Kjønn ikke vektlagt ved ansettelse av vedlikeholdsmedarbeider

Stillingene ble først utlyst internt i bedriften. Deretter ble stillingene utlyst eksternt. Ettersom kvinnen ikke var fast ansatt i bedriften kunne hun ikke søke den interne utlysningen. Hun var imidlertid en av søkerne da stillingene ble utlyst eksternt. I den interne utlysningen ble det annonsert etter ”kjøretøyreparatør”, videre var det ønskelig med personer med minst tre års relevant praksis. Den eksterne utlysningen etterspurte ”anleggsmaskinreparatører”. Det var ønskelig med personer med fagbrev og relevant praksis. Ingen krav til lengde på praksistid.

Kvinnen ble ikke innkalt til intervju i første omgang, men var inne til samtale etter påtrykk fra de tillitsvalgte i bedriften. Arbeidsgiver forklarte dette med at hun ikke fylte kravet til praksistid, samt at ”avdelingens ledelse hevder å ha kjent henne godt ut fra lengre tids samarbeid gjennom læringstid og etterfølgende vikariat i bedriften”.

Arbeidsgiver mente at de foretok en særskilt vurdering av kvinnen fordi de hadde god erfaring med henne, selv om hun ikke oppfylte praksiskravet. Det ble likevel lagt avgjørende vekt på avdelingens behov for personer med bred erfaring fra kjøretøysreparasjon. Derfor skal bedriften ha valgt to menn som oppfylte kravet til relevant fagbrev og kravet til minst tre års praksis.

Ombudet foretok en sammenligning av søkernes formelle kvalifikasjoner. Alle de tre kandidatene hadde fagbrev. Den ene mannen som ble ansatt hadde fagbrev fra to ulike områder. Fagforeningen mente at kvinnen var den eneste som hadde fagbrev som ble etterspurt i stillingsannonsen, der det ble søkt etter anleggsmaskinsreparatør. Arbeidsgiver påpekte at det ble søkt etter personer med ”fagbrev som anleggsmaskinsreparatør eller tilsvarende”.

Etter ombudets vurdering var det naturlig å ta utgangspunkt i den eksterne utlysningen når en skulle vurdere hvilke kvalifikasjoner som krevdes til stillingen. Den eksterne stillingsannonsen omhandler ”anleggsmaskinreparatører” og det ble ikke stilt krav til lengde på praksistid. Etter ombudets vurdering hadde kvinnen det mest relevante fagbrevet i forhold til utlysningen. Hun hadde de formelle kvalifikasjonene det fortrinnsvis ble spurt etter.

Hun hadde imidlertid kortere arbeidserfaring. Selv om den eksterne utlysningen ikke stilte krav til tre års praksis, er det ikke til hinder for at arbeidsgiver legger vekt på dette. Arbeidsgiver mente at det var behov for personer med bred erfaring fra kjøretøyreparasjon. Begge de to ansatte hadde god erfaring fra ulike verksteder. Ombudet hadde ingen forutsetninger for å overprøve arbeidsgivers vurdering av hvilke behov bedriften hadde og hvilken kompetanse som best fylte disse behovene. Ut ifra dette var det vanskelig for ombudet å konkludere med at kvinnen var bedre kvalifisert.

Ombudet ville imidlertid minne om at arbeidsgiver plikter å ”arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene”. En viktig del av likestillingsarbeidet vil være å tilstrebe en best mulig kjønnsbalansert virksomhet. Et aktuelt virkemiddel i mannsdominerte virksomheter er f. eks positiv særbehandling av kvinner på tilnærmet like vilkår, samt moderat kvotering.

Konklusjon

Arbeidsgiver hadde ikke handlet i strid med loven, det var ikke tillagt vekt på kjønn ved ansettelsen.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 06/66.
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 4, 2 ledd jf. § 3 jf. § 1 a.