Vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

En svensk mann henvendte seg til ombudet fordi han mente at Skandiabankens vilkår om norsk folkeregistrert bostedsadresse og varig norsk personnummer for å bli kunde var i strid med diskrimineringsloven § 4. Ombudet konkluderte med at banken ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4. Ombudets uttalelse ble ikke brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Mannen mente at utenlandske statsborgere med midlertidig personnummer i Norge stilles dårligere enn norske statsborgere, og at dette i praksis var en form for etnisk diskriminering. Skandiabanken stiller etter klagers mening unødvendige strenge krav til identifikasjon, strengere enn hva Kredittilsynet og hvitvaskingsloven krever.

Skandiabanken hevdet at deres vilkår var nøytrale og at vilkårene ikke rammes av diskrimineringslovens formål og dermed ikke rammes av forbudet. At bankens vilkår også utelukker svenske statsborgere taler for at banken handler konsekvent og ikke utestenger noen på grunn av etnisitet/statsborgerskap. Subsidiært mente banken at forskjellsbehandlingen hadde et saklig formål.  Skandiabankens hovedbegrunnelse for å kreve at nye kunder har norsk folkeregistrert bostedsadresse, var hensynet til sikker identifikasjon av kunden og alminnelig sikkerhet. Kravet om norsk personnummer var begrunnet i hensynet til etterlevelse av hvitvaskingsloven. Det følger av hvitvaskingsloven § 5 første ledd at banken må påse at nye kunder blir identifisert med gyldig legitimasjon. På grunn av bankens prinsipp om selvbetjening uten filial er det ikke mulig å identifisere personer ved personlig frammøte. Skandiabanken er en selvbetjent nettbank.

Ombudet uttalte at forskjellsbehandling på grunn av statsborgerskap eller norsk folkeregistrert adresse som utgangspunkt ikke er vernet av loven, jf. oppregningen i diskrimineringsloven § 4. Ombudet måtte likevel vurdere om vektlegging av kombinasjonen permanent norsk personnummer og folkeregistrert adresse kan innebære indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, avstamming eller nasjonal opprinnelse.

Ombudet uttalte at vilkårene i praksis vil ramme personer som har såkalt korttidsopphold i Norge, det vil si at de oppholder seg i Norge mindre enn seks måneder. Da blir man ikke bli registrert som bosatt i det sentrale folkeregisteret. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var det flest lønnstakere på korttidsopphold med bakgrunn fra andre nordiske land. Sterkest vekst var det blant personer med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa.

Ombudet la til grunn at bankens vilkår i utgangspunktet stilte krav om en viss tilknytning til Norge, men utelukket ikke at vilkårene kunne virke ekskluderende på grunnlag av nasjonal opprinnelse/etnisitet. Ombudet fant imidlertid ikke at det var nødvendig å ta stilling til spørsmålet da ombudet uansett kom til at bankens praksis ikke førte til at personene ble stilt særlig ufordelaktig.

For at en praksis utenfor arbeidsliv skal regnes som indirekte diskriminerende på grunn av etnisitet, er det et krav om at den stiller personer særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Det ombudet måtte ta stilling til, var graden av belastning for dem som rammes av bankens praksis. I tillegg måtte ombudet ta i betraktning hvor stort problem det ville være for Skandiabanken å endre på sine vilkår, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 96.

Ombudet fant at gruppen som utestenges fra å bli kunde i banken først og fremst har mindre tilknytning til Norge fordi de oppholder seg her i kortere tid enn seks måneder. Ombudet la videre til grunn at de fleste allerede har en konto i hjemlandet eller at de har anledning til å opprette konto i en norsk bank med kundemottak. Etter ombudets vurdering var den eventuelle økonomiske gevinsten man oppnår ved å benytte Skandiabanken uansett ikke så stor at personer som ikke har denne muligheten stilles særlig ufordelaktig sammenliknet med andre som får etablere et kundeforhold i banken. Ombudet fant at dersom banken ikke hadde mulighet til å kreve permanent norsk personnummer og folkeregistrert bostedsadresse, ville det føre til en total omlegging av virksomheten, noe som igjen ville kunne medføre reduserte fordeler for den totale kundegruppen.

Ombudet konkluderte på denne bakgrunn med at banken ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Saksnummer: 08/670
Diskrimineringsgrunnlag: etnisitet
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Ombudets uttalelse av 27. april 2009;

Les hele uttalelsen her (PDF).