Dermed kan de risikere å ikke få betalt og bli bøtelagt.

I Vegdirektoratets håndbok 278 anbefales det en maksimal høyde på 120 centimeter til betjeningspanelet. De påklagede automatene har en høyde på 140 centimeter.

Det er en kostbar prosess å bytte ut samtlige automater. Imidlertid vil en høydeforskjell på 20 centimeter kunne kompenseres ved å bygge opp en platting foran automaten. Dette vil ikke innebære en uforholdsmessig byrde for økonomien, da utskiftning av automatene strengt tatt ikke vil være nødvendig.

Saken ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda omgjorde ombudets uttalelse og konkluderte med at Europark ikke brøt plikten til universell utforming. Nemndas referanse er 30/2010.

Sak: 09/588
Lovanvendelse: DTL § 9

Universell utforming av parkeringsautomater

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Thomas Henden av 6. mars 2010.

Henden mener at Europark ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi Europark benytter parkeringsautomater som gjør at rullestolsbrukere ikke rekker opp for å betale.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Europark bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens parkeringsautomater, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt partene mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

På Østlandssendingen den 6. mars 2009 var det et innslag om at Europark benytter en type parkeringsautomat som gjør at rullestolsbrukere ikke rekker opp. En rullestolsbruker som parkerte på den omtalte parkeringsplassen i Askim, fikk ikke betalt og ble dermed ilagt bot.

Den aktuelle parkeringsautomaten er av merket Cale MP104, og benyttes av mange kommunale og private parkeringsoperatører i Norge.

Partenes syn på saken

Thomas Henden:

Thomas Henden hevder at Europarks parkeringsautomater er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, da rullestolsbrukere ikke når opp for å kunne betale.

Europark:

Norges Parkeringsforening, Norpark, har redegjort for saken på vegne av deres medlem Europark. Norpark viser i sin redegjørelse til at de har nærmere 80 medlemmer landet rundt som benytter disse automatene, og et pålegg om ombygging eller utskiftning kan således ha betydelige implikasjoner.

Norpark viser til at Samferdselsdepartementet i disse dager jobber med en ny parkeringsforskrift som skal samordne offentlig og privat avgiftsparkering, utfallet av dette arbeidet vil ha betydning for denne saken.

Parkeringsautomatene er i følge Norpark tilpasset en europeisk standard og betjeningspanelet sitter i 140 centimeter høyde. Norpark anfører at det finnes om lag 5000 betalingsautomater i Norge, hvor hver automat koster om lag 60.000 kroner.

I redegjørelsen vises det også til at Vegdirektoratet har hatt på høring utkast til håndbok 278: Veileder i universell utforming, hvor det er angitt fremtidige funksjonskrav for parkeringsautomater. Norpark anfører at de fleste av deres automater oppfyller kravet i denne veilederen om plass på 180 x 140 centimeter foran automaten, men dette vil bli gjennomgått. Videre anføres det at det er mulig å betjene disse automatene dersom rullestolen plasseres med siden mot automaten.

Norpark viser til at det ikke finnes noen regler for når det skal betales for parkering. Betaling på privatregulerte plasser baseres på avtale mellom fører av kjøretøy og grunneier eller parkeringsselskap. Derfor er det eier av plassen som bestemmer om det skal være betalingsplikt for forflytningshemmede eller ikke.

Norpark viser videre til at det i forbindelse med ny standard for betaling med chip og pin, vil bli aktuelt å bytte en rekke automater. Deres europeiske organisasjon, European Parking Association, har opprettet en arbeidsgruppe som er i dialog med EU og vurderer flere praktiske sider ved eventuelle nye automater.

For utskiftning av samtlige automater vil det for Europarks del innebære en kostnad på om lag 30 millioner kroner. Norpark mener at et mer aktuelt spørsmål vil være å innføre avgiftsfritak, noe som ikke nødvendigvis vil bety at Europark belastes økonomisk. Derfor anfører Norpark at de ikke finner grunn til å vedlegge Europarks årsregnskap, da dette må anses uten interesse. Alternativt foreslår Norpark å innføre en plikt for funksjonshemmede å benytte betalingsordning ved bruk av mobiltelefon gjennom et system Easy Park AS har utviklet. Norpark mener at de ikke kan se at en slik ordning vil bryte reglene om plikt til å sikre tilgjengelighet for funksjonshemmede.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller særløsninger for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det regnes ikke som diskriminering dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming, jf. § 9 femte ledd.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Europark er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Samferdselsdepartementet har igangsatt arbeidet med å etablere forskrifter som blant annet skal inneholde regler for universell utforming av parkeringsanlegg. Per i dag foreligger det ikke forskrifter om innholdet i plikten til universell utforming av parkeringsanlegg, herunder parkeringsautomater.

