Døren inn til resepsjonsområdet var for tung for rullestolbrukere. Det var heller ikke låsbare skap i HC – garderoben.

Til tross for flere henvendelser fra ombudet dokumenterte ikke fritidsbadet at det ville være uforholdsmessig å utbedre badet. Ombudet konkluderte derfor med at fritidsbadet brøt plikten til universell utforming i DTL  § 9, ved ikke å utbedre fritidsbadet.

Saken ble videresendt til behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som traff vedtak i saken den 26. oktober 2011.

I nemndsmøtet la virksomheten frem nye planer om å innlemme fritidsbadet i et større badeanlegg, hvor byggearbeidene skulle begynne til våren. Nemnda kom derfor til at virksomheten ikke handler i strid med plikten til å sikre universell utforming.

Saksnummer: 09/139
Lov: Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven
Hele uttalelsen, datert 27. mai 2010:

Ombudets uttalelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 18. januar 2010.

A mener B (B) ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. A viser til at dør inn til resepsjon/billettskranke er for tung. Videre viser A til at handikapgarderoben i badet kun er tilgjengelig for en gruppe/familie av gangen fordi garderoben ikke har låsbare skap til oppbevaring av verdisaker.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at B i C bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt B mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder universell utforming av inngangen til fritidsbadet, samt utforming av handikapgarderobe i badet. B, populært kalt B ble bygget og startet i 2004.  E kommune stiller med fysioterapeut to timer i uken. Anlegget er da reservert for brukerne av fysioterapitjenesten.

Partenes syn på saken
A:

A hevder at inngangen til fritidsbadets resepsjon er utformet på en måte som gjør det vanskelig for personer med nedsatt bevegelsesevne å åpne den. Brukere av badet er avhengige av å kunne åpne denne døren for å betale, hente nøkkel til garderoben, samt få kontakt med de ansatte ved fritidsbadet. A viser til at etter Teknisk forskrift kan dørene ikke være tyngre å åpne enn 2 kg trykk.

Videre hevder A at handikapgarderoben i badet kun er tilgjengelig for en gruppe brukere av gangen fordi garderoben ikke har låsbare skap. Personer som er avhengig av handikapgarderobe risikerer dermed ikke å få bade når garderoben er opptatt. A viser til at garderoben alltid har vært opptatt når hun har villet bruke den. A viser til at låsbare skap i handikapgarderoben ville løst problemet da det da ville vært plass til flere besøkende i garderoben samtidig. A viser til at Atlanterhavsbadet i Kristiansund og Pirbadet i Trondheim har en ordning med låsbare skap.

B:

Daglig leder ved B, F har kun kommet med en meget kortfattet redegjørelse til ombudet. C viser til at alle er velkomne i badets åpningstider. Det vises til at badet har fulgt alle forskrifter for slike anlegg. C viser til at det er direkte adgang til badeanlegget fra fotocellestyrt dør. Kunden må ikke via resepsjonen for å få tilgang til selve badet.

F viser også til at det er egen lås på handikapgarderoben. Ledelsen ved badet ser ikke noe poeng med låsbare skap i selve garderoben. Ledelsen viser til at kapasiteten til garderoben er begrenset. Det er et lite basseng som ikke kan ha åpent for alle til enhver tid. Fritidsbadet viser til at anlegget er reservert for brukere av kommunens fysioterapitilbud to timer per uke.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene, pasientene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 13 fastslår at det i saker om diskriminering er delt bevisbyrde. Det betyr at dersom det er grunn til å tro at en virksomhet ikke er universelt utformet, må virksomheten sannsynliggjøre enten at kravet til universell utforming er oppfylt, eller at en eventuell utbedring vil være uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at B er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Fritidsbadet har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (kunder eller andre besøkende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service. Plikten omfatter tilgang til resepsjon og handikapgarderobe.

Er B universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om B tilfredsstiller kravet til universell utforming.

A har påpekt at B ikke er universelt utformet fordi døren inn til resepsjonen/billettskranken er for tung. Dette gjør den vanskelig å åpne for personer som sitter i rullestol og som ellers har nedsatt bevegelsesevne.

Etter § 9 andre ledd betyr universell utforming en inkluderende tilrettelegging av de fysiske forhold ved virksomheten, for å sikre flest mulig tilgang til virksomhetens tilbud. De fysiske forholdene skal tilrettelegges slik at det tas høyde for ulike brukerforutsetninger. Tilretteleggingen skal i utgangspunktet imøtekomme både fysiske og psykiske brukerforutsetninger, som bevegelseshemninger, sansetap og kognitive forutsetninger.
Hvordan de fysiske forhold ved den aktuelle virksomhet skal utformes for å sike tilgjengelighet for flest mulig må vurderes konkret.

