En mann hevdet å være diskriminert i form av at det ved utstedelse av bank-ID og bankkort praktiseres en usaklig forskjellsbehandling av nordiske og ikke-nordiske statsborgere.

Ombudet kom fram til at det aktuelle diskrimineringsgrunnlag måtte være etnisitet, ikke statsborgerskap, jf. diskrimineringsloven § 4. Videre måtte det eventuelt dreie seg om indirekte diskriminering. Klager ble i denne saken ikke stilt særlig ufordelaktig på grunn av sin etnisitet, og ombudet konkluderte med at det ikke forelå diskriminering. Årsaken var at kundene har en mulighet til å få utstedt bankkort med bilde ved oppmøte på avdelingskontorene i Oslo eller Trondheim. Man har også muligheten til å velge en annen bank med filial for kundemottak.

Saksnr; 09/446
Lovanvendelse; Diskrimineringsloven § 4
Dato; 08.03.2010

Spørsmål om diskriminerende kundebehandling

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 19. Februar 2009 fra A.

A hevder at yA Bank og Forsikrings praksis for å få utstedt bank-ID og bankkort med bilde er i strid med diskrimineringsloven § 4 fordi den forskjellsbehandler nordiske og ikke-nordiske statsborgere.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at yA Bank ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven fordi praksisen ikke stiller ikke-nordiske statsborgere særlig ufordelaktig sammenlignet med andre, jf. diskrimineringsloven § 4 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra du mottar dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

yA Bank er en ren internettbank uten filialer. For å få utstedet bank-ID og bankkort med bilde, må kundene legitimere seg med gyldig pass. For kunder som har nordisk pass, er passet i seg selv tilstrekkelig legitimasjon/dokumentasjon. Kunder som ikke har nordisk pass, må i tillegg til passet, fremlegge dokumentasjon på oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Slik dokumentasjon fremgår av "stickers" som er limt inn i passet, vedlegg til passet i form av "EØS-kort" eller vedtak om oppholds- eller arbeidstillatelse.

yA Bank har utkontraktert legitimasjonskontrollen til Posten (Postens "PUM-tjeneste"). Postens PUM-tjeneste ivaretar på det nåværende tidspunkt ikke kopiering av den type tilleggsinformasjon som kreves fra en kunde med ikke-nordisk pass. Kunder med ikke-nordisk pass er derfor henvist til å møte opp i yA Banks avdelingskontor i Oslo eller Trondheim.

Partenes syn på saken
A:

A hevder at ordningen beskrevet ovenfor er i strid med diskrimineringsloven fordi den innebærer en usaklig forskjellsbehandling av nordiske og ikke-nordiske statsborgere.

A hevder legitimasjonskravene er strengere enn det som følger av hvitvaskingsregelverket, og at verken finansnæringen generelt eller yA Bank spesielt, kan operere med et regelverk som medfører diskriminering.

A mener også det er yA Banks plikt å innrette sin drift slik at utenlandske kunder ikke diskrimineres. Han mener yA Bank fraskriver seg ansvar ved å vise til at Posten ikke tilbyr å ta kopi av krevd tilleggsinformasjon. Han mener også at oppmøte på avdelingskontorene i Oslo eller Trondheim ikke er et alternativ, da dette er forbundet med utgifter på mellom 1000 og 3000 kr.  

yA Bank:

yA Bank avviser at praksisen er i strid med diskrimineringsloven.

Når det gjelder legitimasjonskravene, viser yA Bank til at de følger krav om tilleggsdokumentasjon for stadfesting av utenlandske personers identitet, oppholdstillatelse i Norge og bosted, som er utarbeidet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen. Kravene er utarbeidet med hjemmel i "Regler om utstedelse av Bankkort med bilde" og "Regler om Bank-ID". Reglene er en form for egenregulering, som gjelder en samlet finansbransje. Årsaken til at en samlet finansbransje krever pass i forbindelse med utstedelse av bank-ID, er at utsteder av bank-ID skal være helt sikre på at legitimasjonen er korrekt, da bank-ID kan benyttes som legitimasjon i forhold til andre banker og eksempelvis forskjellige offentlige tjenester. Pass anses som "bedre" legitimasjon enn førerkort og bankkort, da pass er meget vanskelig å forfalske grunnet høyt sikkerhetsnivå i det fysiske passet.