Er Europarks automater universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om parkeringsautomatene til Europark tilfredsstiller kravet til universell utforming, særlig med henblikk på personer med nedsatt bevegelsesevne.

Norpark viser til at deres automater oppfyller kravene i henhold til standarden NO EN 12414 Road Equipment Ticket Machines. Så langt ombudet kan se så er denne standarden fra 1999, den er med andre ord mye eldre enn diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dermed vil ikke en slik standard innholde relevante og dagsaktuelle retningslinjer for universell utforming.

Videre viser Norpark til Vegdirektoratets veileder, Håndbok 278, og påpeker at de fleste av Europarks automater tilfredsstiller kravet til 180 x 140 centimeter åpen plass foran automaten. Ombudet kan imidlertid ikke se at Norpark har kommentert at det i samme veileder anbefales at betjeningspanel og visuell informasjon bør være i høyde 80-120 centimeter. Betjeningspanelet på Europarks automater har en høyde på 140 centimeter.

Betjeningspanelet på Europarks automater er 20 centimeter høyere enn det maksimalt anbefales. På bakgrunn av dette mener ombudet at disse parkeringsautomatene ikke er universelt utformet.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må derfor vurdere om Norpark har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av deres parkeringsautomater. Det er Norpark som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre automatene universelt utformet.

Ombudet må her konkret veie den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører for Europark.

Innledningsvis finner ombudet grunn til å påpeke at loven stiller krav til universell utforming av hovedløsningen. Det vil si at hovedløsningen, her parkeringsautomat, skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Egne særløsninger, som eksempel betaling ved bruk av mobiltelefon, vil ikke kunne anses som universell utforming. Mange har fremdeles ikke mobiltelefon, eller det kan være at man har glemt mobiltelefonen hjemme, ikke har dekning i lukkede parkeringsanlegg, osv.

Norpark anfører at det for Europark sin del vil innebære en kostnad på om lag 30 millioner kroner å bytte ut samtlige automater. Europark har mange parkeringsplasser, og det er tenkelig at kostnaden fordelt på den enkelte parkeringsplass ikke blir så stor. Kostnaden vil også kunne pulveriseres gjennom en økning av parkeringsavgiften. Norpark viser til at det på grunn av en ny standard for betaling med chip og pin, kan bli aktuelt å bytte ut en rekke automater. Ombudet mener at det må være mulig å ivareta hensynet til universell utforming når automatene skal byttes ut, uten at dette nødvendigvis innebærer større kostnader.

I denne saken har Norpark anført at Europarks årsregnskap er uten interesse for ombudet, og ikke vedlagt denne. Dermed er det vanskelig å si om en utgift på 30 millioner kroner vil være en uforholdsmessig kostnad i dette tilfellet.

I vurderingen av om det er uforholdsmessig å kreve universell utforming skal det ikke utelukkende legges vekt på kostnadene ved tilretteleggingen, men også på blant annet tilretteleggingens effekt, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne. Loven skal også bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer. Parkeringsplasser med betalingsautomater som ikke kan betjenes av personer i rullestol, og faren for å bli bøtelagt, vil medføre en begrensning av bevegelsesfriheten. Personer med nedsatt bevegelsesevne vil måtte kjøre rundt til de finner en parkeringsautomat som de kan betjene, og dermed kanskje bli nødt til å parkere lengre bort fra det stedet de skal til. Tilrettelegging av parkeringsautomater vil ha stor effekt i form av at også personer i rullestol vil få større bevegelsesfrihet, ved fritt å kunne velge en parkeringsplass som både er tilgjengelig og i umiddelbar nærhet.

Slik det fremgår av sakens bakgrunn, så er det høyden på betjeningspanelet på parkeringsautomatene som er avgjørende for om de er universelt utformet, særlig med henblikk på rullestolsbrukere. Automatene til Europark har en høyde på 140 centimeter. I Vegdirektoratets Håndbok 278 anbefales det en maksimal høyde på 120 centimeter, dette utgjør en forskjell på 20 centimeter. Norpark har i sin redegjørelse anført at de fleste av deres automater har plass på 140 x 180 centimeter foran automaten. Dermed vil det ikke være nødvendig å bytte ut samtlige automater. Manglende tilgjengelighet vil kunne avhjelpes ved å bygge opp, mure eller asfaltere, et platå med 20 centimeter høyde foran automatene. Dette vil være tidsbesparende, fremfor å skifte ut automater, og heller ikke innebære en uforholdsmessig kostnad for virksomheten.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Europark handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, da deres parkeringsautomater ikke er universelt utformet.

Dersom Europark ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Europark ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet ber om Europark sin tilbakemelding på om de vil rette seg etter ombudets uttalelse, hvilke tiltak som skal iverksettes, samt når de antar at tiltakene vil være gjennomført. Frist for tilbakemelding er 23. juli 2010.