Ved Husebybanen idrettsanlegg har tilskuere mulighet til å se på enkelte kamper.

Ved disse kampene åpnes innganger som har sluser, disse slusene er for smale til at en rullestol kan passere. Det finnes andre innganger ved anlegget hvor tilskuere i rullestol kan komme inn, men disse er låst. Ombudet konkluderte med at dette var i strid med kravet til universell utforming.

Saksnummer: 10/1533
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 19.11.2010:

Sakens bakgrunn
Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Saken gjelder universell utforming av Husebybanen idrettsanlegg. Anlegget ligger på kommunal grunn (Trondheim kommune), men Kolstad fotball er ansvarlig for driften av anlegget.

Partenes syn på saken

Klager hevder at det ikke tas hensyn til tilgjengelighet for rullestolsbrukere i forbindelse med fotballkamper på Husebybanen. Slusene som slipper folk inn til anlegget er for smale til at rullestoler kan passere. Det hevdes videre at det finnes to porter som kan benyttes av rullestolbrukere, men disse er låst med hengelås.

Trondheim kommune har redegjort for saken på vegne av Kolstad fotball.
Kommunen erkjenner at det finnes to porter til banen som begge normalt sett er låst. Disse portene er imidlertid åpne ved større arrangementer. Normalt er det ikke ønskelig at publikum skal være til stede på banen, men på utsiden av gjerdet. Publikum har derimot tilgang til den lille kunstgressbanen ved 5-er og 7-er kamper.

Kommunen anfører videre at det per i dag ikke finnes rutiner for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne skal få tilgang til banen, men det vil bli hengt opp en informasjonsplakat på utsiden av gjerdet. Denne plakaten vil henvise rullestolbrukere til å henvende seg til personalet i kiosken, som er åpen ved alle kamper, for å få tilgang til banen.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som er rettet mot allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens, her Trondheim kommunes, tilbud og fasiliteter. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne områder, innganger eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggjør at gjennomføringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Selv om det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe. Virksomheten må uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innenfor de rammer som ikke er uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

Trondheim kommune er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. I redegjørelsen vises det til at det er Kolstad fotball som er ansvarlig for driften av anlegget.

I henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd har private virksomheter som er rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Begrepet ”virksomhet rettet mot allmennheten” avgrenses i forarbeidene mot ”helt private vennegrupper og liknende” (Ot.prp. nr. 44, s. 143). Idrettslag er en virksomhet som retter seg mot allmennheten ved at enhver person mot betaling har mulighet til å melde seg inn. Idrettslaget kan dermed ikke sies å være av privat karakter. Kolstad fotball omfattes derfor av lovens krav til universell utforming, og har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Er Husebybanen universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om Husebybanen tilfredsstiller kravet til universell utforming. Det finnes to innganger til banen som også kan benyttes av rullestolbrukere, men disse portene er låst også i forbindelse med fotballkamper på den lille kunstgressbanen. Da slusene er for smale til at rullestolbrukere kan passere, vil de i praksis ikke ha tilgang til banen, dermed vil heller ikke Husebybanen være i tråd med kravet til universell utforming.

Kommunen viser videre til at det skal etableres en ordning for å sikre at rullestolbrukere får tilgang til anlegget. Det skal henges opp en plakat på utsiden av gjerdet med informasjon om hvor rullestolbrukere kan henvende seg for å få hjelp til å komme inn til banen. Ombudet har i sin tidligere praksis (for eksempel sak 09/376) lagt til grunn at ordninger hvor den enkelte må tilkalle og vente på assistanse for å få tilgang, ikke er å anse som universell utforming.

Vil universell utforming være uforholdsmessig byrdefullt?

Ombudet må deretter vurdere om det vil utgjøre en uforholdsmessig byrde for Trondheim kommune å sikre universell utforming av Husebybanen, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, annen setning. Det er Trondheim kommune, herunder Kolstad fotball, som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre idrettsanlegget universelt utformet.

Trondheim kommune har ikke redegjort for at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av Husebybanen. Kommunen viser kun til at det per i dag ikke er etablert rutiner for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får tilgang til banen.

Dette vil i stor grad også gjelde for en slik ordning, og ombudet mener at det i denne saken kan sikres universell utforming uten store inngrep eller kostnader. Kommunen viser i sin redegjørelse til at personalet i kiosken, som alltid er åpent under alle kamper, skal få nøkkel til portene slik at de på forespørsel kan slippe inn rullestolbrukere. Det kan for eksempel etableres rutiner for at personalet i kiosken låser opp den ene porten før kampen starter, og låser igjen etter kampens slutt, på denne måten vil også rullestolbrukere ha tilgang til banen på lik linje med alle andre.

På bakgrunn av dette finner ikke ombudet at det er sannsynliggjort at det vil utgjøre en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av inngangen til Husebybanen.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Trondheim kommune ved Kolstad fotball handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, på grunn av manglende universell utforming av Husebybanen idrettsanlegg.

* * *

Ombudet vil imidlertid presisere at uttalelsen ikke er et rettslig bindende pålegg, men ombudet oppfordrer Trondheim kommune til å sikre tilgjengelighet for alle til Husebybanen, som er et viktig kultur- og fritidstilbud. Ombudet ber om tilbakemelding på om Trondheim kommune vil rette seg etter ombudets uttalelse innen 10. desember 2010.

Ombudet kan også bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak.