nye former for mannsroller for bedret sin posisjon
• den massive fremstillingen av kvinner og jenter som objekter og varer  i mediene kan lede til dårligere helse- og livskvalitet for mange, og mer voldelige former for diskriminering, inkludert mer kjønnsbasert vold og trakassering
• omfanget av jenters erfaringer med seksualisering/seksualisert trakassering er mye større enn antatt, og kjønnskulturer blant unge preges i veldig stor grad av kjønnsstereotypier og at disse i sin tur i stor grad er også er seksualiserte, noe som medfører at jenters rett til kroppsbeskyttelse er mindre reell enn gutters
• hatefulle ytringer rettet mot kvinner som deltar i den offentlige debatten er en stor likestillingsutfordring fordi det utgjør en trussel for kvinners ytringsfrihet
• voldsutsatte kvinner uten selvstendig opphold i Norge – for eksempel ofre for menneskehandel, aupairer, på familiegjenforening −ofte rammes av multippel og sammenvevd diskriminering som har svært alvorlige konsekvenser for deres muligheter, helse og liv.
• mangelen på kjønnslikestilling i tilskudd til idrett og kultur er ikke bare uheldig i seg selv, men også uheldig fordi kultur og idrett ofte har stor påvirkning på et samfunns kvinnesyn og holdninger til likestilling
• svekkelse av kvinners og jenters reproduktive og seksuelle helserettigheter, inkludert regjeringens forslag om reservasjonsmulighet for fastleger

LDO er opptatt av at likestillingsutfordringer som er særlig relevante for ungdom i størreg rad tas inn i rapporteringen, inkludert forskning om skjønnhetsidealers betydning for likestilling, helse og livskvalitet.

1.6 Ny utvikling i lovgivning og politikk

Ombudet er glad for at BLD rapporterer på at Norge har innført en bestemmelse i straffeloven som forbyr kjøp av seksuelle tjenester.  Hensikten med å vanskeliggjøre kjøp av seksuelle tjenester var blant annet å redusere menneskehandel til Norge som har prostitusjon til formål.

Etter ombudets syn bør denne rapporteringen til FN vise at mange i Norge ønsker et samfunn fritt for prostitusjon med utgangspunkt i et kjønnslikestillingsperspektiv. Kjøp av seksuelle tjenester kan sees som kvinnediskriminering. Svært mange kvinner og jenter med prostitusjonserfaring opplever diskriminering før de går inn i, når de er i, og etter de har vært i prostitusjon.

Sexkjøpsloven bryter også kraftig med forestillinger om menneskekroppen som en vare. Over tid vil en lov som forbyr handel i menneskekropper kunne føre til endringer særlig i menns holdninger og praksiser. Loven er også et symbolsk uttrykk for at vi ikke ønsker praksiser som i beste fall gir kvinner mulighet til «makt» gjennom underordning. Slike individuelle løsninger bidrar til å opprettholde mangel på likestilling.

1.7 Midler

Budsjettering for likestilling er et av flere virkemidler som tas i bruk for å sikre at all offentlig virksomheter integrerer hensyn til likestilling mellom menn og kvinner i alt sitt arbeid. BLD peker selv på i utkastet til sin rapport at det ikke foreligger en samlet oversikt over hvor mye midler de ulike departementene bruker i arbeidet for å fremme likestilling. Det vises til BLDs budsjett på familie, likestilling og ikke-diskriminering som har særlig relevans for kjønnslikestilling og det vises til folketrygdens ytelser. Ombudet mener at dette er en utilstrekkelig vurdering av om fellesskapets ressurser kommer menn og kvinner, gutter og jenter, til gode på like vilkår. 

Ifølge hovedbudsjettskrivet skal alle departementer innlemme kjønnsperspektiver der dette er relevant og hensiktsmessig. En evaluering gjort av Difi viser at det er store forskjeller mellom de ulike departementene. Også på lokalt og regionalt nivå, er tilsynelatende innsatsen med “å kjønne” budsjetter sporadisk, etter det Ombudet kjenner til. Tilstrekkelig ressursallokering er i tillegg til politisk vilje, den viktigste forutsetningen for kunne nå målene som Beijing-plattformen stiller.  Ombudet ber derfor om flere tiltak for å få til likestillingsbudsjettering i praksis på alle politiske nivåer, og at dette behovet synliggjøres i Norges rapportering på Beijing+20.

1.8 Dialog med sivilt samfunn

Det bør også fremgå av rapporten at mekanismene for å sikre sivilt samfunn en reell innflytelse på utforming, gjennomføring og evaluering av likestillingspolitikken er mangelfulle. Et tettere samarbeid mellom det sivile samfunn og myndighetene, samt en styrking av de statlige tilskuddene, vil til sammen fremme en likestillingspolitikk som i større grad gjenspeiler utfordringene folk opplever. 

Blant annet bør, som Likestillingsutvalget foreslo i Struktur for Likestilling, driftsstøtten til organisasjoner på kjønnslikestillingsfeltet økes.  Det er store forskjeller kvinneorganisasjoner og organisasjoner som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter imellom. Det er alvorlig dersom de mest marginale stemmene ikke kommer til uttrykk, spesielt i offentlige høringer. Det bør iverksettes tiltak for å tilrettelegge for like muligheter til samfunnspåvirkning organisasjonene imellom. Det er organisasjoner med stor andel majoritetskvinner og –menn som får flest midler. Små minoritetsorganisasjoner drevet av og for kvinner får lite midler til sammenlikning.

Ombudet er også opptatt av at det er en gjenstående utfordring at minoritetskvinneorganisasjoner ikke har samme påvirkningsmuligheter i store likestillingsspørsmål som går på tvers av etnisitet og andre ulikehetsskapende dimensjoner, men derimot oftest trekkes til rådslag i saker som kun omhandler minoritetsspørsmål.  

2. Fremdrift i gjennomføringen av de 12 prioriterte områdene i Beijing-plattformen siden 2009

Dersom BLD ønsker mer konkrete innspill fra LDO på de ulike områdene tar vi gjerne i mot forespørsler på dette.

3. Data og statistikk

LDO har ikke merknader til utvalget av data og indikatorer på det nåværende tidspunktet, men kommer gjerne tilbake med merknader dersom ønskelig.

Avsluttende kommentar

Norge har en viktig rolle å spille internasjonalt som pådriver for kjønnslikestilling. Det innebærer også åpenhet for kritiske innvendinger til de fem siste årenes likestillingspolitikk. Ombudet mener det internasjonale samarbeidet og rapporteringen på statenes gjennomføring av Beijing-plattformen, gir et svært godt rammeverk for internasjonal erfaringsutveksling om effektive likestillingstiltak.  Norge er ikke i mål og har mye å lære av andre lands likestillingsinnsatser.

Vennlig hilsen,

Guri Hestflått Gabrielsen, fungerende avdelingsleder. 

Lene Nilsen, seniorrådgiver.