Følgende gjengis fra Kredittilsynets rundskriv 8/2009 — "Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering" pkt. 2.5.1 side 14:

"Begrepet "gyldig legitimasjon" er i utvikling, og opplistingen forsøker ikke å være uttømmende. Den endelige vurderingen hvorvidt legitimasjonen identifiserer kunden på en sikker måte må foretas av rapporteringspliktig.

Finansnæringen har innført et selvpålagt krav om at bare pass kan være grunnlag for å utstede bank-ID (bankkort med bilde eller elektronisk bank-ID). Bakgrunnen for dette kravet er økende misbruk og forfalskning av legitimasjonsdokumenter. Hvitvaskingsregelverket regulerer ikke utstedelse av bank-lD.

Kredittilsynet legger til grunn at andre typer legitimasjon enn pass også kan danne grunnlag for å etablere et kundeforhold som omfatter grunnleggende banktjenester. Kredittilsynet legger til grunn at begrepet grunnleggende banktjenester ikke omfatter utstedelse av bank-ID og tjenester som krever bank-ID."

Så lenge ikke-nordiske kunder har anledning til å legitimere seg i avdelingskontorene i Oslo eller Trondheim, kan ikke yA Bank se at praksisen er i strid med diskrimineringsloven.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. lovens § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon, jf. lovens annet ledd.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt over blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre, jf. lovens tredje ledd første punktum.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, ”hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering”, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Forskjellsbehandling på grunn av statsborgerskap er som utgangspunkt ikke forbudt etter diskrimineringsloven, jf. oppregningen av grunnlag i diskrimineringsloven § 4. Norsk statsborgerskap er heller ikke et vilkår for å etablere et kundeforhold i banken, ei heller et vilkår for å få utstedt bank-ID eller bankkort med bilde. Saken reiser derfor ikke spørsmål om direkte diskriminering.

Legitimasjonsvilkårene vil etter ombudets vurdering kunne reise spørsmål om indirekte forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonal opprinnelse/etnisitet. Det er imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet da ombudet uansett er kommet til at bankens praksis ikke fører til at personer blir stilt særlig ufordelaktig, jf. nedenfor. 

For at en praksis i forhold utenfor arbeidslivet skal være indirekte diskriminerende etter diskrimineringsloven kreves det at den stiller personer særlig ufordelaktig sammenlignet med andre. Det stilles altså krav om en kvalifisert dårligere behandling. Det er blant annet begrunnet i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 96 ut fra at:

”En lav terskel for å komme inn under handlingsbeskrivelsen for indirekte diskriminering, slik utvalget foreslår, vil kunne få uforutsette konsekvenser. Når loven omfatter et vidt spekter av områder kan det virke urimelig om nærmest enhver forskjell i bestemmelser, betingelser mv. skal innebære indirekte diskriminering.”

Det ombudet skal ta stilling til, er graden av belastning for dem som rammes av praksisen. I tillegg må det tas i betraktning hvor store problemer det vil være for yA Bank å endre praksisen, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 96.

Ombudet mener ikke-nordiske statsborgere har en teoretisk mulighet til å få utstedt bank-ID og bankkort med bilde hos yA Bank ved å møte opp på avdelingskontorene i Oslo eller Trondheim. Hvorvidt dette er et praktisk alternativ med tanke på eventuelle reiseutgifter er en annen sak. Uansett vil man ha mulighet for å få utstedt bank-ID og bankkort med bilde i en annen bank med filial for kundemottak, hvor kunden identifiseres ved personlig frammøte. Den eventuelle økonomiske gevinsten man oppnår ved å benytte seg av yA Bank contra en bank med filial kan uansett ikke sies å være så stor at personer som ikke får denne muligheten, stilles særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. 

Konklusjon

yA Banks praksis med å kreve gyldig pass for å få utstedt bank-ID og bankkort med bilde, er ikke i strid med diskrimineringsloven § 4.

***

Ombudet stiller seg imidlertid noe undrende til at Posten, hvor legitimasjons-kontrollen er utkontraktert, ikke kan innhente slik tilleggsdokumentasjon. Ombudet ber derfor om en tilbakemelding på hvorfor Posten ikke kan tilby denne tjenesten. Fristen for tilbakemelding er tre uker fra yA Bank mottar denne uttalelsen.