En veiledning om hvilke løsninger som vil avhjelpe behovet for flest mulig er gitt i offentlige standarder. Standard Norge har utarbeidet retningslinjer for universell utforming av nye bygg. Diss retningslinjene er veiledende for hva som skal anses for universelt utformet etter diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 9.  I NS 11001-1 2009 punkt 7. 6 er det angitt at alle dører med manuell åpning skal kunne trekkes /skyves med en kraft på 20 N(tilsvarer 20kg) Døren skal være godkjent for automatiske åpne/lukkesystemer.

Ledelsen ved fritidsbadet har hevdet at alle forskrifter er fulgt, og at det er fotocelledør inn til selve fritidsbadet. A erkjenner at hovedinngangsdøren er fotocellestyrt. Denne døren er imidlertid ikke problemet. Det er døren inn til resepsjonen/billettskranken som er tyngre enn 20 kg, og er vanskelig for personer med nedsatt bevegelsesevne å åpne. Ledelsen har ikke kommentert A sine påstander om døren inn til resepsjonen, annet enn å vise til at kunden ikke må via resepsjon for å bade.

Ombudet understreker at selv om hovedinngangsdøren er fotocellestyrt, og en ikke må gjennom resepsjonen for å få tilgang til selve fritidsbadet, er en resepsjon i et offentlig bad en del av badets hovedløsning. Resepsjonen skal være tilgjengelig for alle brukere uavhengig av nedsatt funksjonsevne.
Ombudet har i flere brev bedt ledelsen ved fritidsbadet kommentere A påstand om at døren inn til resepsjonen er utilgjengelig. Siste purring fra ombudet til fritidsbadet ble sendt 21. januar 2010. Ledelsen ved fritidsbadet har unnlatt å svare på ombudets henvendelser siden 10. august 2009. I siste e-post fra ledelsen ble det vist til at ledelsen ikke kan kommentere brev fra A før ledelsen har fått svar fra departementet.

Det er uklart for ombudet hvilket departement ledelsen ved fritidsbadet her sikter til. Ledelsen har ikke lagt frem opplysninger som viser at A sine opplysninger om at tyngden på døren inn til resepsjonen ikke stemmer. Ombudet legger dermed til grunn at døren inn til resepsjonen er tyngre enn 20 kg. Det er heller ingenting i saken som tyder på at døren har automatisk døråpner.  Ombudet finner derfor at døren inn til badets resepsjon/billettskranke er utilgjengelig for rullestolbrukere/personer med nedsatt bevegelsesevne.

A har også vist til at mangel på låsbare skap gjør at kun en gruppe kunder kan bruke handikapgarderoben av gangen.

Ombudet ser at B har en handikapgarderobe til bruk for personer i rullestol. Det er imidlertid ikke låsbare skap i garderoben. Dette gjør det vanskelig for flere kunder som sitter i rullestol å benytte seg av garderoben samtidig. Kundene må gå fra verdisaker, klær og sko ulåst når andre kunder har tilgang til samme garderobe. Personer som sitter i rullstol er avhengige av å få bruke denne garderoben når de skal bade. Ledelsen ved B bad har ikke vist til andre forhold i saken enn at de ikke ser behovet for låsbare skap i garderoben når selve døren til garderoben kan låses.

Slik ombudet ser det, fører dagens løsning med kun en handikapgarderobe uten låsbare skap til at en rekke besøkende med nedsatt bevegelsesevne, som er avhengige av garderoben, ikke får bade. Uten låsbare skap, eller en annen ordning som gjør at flere grupper besøkende kan bruke garderoben samtidig, mener ombudet handikapgarderoben ikke er universelt utformet.

Ombudet finner at slik fritidsbadet er utformet i dag har personer med nedsatt funksjonsevne ikke samme tilgang til virksomheten som andre. Ombudet er på bakgrunn av det ovenstående kommet frem til at B ikke er universelt utformet i tråd med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven.

Ledelsen ved B bad har ikke anført at en utbedring av døren, eller installering av låsbare skap i gardroben innebærer en uforholdsmessig byrde. Da ledelsen ved badet ikke har anført dette, og heller ikke har svart på ombudets henvendelser siden august 2009 går ombudet ikke inn i vurderingen av om utbedring av badet vil innebære en uforholdsmessig byrde.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at B handler i strid med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd på grunn av manglende universell utforming av B bad.

***

Ombudets uttalelse er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre ledelsen ved B til å vurdere muligheten for å erstatte døren inn til resepsjonen/ billetskranken med en lettere dør, eventuelt en dør med automatisk åpner, samt å installere låsbare skap i handikapgarderoben.

Dersom B bad ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom B bad ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet imøteser ledelsen ved B bads tilbakemelding på om ledelsen vil rette seg etter ombudets uttalelse. Ombudet ber om at B i så fall angir hvilke tiltak som skal iverksettes, samt når de antar at tiltakene vil være gjennomført. Frist for tilbakemelding er 16. juli 2010.